Jeg befant meg i Oslo, i en fin og avslappende air bnb litt utenfor sentrum. Noen andres hjem som de så fint hadde lånt til oss.
Vi gjorde oss klar til dåp, med etterfølgende bursdagsfest for min fantastiske svigerinne fra nabolandet.
Vi bodde 5 kvinner under samme tak... 5 veldig forskjellige kvinner også. Alle også med veldig sterke meninger til tider. Og ja, innimellom så kan det bli litt mye.
Når tankene da kommer... Så kan man fort reflektere over så mange ting. Ting som gjør vondt å tenke på. Ting som er litt stressende. Tanker om at en ikke er god nok. Tanker om at man bare trenger et lite øyeblikk for seg selv. Til å puste. Og tenke. Senke pulsen litt. Starte seg selv på nytt.
For å få ny energi til å takle alt.
Så der satt jeg da, på min seng, og med lukket dør for å stenge alt annet ute. Jeg plugget i hodetelefonene mine til telefonen, og jeg gikk på en av YouTube spillelistene mine, som jeg har... Og jeg valgte en av mange favoritter med OBK. OBK tenker kanskje du, hvem er det?
Vel, det er Ole Bull Kammerkor det, som jeg har vært så heldig å få høre synge ved to anledninger. Og jeg må vel få si at jeg er solgt.
Så ja, der satt jeg da... Og setter på en sang som het Hatid fer ad hôndur... Noe... Det høres islandsk ut.
Uansett, sangen er så vakker og så avslappende å høre på, at... Innimellom så bare må jeg lukke øynene og sette denne på. Enten denne eller deres versjon av Solbønn, hvor det også spilles Cello, som er sååå stemningsfullt og vakkert. Åh, som jeg håper å få høre disse sanger live en gang.
Jeg sitter der på senga, med lukkede øyne. Det kan ikke forklares med ord. Selv om det sies at jeg er ganske god med ord. Men... Noe skjer. Med meg. Det trykkes på alle mine punkter. Det masserer min sjel. Slik at alt det vonde bare.... Fordamper. Sildrer i en rolig bekk og blir borte. Erstattes med energi. Positiv energi. Lys. Håp.
Og pulsen min roer seg ned. Eller... Ville du trodd det om jeg sa at den roet seg og ble villere, på en og samme tid? Jeg blir igjen avslappet. Jeg kjenner på glede. Ekstase. Boblende deilig eufori. Jeg vil bare smile. Og le. Og danse av glede.
Ja... Og slik gjør jeg flere ganger. Når jeg trenger det. Når jeg trenger en time out. I en annen verden. En verden jeg føler alle andre ikke forstår. Fordi jeg føler meg alene og utenfor... Så disse tankene om denne musikken... Det er skummelt å vise denne lidenskapen for folk... For stort sett når jeg blir tatt i å høre på dette, så ser folk rart på meg og tror at "Jadda, nå har ho klikka".
Men jeg finner sånn ro i denne musikken. Ja, faktisk så mye at i går kveld når jeg ikke fikk sove fordi jeg hadde angst og hjertebank og fikk ikke til å roe meg ned, fordi deler av min hjerne var kanskje trigga av hendelser.... Ja, så hørte jeg på disse igjen, fra min playlist. Den islandske, så "Den dag kjem aldri"... Og så "Solbønn"... Og da holdt jeg på å sovne. Men jeg var nødt til å passe på at telefonen ikke falt på gulvet, så jeg la den fint fra meg før jeg så avslappet lukket mine øyne og kunne endelig sove.
Farnesbruri / Solbønn
Det gir meg så mye. Og jeg gleder meg så veldig, veldig mye til jeg får høre dem igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar