The Only Constant companion

Music has been my only constant,
the one thing that never packed its bags
or learned how to leave.
While people shifted like seasons
and the world kept shedding its skin,
music stayed,
steady as breath, loyal as time.

It was my first companion,
before I learned the language of trust,
before I knew how to name my fears.
It understood me in ways
I still don’t understand myself,
heard the thoughts I never dared to speak,
and answered them with melody.

When everything else felt unstable,
music became my ground,
the floor beneath shaking feet,
the hand reaching for mine
when there was no one else to believe in.
It never asked me to be whole.
It loved me anyway.

Music has been endlessly faithful,
pouring out love without limits,
painting my days in color
when the world felt gray.
It gave me joy when I forgot
how joy was supposed to feel,
magic when I stopped believing in it.

It has been my happiness,
my medicine,
my safe place wrapped in sound.
My sun when the light disappeared,
my oxygen when the air felt too thin
to keep breathing.

The world passes,
faces fade, promises soften,
time keeps moving on.
But music remains.
Since my first day,
it has been my world,
my best friend,
the rhythm that keeps my heart alive.

The Soul of the Panda

I Am the Soul of the Panda

I am love.
I am wisdom.
I am the pulse of quiet determination
wrapped in a coat of calm discipline.
Kindness drips from my movements,
abundance hums in my breath.
I am the soul that learns
that pleasure and peace are not opposites,
they’re dance partners.

I am sensitive, yes.
Emotional...
sometimes too much for this loud world.
But I flow easy,
I open soft.
People say I’m approachable,
but they don’t always see
how much I feel before I speak.

I’ve known the end of worry.
I’ve stood at the edge of my own noise
and chose silence instead.
That was the beginning of my spiritual growth...
learning that power doesn’t always roar.
Sometimes it breathes.

The panda lives in me.
Tranquil strength.
Determination that doesn’t need to prove itself.
I seek comfort, yes...
soft blankets, steady hearts, familiar spaces...
but not because I’m weak.
Because I know peace is a power
this world forgets how to hold.

I walk between light and shadow.
Black and white, yin and yang,
both sides of me singing in the same key.
I don’t rush.
I don’t chase chaos.
I just… breathe through it.

I am humble.
I am calm.
I am the one who sits in stillness
while the world spins itself dizzy.
Introvert soul...
but not detached.
Just deeply, quietly aware.

I feel everything.
The room, the noise, the mood...
All of the unspoken things.
My soul listens louder than my mouth ever could.
And when it’s too much,
I return to myself,
grounded, gentle, whole.

Because I am balance.
I am the soul of the panda.
And I’ve learned that true power
isn’t about control...
it’s about peace.
Harmony.
Love. 

- ML - 

Enda et kor crusie

"Norges Korforbund Hordaland kan igjen tilby korcruise, og du er invitert!...."

Holdt på å si, så lyder de deilige ordene fra mailen jeg idag fikk. 

Og for å si det sånn, den mailen lyste opp hele mitt liv. Hele mitt sinn. 

Og JA, JA JA, jeg vil, jeg skal, jeg må 🫧🌿✨🌸🫂💛❤️🍁👏🥳 

Jeg elsker mitt herlige korcruise. Jeg ELSKER den boblen hvor jeg kan være med likesinnede og leve, oppleve, være meg og ikke minst lære av folk som jeg ser opp til, skape minner, nyte deeeeilig kor musikk atter en gang ❤️🥳 

Jeg har kor cruise mappen klar allerede 🥳 

Kan ikke vente ❤️❤️❤️

- Merry L - 

I Long

I long for the forest,

Where the path glides softly between the trees... 

Where the earth greets my feet, and my soul answers back.

And where the ever so loving scent of nature carries me to another world.

I long for the beach,

Where the sea whispers its restless enchantment...

And each wave washes away the weight of yesterday.

I long for the mountain,

where the wind becomes my guide,

and I rise above it all like a Phoenix... 

untouchable, unbroken.

I long to stand at the cliff of my dreams,

high above the ocean... 

Where waves crash with timeless power

against the rock they’ve sculpted into perfection.

There, the wind threads through my hair,

the breath of tomorrow grazes my skin,

and the sun of today wraps me in its warm embrace... 

So that I may feel... 

So that I may breathe. 

-Merry -

24/09-25

Hjartefred

Å finne fred... Å finne fred i hjertet... Å finne sjelefred. Ja, dette er godt alle tider, men spesielt nå hadde dette vært veldig godt.

Hadde jeg kunnet, så hadde jeg reist bort imorgen og hørt på et kor som jeg virkelig finner både hjertefred og sjelefred på deres konserter. 

Jeg trodde det ville være umulig for meg å komme meg dit, så jeg gjorde ikke det jeg kunne for å få det med meg. 

Og så lærer jeg at jeg kunne fint ha kommet meg dit. Måtte bare ha kjøpt billett til konserten. Tenk for en opplevelse. Tenk så mye jeg hadde hatt godt av det nå. Spesielt nå. 

Å bare være i livet, skru av telefonen (ja for utenom at jeg ville tatt bilder) 

Men ja, sjansen byr seg kanskje igjen en annen gang *sukk*

A Whole New World

Today I am feeling the lyrics of Aladdins "A Whole New World" a little deeply. 

I can show you the world

Shining, shimmering, splendid

Tell me, Princess

Now, when did you last let your heart decide?

I can open your eyes

Take you wonder by wonder

Over, sideways and under

On a magic carpet ride 

They speak to my heart in ways I can't Even begin to describe.

Like.... When did you last let YOUR HEART decide ❤️

And the part about opening your eyes, showing you that there is so much More out there, so much More to see, so much More to experience, so much More joy to gather.so much More LIVING to do...

✨ No one to tell us no, or where to go

Or say we're only dreaming ✨

These words too 🥲🥲✨💛

When you are used to the opposite, they feel like a warm hug in the rain 💛💛

A shelter in the storm 💛 

✨ I'm like a shooting star, I've come so far

I can't go back to where I used to be ✨ 

These lines too 💛🥲💪 I see myself in them. I know my journey is far from over, but I have really come So So Far from where I used to be

Disney really is full of Magic,

And so are all of you 💛💛

I hope you all see the beauty in yourselves the way I see it in you 💛 

You are all

 SHINING ✨ SHIMMERING ✨ SPLENDID ✨ 

Just some words I felt like sharing ❤️

I feel it...

Have you ever heard the phrase

Some people feel the rain,

While others just get wet.... 

The same goes with music ❤️

Some people really feel the music, every color of it, every emotions, every depth. Every key, every note, being another button in your body, heart and soul being pushed. Being massaged. Being stimulated in a deeper way. So it also feels a lot More intimate too. 

.... And yes, others just hear the music as background noise as they rush through life. 

Oh boy, they are really missing out a lot. 

When a Song Find You

There are moments when a simple melody can wrap around the pieces of you that felt unseen.

It wasn’t dramatic. Not loud. Just… quiet magic.

A song I mentioned... almost shyly... found its way into the room. Played by someone who may or may not have realized how much it meant to me. But something about the way he smiled, the tone of his voice… there was love in it. Not the romantic kind, maybe. But something genuine. Kindness. Warmth. Presence.

And in that moment, I felt it... That I mattered. That I was seen.

Not because I shouted loudest or gave the most. Not because I asked for attention.

But because something I said, something I am, stayed with someone long enough to be reflected back in music.

And maybe it was just a coincidence. Maybe it meant nothing.

But to me?

It meant everything.

Especially on a day when I felt invisible and not important.

Especially when the ache in my body mirrored the ache in my soul.

Especially when I needed to be reminded that I’m more than background noise.

Music does that sometimes.

People do that too, even when they don’t realize it... 

So here’s to the quiet gestures.

To the unexpected songs.

To the ones who make us feel a little more real in this noisy world. To the ones that lift you up. 

Even if just for a moment... 

The Waiting room...

Some words I wrote down in a time I had with lots of despair, lots of darkness...  

In Norwegian

Evighetens dystre venterom, mens Skyggene pulserer, vandrer hvileløst forbi. Et glimt av håp i form av et lys, en berøring, et blikk, en klem. Som å kaste farger fra et palett til et ellers så sort hvitt, grått og fargeløst bilde. Jeg venter. Jeg klamrer meg fast og venter. Venter på mirakelet. Venter på gløden.

In English 

The gloomy waiting room of eternity, while the Shadows pulsate, wander restlessly past. A glimmer of hope in the form of a light, a touch, a look, a hug. Like throwing colors from a palette onto an otherwise black white, gray and colorless picture. I wait. I cling and wait. Waiting for the miracle. Waiting for the glow.

Know it alls

Have you ever come across a "know it all" person?

Someone that see the cover, judge you for what they see, for what you look like.... Without Even knowing you at all. They never even seem to give the interior a chance.


Like... I met this woman on one of my walks with Luna the other day, and she looked at me, looked at my dog, stopped me to talk serious business with me.

About how many walks my dog needs.
About how active her breed is.
About how happy she would be if she were to be allowed to run free.

As if I did not already know all of this 🙄🙄
And clearly, or at least the way I felt it...

YES, I look like a god damn ELEPHANT or a FAT HIPPO.... so my theory is that this woman clearly judged the book by it's cover. As in... She saw my well built, curvy, sexy body, she probably made up her own opinion in her mind that I am not active, I don't work out, I'm not fit enough to provide a good life for my dog.

I don't know... Maybe it was several reasons to why she stopped me. Maybe it was because she thought my dog seemed wild or full of adhd energy.

For such a know it all, she failed to notice that the reason my dog was so excited at that very moment she stopped us, was because we walked pass a farm full of animals that Luna find insanely interesting. Including birds. She is a BIRDDOG, and that is in her instinct. She is very well behave and Walk nicely everywhere else, but that farm is a place where we train often on walking pass that farm, which were exactly what we were doing then.

Anyway... She ended up losing her words when she claimed my dog was a pupoy, right? To which I told her No, she is actually 6 years old.

And we eventually walked away, shaking her energy off our shoulders.

Yes, my dog is an active sig that probably has a few gears in her body that many other dogs don't have.

But she har never, not Even once, complained. She has always been happy No matter what we do, as Long as we do it together.

Only time she would complain is when she is not part of the family fun. As Long as she gets to have fun with me, her sass-level is well managed. Oh, and as Long as it don't rain 😅😅

A picture of my beauty sassy Queen ❤️❤️

Livets åpenbaringer

Skrevet tirsdag 27 mai

 Idag var jeg på sangtime for første gang siden sikkert februar? Og jeg elsket det, samtidig som jeg også oppdaget noe, ble bevisst på noe.

Slike en til en timer med en som kan lære deg, er veldig, veldig givende, veldig nyttig, veldig lærerikt, men også en litt sånn "push deg selv utenfor komfortsonen" type ting, hvis du skjønner hva jeg mener. Å gi seg selv en boost, mer tro på seg selv, og konstruktiv kritikk fra en som lytter og hjelper.

Og jeg innså at jeg tør ting der, I en en til en setting, som jeg ikke engang tør å gjøre i mitt kor. Det ønsker jeg å endre. Jeg ønsker å tørre å gjøre de samme tingene på en kor øving også. Å tørre å synge ut. Tørre å ha en stemme. Tørre å være noen. Å være til. Å være meg. Og ikke la meg selv kue av andre.


Slike en til en settinger, hvor jeg får muligheten til å virkelig lære av kloke, vise mennesker som har årevis med kunnskap og erfaring å vise til, det er så givende. Det styrker meg, hjelper meg å tørre å komme mer og mer ut av mitt skall. Og jeg kunne absolutt tenkt meg å lære av mange flere sånne, suge til meg kunnskap både fra her og der.



Jeg er flink til å lese mennesker generelt. Jeg merker veldig godt hvis noen i rommet tenker at noe ikke høres bra ut, og hver gang det skjer, så føler jeg ALLTID at det er meg de hører, at det er jeg som gjør feil eller ikke høres bra ut.

Men det er forskjell. Noen velger å rette på feil på en mer... Hva kan jeg si? Lite avslørende side? En måte som vil rette på feilen de hører, uten å peke ut at noen er skyldig eller at noen er dårligere enn andre osv.

Mens med andre føler jeg at de tar det opp med den det gjelder mer eller mindre foran alle andre, eller sender ut passiv aggressiv energi som alle føler. I hvert fall den det gjelder...

Jeg tåler å høre hva jeg gjør galt, eller enda bedre: Hva jeg kan gjøre bedre. Men jeg liker nok best å få høre sånt på tomannshånd, istedet for å høre det og føle det foran alle andre. Det krymper meg, og jeg tør mindre.

Jeg innså litt idag hvor mye. Jeg innså hvor deilig det var å stå der med min sanglærer og tørre å synge ut, slik jeg ikke tør ellers. Bare når jeg er alene.

Og å høre dem fortelle meg at der var ingen grunn til at jeg skulle la være å gjøre det samme på kor øving, som jeg turte å gjøre der, fordi jeg gjorde ingenting galt. 

Og jeg skal prøve. 

Jeg skal prøve å tørre. 

Og ikke slippe mine tvil til. 

Ikke la andre få meg til å tvile på meg selv. 

- Merry - 

Nyutvikling eller er vi på villspor?

 I nåtidens moderne verden.... Så er det veldig lett å bli revet med. Miste hodet om så bare bittelitt, I allverdens duppeditter, gadgets og annet. Ai. Chatgpt... Mennesker slutter å bruke tid på å tenke selv, og tyr til disse kunstige medier for hjelp. 

Idag overlater mennesker i betalte jobber det til ai og chatgpt med å skrive artikkelen sin. Folk lager musikk ved hjelp av kunstig intelligens. Invitasjoner til sosialt samvær. Istedetfor å bruke egne ord til å skrive en selv. Eller overlate det til en kunstig intelligens å skrive en bok. 

Ja, faktisk, noen erstatter også en god prat med et ekte menneske, en mulig ekte og god venn, til fordel for å prate med en såkalt kunstig intelligens. 

For meg, så blir dette feil. Det blir ikke rettferdig mot alskens forfattere, kunstnere eller artister som prøver å lykkes med sine bøker, musikk og annet. De legger så mye arbeid, blod, svette og tårer. For ikke å snakke om timer.... Og møter nå nåtidens største konkurrent. En kunstig intelligens... 

Jeg føler det fjerner ganske mye personlig relasjon og særtrekk fra invitasjoner og annet, når folk ikke skriver det selv. Ikke bruker egne ord. Ikke orker å vise av seg selv i det de skriver, eller i det hele tatt orke å gjøre innsatsen selv for den eller de man skriver til. 

Eller hva? 

Bare noen tanker jeg ville dele. 

- Merry - 

Ro i sjelen

Jeg befant meg i Oslo, i en fin og avslappende air bnb litt utenfor sentrum. Noen andres hjem som de så fint hadde lånt til oss.

Vi gjorde oss klar til dåp, med etterfølgende bursdagsfest for min fantastiske svigerinne fra nabolandet.

Vi bodde 5 kvinner under samme tak... 5 veldig forskjellige kvinner også. Alle også med veldig sterke meninger til tider. Og ja, innimellom så kan det bli litt mye.

Når tankene da kommer... Så kan man fort reflektere over så mange ting. Ting som gjør vondt å tenke på. Ting som er litt stressende. Tanker om at en ikke er god nok. Tanker om at man bare trenger et lite øyeblikk for seg selv. Til å puste. Og tenke. Senke pulsen litt. Starte seg selv på nytt.
For å få ny energi til å takle alt.

Så der satt jeg da, på min seng, og med lukket dør for å stenge alt annet ute. Jeg plugget i hodetelefonene mine til telefonen, og jeg gikk på en av YouTube spillelistene mine, som jeg har... Og jeg valgte en av mange favoritter med OBK. OBK tenker kanskje du, hvem er det?

Vel, det er Ole Bull Kammerkor det, som jeg har vært så heldig å få høre synge ved to anledninger. Og jeg må vel få si at jeg er solgt.

Så ja, der satt jeg da... Og setter på en sang som het Hatid fer ad hôndur... Noe... Det høres islandsk ut.

Uansett, sangen er så vakker og så avslappende å høre på, at... Innimellom så bare må jeg lukke øynene og sette denne på. Enten denne eller deres versjon av Solbønn, hvor det også spilles Cello, som er sååå stemningsfullt og vakkert. Åh, som jeg håper å få høre disse sanger live en gang.

Dette er en av min favoritter ❤️




Jeg sitter der på senga, med lukkede øyne. Det kan ikke forklares med ord. Selv om det sies at jeg er ganske god med ord. Men... Noe skjer. Med meg. Det trykkes på alle mine punkter. Det masserer min sjel. Slik at alt det vonde bare.... Fordamper. Sildrer i en rolig bekk og blir borte. Erstattes med energi. Positiv energi. Lys. Håp.

Og pulsen min roer seg ned. Eller... Ville du trodd det om jeg sa at den roet seg og ble villere, på en og samme tid? Jeg blir igjen avslappet. Jeg kjenner på glede. Ekstase. Boblende deilig eufori. Jeg vil bare smile. Og le. Og danse av glede. 

Ja... Og slik gjør jeg flere ganger. Når jeg trenger det. Når jeg trenger en time out. I en annen verden. En verden jeg føler alle andre ikke forstår. Fordi jeg føler meg alene og utenfor... Så disse tankene om denne musikken... Det er skummelt å vise denne lidenskapen for folk... For stort sett når jeg blir tatt i å høre på dette, så ser folk rart på meg og tror at "Jadda, nå har ho klikka".

Men jeg finner sånn ro i denne musikken. Ja, faktisk så mye at i går kveld når jeg ikke fikk sove fordi jeg hadde angst og hjertebank og fikk ikke til å roe meg ned, fordi deler av min hjerne var kanskje trigga av hendelser.... Ja, så hørte jeg på disse igjen, fra min playlist. Den islandske, så "Den dag kjem aldri"... Og så "Solbønn"... Og da holdt jeg på å sovne. Men jeg var nødt til å passe på at telefonen ikke falt på gulvet, så jeg la den fint fra meg før jeg så avslappet lukket mine øyne og kunne endelig sove.

Farnesbruri / Solbønn


Det gir meg så mye. Og jeg gleder meg så veldig, veldig mye til jeg får høre dem igjen.

Huskonsert

I går kveld kom jeg lykkelig hjem fra en skikkelig fin, koselig, hjertevarm Huskonsert med Ole Bull Kammerkor.

Ja, jeg rir enda på kor bølgen.... Selv når jeg er på land. Som sagt i andre innlegg, så fant jeg inspirasjon på bølgen blå. Og jeg bestemte meg den gangen, i Mars, for at jeg ville oppsøke denne magien oftere. Om det så er meg som synger i et kor (noe jeg elsker å være en del av) eller om jeg er der for å lytte når andre fremfører.

For det å lytte er også magi for meg, noe dere sikkert også har lest om i tidligere innlegg.

Men altså... Etter kor cruiset, så dro jeg på konsert med Ole Bull Kammerkor den 8 april, så igjen med ARIA og Vokalensemblet Skrik den 23 april.

Og nå igjen, så dro jeg på Huskonsert med førstnevnte idag, 6 mai.

Dagens korutflukt skuffet heller ikke, selv om den var mer uhøytidelig enn de andre, som skrevet i arrangementet.

Jeg opplevde øyeblikk med latter, I tillegg til at vi bevitnet flere talenter med hver sine personligheter som kom til syne, samt vakker korsang fra koret, med sanger jeg har hørt før og noen jeg ikke har hørt. En kjente jeg igjen fra forrige konserten jeg opplevde med disse. En kjente jeg igjen fra min YouTube spilleliste som jeg må innrømme at jeg har laget 🤭 

Og den siste sangen brakte meg rett tilbake til mitt første Korcruise, da vi sang den da i en vakker kirke i Danmark. Det var en av de mer spesielle sangene fra den gangen og en av de jeg likte best da, og jeg kunne vært med og sunget den fortsatt den dag idag.

Vi fikk også bevitne et veldig sterkt øyeblikk, hvor dirigenten åpnet opp og lot oss ta del i et av livets kapitler, som innebærer døden og sorg ❤️ det var veldig sterkt, og jeg skal innrømme jeg var veldig preget. Sangen han fremførte, til tross for at det var vanskelig i den stund, var utrolig nydelig, utrolig vakker. At han i det hele tatt greide det, var imponerende.

Det var et veldig åpent, nakent, vakkert, sterkt øyeblikk, med en salme som jeg tror er fortsatt ganske ny og ukjent, men som fortjener mer lys over seg.

Alt i alt nok en vakker kor opplevelse, og jeg bare gleder meg til neste gang jeg får lov å høre et kor igjen ❤️

Spesielt gleder jeg meg til jeg igjen kan synge i mitt eget kor igjen, da det har vært noen uker uten øvinger nå. Kun egenøving. Ser frem mot nye eventyr som også vi skal oppleve sammen.

Men en ting er i hvert fall sikkert, og det er at jeg vender nok tilbake til fremtidige konserter med disse talentfulle sangerne. Det er medisin for kropp og sjel ❤️

- Merry - 

Vennskap

Hvor lenge kan man gå før en kan kalle hverandre for venner?

Jeg undres, I mine stille, nysgjerrige tanker. Ofte kjenner jeg på det, tanken om vennskap. Tanker om livet generelt egentlig, men ja...


Ting er veldig anderledes idag enn slik jeg opplevde det som barn. På den tiden var vi blant annet jenter på våre rom og brukte en hårbørste som mikrofon, hadde veggene fulle av plakater av våre idoler som vi sang til, og med. Rommene våre var fulle av musikk. Det hendte kanskje også at vi så dem på tv, eller de gav ut ny musikk, eller det som på den tiden het "Musikkvideo", og vi jenter... Tja, noen av oss i hvert fall... Vi drømte oss bort i dem og så på dem som et slags symbol? Jeg vet ikke riktig hva ord jeg kan bruke her? Men det var helt ville tilstander.

Ja, jeg så det jo selv med egne øyne den gangen jeg faktisk fikk se noen av dem i virkeligheten, og jeg følte det som merkelig da å observere hvordan så mange jagde dem, kjempet med hud og hår, blod, svette og tårer bare for å ta på dem. Hvor insane var ikke det?

Men tilbake til utgangspunktet jeg startet med. Venner. I dag så har man blitt så... Nymotens? Moderne?... at man til og med noen ganger er såpass "heldig" at man har disse menneskene man en gang i fortiden hadde på sine vegger og sang til med en sliten hårbørste, på en digital venneliste i sosiale medier.

Verden har endret seg siden den gang. Det er sant.

Men venner på et sosialt medie.... Det betyr ikke nødvendigvis at man er venner på ekte. Gjør det?

Jeg mener.... Hva skal til idag for at du kan kalle noen en venn? Hva må du dele med noen for å få den tittelen?

Personlig føler jeg man må gå dypere enn å bare ha status som venner på et sosialt medie.

Det har med øyeblikk man har delt å gjøre. Dype, ekte øyeblikk. I hvert fall tror jeg det henger sammen. Og nivået av vennskap graderes vel utifra kanskje hvor gode øyeblikkene var og/eller hvor mange?

Jeg føler kanskje at hvis et menneske greier å få frem det beste i deg, du klarer å slappe av med dem, de gir deg mot til å være deg selv og løfter deg opp, og du sender tilbake en tilsvarende energi, da er det et godt utgangspunkt tilstede. 

Men... Hva vet vel jeg?


Hva er vennskap for deg? 

Heaven

Åh himmel ❤️❤️❤️

Jeg kan bare ikke få sagt det nok hvor mye jeg elsker kor musikk. 

I kveld var jeg på enda en kor konsert i Fridalen kirke. Denne gang var det korene Vokalensemblet Skrik og ARIA som hadde konsert sammen, og jeg var så heldig å få oppleve det.

Ting jeg la merke til var blant annet at.... Dirigenten til Skrik sto med koret og dirigerte og sang (?) istedet for å stå foran dem å dirigere. Han dirigerte heller ikke fra noter. Både litt forvirrende og også veldig fascinerende på samme tid. 

Jeg la også merke til at i begge korene så var det ingen som hadde kormappe.der var kun 1 person som hadde den fremme på noen sanger. Ellers var det helt fritt for det. Fantastisk!!!

Men altså.... 

Nå er ikke jeg talentfull nok til å bruke de riktige ord her. Men når koret synger, og alle 6 stemmene møtes på et slags krysspunkt hvor det er total harmoni.... Åh herregud, det er så fantastisk og flott og magisk at jeg føler jeg kommer til å eksplodere av alle følelsene jeg da tvinger meg selv til å holde inne... Ja for jeg holder faktisk på å skrike ut i glede. Ja, det er sant.

Og akkurat derfor er det at jeg vender tilbake. Oppsøker nye. 

Vil ha med meg flere kor konserter. Fordi jeg føler det. Fordi det gir meg noe. Noe veldig godt og viktig

Tusen takk for en veldig fin konsert i kveld Vokalensemblet Skrik & ARIA ❤️❤️🥰🥰

Hvilket kor blir det neste jeg skal få med meg? 

- Merry - 

Frihet

Jeg vendte hjem idag... 

Etter å ha tilbragt en påskehelg på camping, på et nydelig vakkert sted i Hardanger, hvor det var mulig å finne fred. I hvert fall litt. 

Naturen, den friske luften... Turstien som førte meg oppover fjellet... Den vakre steinstranda med de vakreste rullesteiner, og de flotteste svabergene som bare silkemykt strakte seg. Der kunne jeg sittet i timevis og bare lyttet. Følt. Vært. 

Og turen jeg tok... Som jeg gikk igjen... Lykkehormoner. Glede. Og jeg fant meg selv gående der i fri natur på en vakker sti, og synge "Bruremarsj" som jeg så mange ganger har hørt på Spotify, fra blant andre Ole Bull kammerkor... Jeg følte at naturen som omkranset meg ville kle den sangen. Så jeg sang den mens jeg gikk. Det gav det en ekstra bit av ren turlykke. Ja, eller sangen "Solbønn" hadde passet bra. Tenk å sitte der oppe i skogen i fri natur, og høre på den vakreste kor musikk med hodetelefoner. Det er ren meditasjon det. 

Det var på en måte slik jeg følte meg. At jeg mediterte. Mens jeg vandret. Nøt livet.

Hvilken herlig følelse. 

- Merry - 

Positiv energi

Tenker du noengang på hvordan du oppfattes av andre mennesker?
Hvordan du blir sett av andre?
Hvordan andres øyne ser deg?

Selv, så har jeg alltid vært programmert til å KUN tenke negativt om meg selv.
Ja, det er en ærlig og personlig sak. Men ja, det er sannheten.

Det var slik det ble til underveis, enten med litt fra en kant og litt fra en annen...små eller store ting som på hver sin kant formet meg.

Forteller du noen lenge nok at de er stygg, at de lukter, at de ikke er verdt noen ting, Ikke er god nok... At det eneste man duger til er å selge seg selv på strandkaien... gir de et inntrykk over at de ikke duger til noe...ja, så begynner man etter hvert å tro på det.
Sånt setter dessverre veldig dype spor.
Det gjorde det hos meg.

Fortsatt den dag idag, så sliter jeg med å stole på at folk virkelig mener det, hvis de sier fine ting til meg.

Jeg sliter med å stole på det, hvis noen viser meg godhet. Min umiddelbare reaksjon er "Hva vil de med meg? Hva er deres hensikt med å si det til meg?"

Jeg sliter med å stole på det, ta det til meg, hvis noen oppriktig liker å være med meg, oppfatter meg som morsom, og frivillig velger å være nær meg. Frivillig velger å sitte med meg.

Fortidens spor har dessverre satt seg dypt. Med dyr, så er det enkelt. Jeg vet hva jeg kan forholde meg til med dem. Jeg leser dem så godt, og jeg vet at der er det vennskap, kjærlighet, betingelsesløst... Der er det tillit. Ingen behov for å overtenke.

Med mennesker, så er det kaos.
Selv om jeg vil.
Jeg veldig gjerne vil.
Men det er veldig sjelden jeg tør.

Jeg tør ikke si hva jeg har på hjertet, I frykt for å virke teit. I frykt for å virke liten. I frykt for å virke dum...uintelligent. Tilbakestående. Ja, der har du fortidens demon igjen som så veldig lett husker alle ord som ble slengt til meg for mange år siden. Det er noe i meg som veldig lett tror på det, ettersom det var det mange sa til meg før. Så det ble på en måte programmert inn.

Men... Inni mellom, I små gyldne øyeblikk... Så opplever jeg innimellom stunder der mennesker som ikke kjenner meg, viser interesse. Tar initiativ. Samhandler. Smiler. Sender ut en energi som jeg tolker hen at... Er jeg ikke usynlig? Er jeg ikke ufyselig? Er jeg faktisk ikke alt det som folk tidligere har programmert meg til å tro om meg selv? For... Når mennesker virker å velge selv å være i mitt nærvær, min boble... Og virker å like det, så begynner jeg automatisk å revurdere alt. Overtenke. Undre.

Og jeg tenker... Kanskje jeg ikke er alt som jeg ble fortalt for mange år siden?
Kanskje jeg skal gi meg selv en bedre sjanse?


Så jeg spør igjen...
Tenker du noen gang på hvordan du oppfattes av andre?
Eller eventuelt hvordan den energien du selv sender ut kan påvirker andre?

Jeg er takknemlig for all positiv energi jeg kan møte på min vei, og jeg velger selv å prøve så godt jeg greier, å sende ut det samme ❤️

Gledelig god påske til alle og enhver som måtte snuble innom min skriveside ❤️

- Merry - 

Overstimulated

Are you familiar with how it is having a noisy brain?
Having adhd, and having too many thoughts?
Too much going on at the same time?
When ALL little sounds also overstimulate in a bad way.

Like... It feels like stress. 
In some ways, you don't get peace.
You are not relaxed.
You are always feeling restless.


But when I put headphones on, and listen to choir music....
OMG!!!
It stimulate me in an opposite way.
Pushes ALL My right buttons.
Releases all kinds of hormones of joy into my body.

It is so.... All of the voices in the choir. All the beautiful sounds.
It is like it is in some ways giving my brain a massage.
It silences my worries.
Lower my pulse.
Put an end to my total chaos that's going on up there.
And I get to rest.
I get to ONLY listen to the song, the voices, the sounds.
And not be interupted by the noise.
The chaos.
The sounds.
The overthinking.
I get to breathe properly.


So.... What probably annoy other peoples,
Gives me the best energy.
The best calm.
The best rest.
Slow me down ❤️

Konsert: Den Syngende Revolusjonen Laulupidu

I dager der man kjenner på fortvilelse, på tristhet... Man føler seg så alene i en stor verden... Man kjenner på alt som man ikke klarer å si...Verden rakner, om så bare for en dag.

Dagen var som en storm. En forferdelig hissig storm. Som når verden løsner under dine føtter. Du mister fotfeste. Du faller. Kollapser. Du føler at du går og går, uten å komme noe sted.
Du føler mørket sige inn som en energisugende demon. Alt føles fortapt.

Min katt Cleopatra hadde en fæl dag også ❤️

Dagen i går føltes litt sånn. Jeg hadde en tøff dag. En tøff helg. En tøff uke. Vel, jeg hadde noen lysglimt i helgen i form av at jeg fikk være med å glede noen andre sammen med mitt kor. Å glede andre, føles som den største gleden for meg selv. Det føles så godt.


Men altså... Gårsdagen var veldig tung og mørk. Så derfor føltes det ekstra godt for sjelen å få gå på en Kor konsert på kvelden.

                Jeg var på konsert med Ole Bull         Kammerkor, Den syngende revolusjonen. 

Det var faktisk veldig uvant å være publikum på en kor konsert. Vanligvis står jeg i koret og synger sammen med koret.
Men det var en god følelse å få oppleve en fra denne vinkelen. Det har ikke vært mange gangene før at jeg har vært publikum. Som publikummer får man en sjanse til å observere. Når man synger i kor selv, så er mitt fokus på å gjøre min del av oppgaven slik den forventes å bli fremført. Jeg følger med på dirigenten og har full fokus på han/henne. Og jeg er fokusert på min stemme.

Å observere en kor konsert hvor man kan fokusere på å nyte. Å lytte. Å suge til seg alt. Det er fantastisk. En fantastisk følelse. Og å observere hvor harmonisk et kor kan være, selv om de faktisk ikke var så alvorlig mange på scenen. Høre hvor utrolig fin klang de hadde fra stemmene sine. Høre hvor tight og samstemt de var. Unisont. Som EN stemme.

På et tidspunkt, så husker jeg at jeg totalt forelska meg i både bassene og tenorene. Så forelska jeg meg i sopranene. Og så i dem alle sammen, I det fantastiske og flotte, rørende bildet de malte sammen. Et fantastisk puslespill, der hver eneste bit utgjør en del av magien, av det store perspektivet.




Og jeg studerte hvordan dirigenten ledet med sine hender, og så for meg alle de fantastiske trylleformlene og fargene, glitteret, magien, som kom ut av de hendene, og forvandlet hele koret til et magisk, harmonisk Kirke orgel. Alle de fantastiske lydene som kom utav dem.
Hvordan de fikk tonen sin. Og ikke minst alle historiene som ble fortalt og dramatisert imellom sangene. Det var sterkt, og inderlig vakkert.

Noen tårer ble også felt, da jeg syns det var så utrolig vakkert. Og denne ene, veldig såre, fine sangen... Den tok meg så hardt..... Eller den GREP meg.... Hvordan sier jeg dette da, uten at det blir veldig feil?

Den gikk like inn til mitt innerste indre av mitt hjerte og berørte meg på et vis. Og det helt uten at jeg forsto hva de sang. Jeg følte sangen ❤️ Heldigvis var det mørkt over publikum, så ingen så mine tårer.

Også kjekt at på slutten, så fikk vi utdelt sang note på en sang, for at den som ville, kunne være med og synge. En fin måte å inkludere publikum på, på slutten av en veldig vakker og stemningsfull reise til Estland og til Laulupidu. 
Vil jeg kanskje komme tilbake på deres neste konserter?

Ja, det er veldig, veldig mulig. Og jeg anbefaler alle andre også til å oppsøke disse her i dette flotte koret på deres konserter. 

Ole Bull Kammerkor holder til i Bergen. 

Takk for at du tok deg tid til å lese ❤️

- Merry - 

Hjertets korklang ❤️

Kor musikk ❤️

Du fantastiske, du vakre, du frie ❤️❤️

Du, som trykker på alle mine rette punkter, 

Stimulerer ALLE mine sanser ❤️ Fyller mitt sinn, Kiler meg fra innsiden av mitt hjertes innerste, dypeste kamre, slik at hjertet selv begynner å le av glede ❤️

Du, som masserer mine stramme, såre muskler, letter spenningen, lar tårene renne fritt ❤️ 

Du, som gir en sånn varme i mitt bryst, en så stor kraft som i stigende tempo tar over min kropp, og får meg til å eksplodere av ekstase, eufori, glede. Får meg nesten til å lette. Sveve. 

Du spør meg om håpet, hva vet jeg?

Men jeg vet i det minste at man kan både føle og høre håpet, gleden, lidenskapen, kjærligheten i sangen fra et harmonisk kor ❤️

Merry

06/04-25

Dirty Laundry

A young couple moved into a new house. The next morning while they were eating breakfast, the young woman saw her neighbor hanging out the laundry outside.

“That laundry isn’t very clean; she doesn’t know how to wash clothes properly. Maybe she needs better detergent,” the young woman said.

Her husband watched and remained silent. Every time the neighbor hung the laundry out to dry, the young woman made the same comments. A month later, the woman was surprised to see a nice clean load of laundry on the clothesline and said to her husband:

“Look, she’s finally learned how to wash properly. I wonder who taught her that?”

The husband replied, “I got up early this morning and cleaned our windows.”

And so it is with life… What we see when we look at others depends on the clarity of the window we are looking through. So don’t be too quick to judge others, especially if your outlook on life is clouded by anger, jealousy, negativity, or unfulfilled desires.  Judging a person doesn't define who they are. It defines who you are."

🖋️~ Paolo Coelho, "Dirty Laundry"

Livets Symfoni

Livets Symfoni

Livet er ingen rett linje.
Det er en komposisjon,
et mangfold av klanger
der hver dag har sin særegne toneart.

Noen dager er Adagio –
langsomme, varsomme,
som om verden holder pusten.
Andre dager bruser det i oss
som et uventet Crescendo
av glede, av sorg,
av alt vi tør å kjenne på.

Vi bærer rytmene i kroppen,
i blikkene vi utveksler,
i ordene vi sier
og i stillhetene vi deler.
Hver av oss er en stemme.
Og sammen –
et kor av liv.

Å synge sammen er ikke bare lyd.
Det er pust i takt.
Det er hjerter som slår i samme tempo.
Det er en kraft som løfter oss
ut av ensomheten
og inn i noe større.
Noe som gjør oss levende.
Evig unge,
fordi vi glemmer tiden
og blir oppslukt av gledens nærvær.

I samspill finner vi styrke.
I disharmoni finner vi dybde.
I harmoni – fred.
Og alltid beveger vi oss videre,
med lidenskap som drivkraft,
med inspirasjon som toneart,
og med musikken i oss,
ufullkommen, ekte,
og vakker.

Bare noen ord jeg kjenner litt på i det siste. Ønsker dere alle en nydelig dag ❤️🥰

- Merry - 

Dreams

Never stop Chasing your dreams ❤️

It is so lovely to discover the dreams you have that you were not aware about.

To be inspired ❤️ To have goals ❤️

Always keep your eyes on the future, but also... 

Don't forget to enjoy TODAY ❤️

- Merry - 

New Music: Empty Promises OUT NOW!

My friend, Klaus Chiesa, released his New very personal song during the night. It is a song he wrote and made 100% by himself, telling a very deep and personal story from his own life.

I listened to the song last night before going to bed, on YouTubeMusic. When I put it on, I just put headphones in, closed my eyes and listened with all senses on and alert lying in the couch.

It is really a very strong, beautiful and also very Sad song that absolutely breaks my heart. I could feel every word icing through my body like a snow storm, like an icicle, like a blizzard. I could feel all these old feelings bursting out in my chest. I could feel my built up tears rolling down my cheek. And if you did not cry already by the time of the expectant amazing ending arriving, you sure as hell will cry then ❤️😭

I honestly don't know how to react. Every time I try to write something about this song, how it feels, I start crying. If I am to react as the child I once were myself, or as the woman and mother I am today. The mother in me wants to grab that little boy and hug him and give him all the love I can give. The little child in me.... Well, I feel every word on a deeper level.

I recommend everyone that loves music to visit Spotify or any other place that stream music, and give this a listen ❤️ The song last for almost 4 minutes, but it will be 4 beautiful minutes, so it won't be in vain ❤️

Listen to the song here ❤️

Let him tell you his story ❤️ And if the song give you anything, please save it to your favorite playlists and help us push it ❤️

Love from

- Merry - 

Ny Inspirasjon

Hvis det er noe jeg har lært av den helga som var... Hvis jeg virkelig skal analysere alt og virkelig gå inn i meg selv... Så vet jeg i hvert fall disse ting...

At jeg ønsker å bruke mer tid på kor, både å synge i kor og å gå på kor treff, arrangementer, andre korkonserter. Gjøre mer av kor aktiviteter, for å få smake den magien oftere. Være innkapslet, svøpt, I den boblen, ofte. Det er ikke nok med den årlige kor cruise turen og ellers det jeg gjør med koret mitt. Jeg kjenner jeg er sulten på mer.

Jeg ønsker å bruke enda mer tid på å gjøre meg selv bedre. At det høres bedre ut. At det kommer bedre UT. At det faktisk vil høres vakkert ut for andre. Bli bevisst på egne feil, og fikse dem. Ja, jeg er inspirert.

Jeg ønsker å lage show. Musikal. Reise rundt og besøke steder og land og synge med kor. "Smake" nye ting. Tenk så heftig det ville vært.

Ja, og jeg må også innrømme, som mange ganger før, at jeg savner å synge i et blandakor. Det betyr ikke at jeg kommer til å forlate mitt kor. Det skal jeg ikke. Vi er et kjempebra damekor som jeg ønsker mange flere fikk øyne og ørene opp for.
Men ja, jeg savner å synge i blandakor også. Minnes den tiden jeg sang i 3 kor uten problemer. Det var herlig. Tenk om livet hadde tillatt meg å gjøre lignende igjen en dag ❤️

Jeg ønsker å lære. Så hvilke spørsmål burde jeg da stille til de som eventuelt kan lære meg?

Hvordan kan jeg best mulig lære på egenhånd?

I slike situasjoner hvor jeg møter mennesker, så sliter jeg med angst. Ja, jeg skal ærlig si det. Det tar lang tid for meg å tørre. Så å spørre mennesker jeg ikke kjenner, om ting jeg lurer på, ting de kan lære meg, det er ikke lett. Å ta ordet når jeg føler jeg har noe relevant å si. Å spørre om jeg får sitte meg med andre. Å også finne på ting å prate om, når man ikke føler seg smart nok eller god nok. Ikke GØY nok rett og slett.

Mulig fordi noen tidligere har fått meg til å tro at jeg rett og slett ikke er god nok eller gøy nok. At jeg ikke skal ta plass, og at jeg skal være usynlig. Jeg elsker de øyeblikkene hvor jeg har glemt av denne gamle programmeringen som sitter dypt i meg, og bare gått imot alt det. Og jeg elsker de menneskene som innimellom kommer inn i mitt liv og prøver å lokke ut den personen jeg prøver å skjule der inne. For jeg er faktisk veldig glad i den personen.

Det er derfor kor er sånn en stor kilde til glede, til lykke, til... Terapi. Det er medisin. Veldig viktig medisin for kropp og sjel.

Og ja, kor treff, kor cruise, korkonserter og lignende... Det forener store grupper. Skaper samhold. Samler ulike mennesker med ulik bakgrunn i alle aldre. 

Etter å ha lest helt hit.... 

Er DU overbevist om at musikk er magisk? At kor er magisk? 

In English 

If there's one thing I've learned from that weekend... If I'm really going to analyze everything and really go into myself... Then I know at least these things...

That I want to spend more time on choirs, both singing in choirs and going to choir meetings, events, other choir concerts. Do more of choir activities, to taste that magic more often. Be encapsulated, wrapped, In that bubble, often. It's not enough with the annual choir cruise trip and otherwise what I do with my choir. I feel I'm hungry for more.

I want to spend even more time on making myself better. That it sounds better. That it comes OUT better. That it will actually sound beautiful to others. Become aware of my own mistakes, and fix them. Yes, I'm inspired.

I want to make shows. Musicals. Travel around and visit places and countries and sing with choirs. "Taste" new things. Think how awesome that would be.

 Yes, and I also have to admit, as many times before, that I miss singing in a mixed choir, with tenors and bass too. That doesn't mean I'm going to leave my choir. I'm not going to. We're a great women's choir that I wish many more people would open their eyes and ears to.

But yes, I miss singing in a mixed choir too. I remember the time when I sang in 3 choirs without any problems. It was wonderful. Imagine if life had allowed me to do something like that again one day ❤️

I want to learn. So what questions should I ask those who can possibly teach me?

How can I best learn on my own?

In situations like this where I meet people, I struggle with anxiety. Yes, I'll be honest. It takes me a long time to dare. So asking people I don't know about things I'm wondering about, things they can teach me, is not easy. To speak up when I feel I have something relevant to say. To ask if I can sit with others.  To also find things to talk about, when you don't feel smart enough or good enough. Simply not FUN enough.

Possibly because someone has previously made me believe that I'm simply not good enough or fun enough. That I shouldn't take a place, and that I should be invisible. I love those moments when I've forgotten about this old programming that's deep inside me, and just gone against all that. And I love the people who occasionally come into my life and try to lure out the person I'm trying to hide inside. Because I actually really love that person.

That's why choirs are such a great source of joy, of happiness, of... Therapy. It's medicine. Very important medicine for body and soul.

And yes, choir meets, choir cruises, choir concerts and the like... It unites large groups. Creates unity. Brings together different people with different backgrounds of all ages. 

After reading this far.... 

Are YOU convinced that music is magical?  That the choir is magical? 

- Merry  - 

The Cruise of Life

I am back home from the wonderful choir cruise. Have been for days actually. Since sunday. But... Home feels like a different world. A different reality. 

When I was fresh home from the choir cruise, I had new energies. Joy. Good positive spirit. My batteries were charged somehow, Even though I had less sleep. Choir and singing is a very strong Source of joy. Laughter. Hope. Energy. All the harmonies together. It is pure magic. The magic we make together, United. 

It was the first time in forever, that I actually have felt alive. 

I mean... YES I feel alive when I experience something real... Like music that speak to my heart and soul. 

But... After this weekend... Doing what I did, I felt alive... More alive than in ages. For the First time in forever.... 

... I have spent my time wisely. Living. Enjoying life. Doing something that gives me joy. Give me wisdom. Give me LAUGHTER. With living peoples. Real peoples. 

If there is a God out there, he will most likely already know how much laughter means to me. How much FREEDOM means to me. 

Filling my days with music. With song. Challenging myself. Being a little bold. Dare to take the step to be social. Smile at strangers. Dare to let yourself go a little. Dont overthink. Dont feel. Just LET them know.... 

How I am ❤️ WHO I am. Inside.... 

Saturday was soooo much fun ❤️❤️❤️ I just want to do it over and over again. And I can feel it in my heart that I already miss it. Oh boy, I will LIVE on the memories from this trip, once again. 

And who knows, if it is the right circumstances, I might sign up my 3rd time too next year ❤️❤️ 

When singing the last tone of the last song on the cruise, I almost cried. I was really not ready to leave that bubble behind. To end conversations. To say Goodbye to positive energy that made my experience of this so much easier, so much better, so much funnier. 

PRESAVE Empty Promises Now ❤️

 Hey guys ❤️

I have No idea if anyone ever watch my Blog, read my Blog. 

If you happen to come across this post, please do me a favor and PRESAVE this song "Empty Promises" that will be released on all places to stream music, on March 29th.

If you would be so kind to Even PRESAVE it to every playlist you have available, that would be very helpful. 

This song is made by a very dear friend of mine, and it would really mean a lot if we all can help him let his new songs get wings and fly 🪽

To PRESAVE the song, press this Link. 

( I promise the link is valid and leads to the Spotify presave page of my friend Klaus Chiesa) 

Thank you so much ❤️

- Merry - 

Unlocked...

For a while now, I have felt unplugged. Like if I was Locked. Like before. On a non feel state. Not able to feel. Not able to cry...

I did not Even let myself feel the music anymore. Like if my soul was faded. Or lost in the dark. 

I tried to tuck my heart back in. To be a Stone again. A robot. Conceal, dont feel... 

So, I don't remember the last time I cried now. Until today that is. A friend of mine showed what he was working on now. A New song.

A small glimpse of that song... And I felt a rush of emotions rushing through me again. As I listened to the clip over and over again, I started crying. Cried because of joy. A New song, I was feeling very joyful for it. Tears also because of.... The song went straight to my heart immediately. It was soooo beautiful. Sounds like the PERFECT love song. EVER. And I just can't wait to hear the rest of it. 

Very often when my favorite artists release new original songs, it don't usually take Long for me to hear if it is a success for me, if I am sold, if I love it or.... If I need time to love it and let it grow on me. 

In this case, The reaction came at first tone. Even from the 33 seconds I got to hear, I could already established this:

❤️ The lyrics sound Amazing ❤️ Like a good poetry, and good words that people can feel. 

❤️ The melody is catchy and sooooo beautiful. It is something that will be easily remembered. 

❤️ The Build up we heard was very interesting and promising some good finish. 

Will be so exciting to hear when it comes out. I simply am beyond excited about this. 

And I am also happy that this song seem to have brought me back out of the robot state. I am once again Unlocked. 

How amazing the gift of music is ❤️

Merry

Valentines...

What is your relationship with Valentines Day?

Is it a day where you follow the crowd in the big urge to buy something, because the advertizing and the stores make it look very Nice and attractive to do so? 

Is it a day where you honor the one you love, and allow yourself to be a little More romantic?

Is it a bad day where you pile up in your big comfortable pjs in the couch with a bucket of popcorn and Bridget Jones movie maraton?

To go through this day, when you are a very romantic person in general, but never Have anything special happen, it kinda sucks... But it is what I am used to anyway. It is life as I know it. I have never known anything else, so that Valentines magic is something that I missed. 

Many times I have felt that love is overrated. But the same times I hear myself thinking that maybe I just havent experienced the right kind of love yet. 

Honestly, I never had any faith in what we see in the movies. From my own experience, these cute, romantic, loving moments on the screen... I love how it make me feel... But hate how Sad it also make me become too. The loneliness it bring. 

To believe that there would be people out there... Men out there, that truly invested time in things like this for their loved ones... 

In very short, brief moments, I get a tiny moment of hate towards that, feeling it disgust me, as a somehow defence for my own feelings about it. 

Truth is I really, really think it is so adorable and beautiful when couple do this, if they do. I say if, cause I still often have a hard time believing this. Even though I want to show the people I love, that I love them, every day... It would still be Nice to be shown some appreciation and love on Valentines Day, and also show it to the one you love.

I felt it was Nice to be in the TikTok Live today, listening to romantic music and enjoying laughter and a little break from life, and especially a break from House of Dragon... Even though I was reminded of this Valentines thing, I really enjoyed it anyway.

I wish everyone a lovely Valentines Day tomorrow ❤️

The Sun and the Moon

Being someones sun and shine bright,
Make their days feel light and happy, making their skin feel warm.
There's nothing wrong with being someones sun...

But what about the times when the sun has gone down, and been replaced with darkness? When everything seem a little colder in our world.
What about those that constantly live with darkness in their souls?
Those that live behind the thin veil between light and dark?

I know that I have always, since I was very young, been nicknamed "Sunshine" and been described as a person that is as sparkling as the sun and one who spread joy and light to others.

And I know that I have always been that way. I always wanted to cheer people up. Lift them up. Help. Be of use to anyone. Treat others the way I would want others to treat me. Treat others with respect, No matter who they were and how they look. Be a good person.

But after going through life, knowing it is not a ray of sunshine all the time, I would want to be like the moon.
The moon and the stars, that shine for the people, when they are lost in the darkness. To give them hope and light in their darkest moments. To give them the feeling of not being alone ❤️ 

Not Perfect

I'm coming home

Today is the day we return home. We are traveling home from Oslo, after having been here since Friday. Visited our new, little, beautiful niece, our brother/son and his fiancé.

It has been nice. It has been fun. There has been a lot of laughter. It has been good to have time off from life back home.

But then things have happened at home that I have not had the opportunity to help with. And at the same time, you have also been nervous, anxious, restless for various reasons that I will not mention here, other than that January was a tougher month than I imagined. I really hope that February will be better. Or maybe March.

Every night I missed being able to listen to my now actually favorite musician sing. But for fear of being accused even more of being antisocial, I chose to be with the others instead of watching live. But I am so incredibly grateful that I have friends who would send me screen recordings of songs that were sung.  Like "Glimpse of us" ❤️ I actually can't remember the first time I heard that song and I loved it immediately, but I never found out who has it or what it was called. Now I finally know. And hearing it with HIM was ten thousand times more beautiful, so I feel very lucky to have a screen record of it when I couldn't be there myself in the live.

Have you ever felt lonely even when you're with a lot of people?
I do. Often. But for some reason, that loneliness ends, gets paused, when I'm in Klaus Livestream. When I hear him sing when I laugh with the others. When we have fun on discord. Nothing can ever replace that for me.

I used to feel less lonely. More included. More worth. More seen. Less alone. That team used to be my source of laughter and relaxation, my source of escape from everything else that weighs heavily on my shoulders.  To come in and let yourself be drowned in the soft tones of that voice and music that I fell in love with at first listen 1 year and 10 months ago. It has become a big part of my everyday life. His music. The calming effect it has on me.

So one evening, before I went to sleep, I had to put on my own screen record and hear him sing. And I fell asleep and slept better than I have in a long time.
I did the same yesterday, put on my friend's screen record where he sings "Glimpse of us", and again I was sung to sleep and slept better than I have in a long time, without worry and stress. And I woke up today and still felt that peace and relaxation. Without a trace of despair. Without a trace of sadness. Without a trace of stress and worry, which otherwise characterizes a good deal.

No words can describe how much I value that man. He may not feel it himself, but he is a miracle. Yes, then of course the anti-voice in me comes and says that we are all miracles.  But it must be said that his music has helped me personally a lot. It has become like a medicine that you need at least one dose of every day. And as a person that used to go to sooo many concerts, loving music so much, and it being such a big part of my life, but circumstances making it very hard and difficult for me now to do so now, I feel really grateful that he have Livestreams where I can just plug in my headphones and escape to another world, disconnect from everything. In some ways, it feels a lot More intimate than a lot of other things.

I hope to hear him sing that song again. It was incredibly beautiful.

And now, Beautiful Oslo, our paths diverge. But we will meet again soon. Now I'm going to go and cuddle my little niece one last time before we head home. Back to everyday life again.

- Merry -