Idag var jeg på sangtime for første gang siden sikkert februar? Og jeg elsket det, samtidig som jeg også oppdaget noe, ble bevisst på noe.
Slike en til en timer med en som kan lære deg, er veldig, veldig givende, veldig nyttig, veldig lærerikt, men også en litt sånn "push deg selv utenfor komfortsonen" type ting, hvis du skjønner hva jeg mener. Å gi seg selv en boost, mer tro på seg selv, og konstruktiv kritikk fra en som lytter og hjelper.
Og jeg innså at jeg tør ting der, I en en til en setting, som jeg ikke engang tør å gjøre i mitt kor. Det ønsker jeg å endre. Jeg ønsker å tørre å gjøre de samme tingene på en kor øving også. Å tørre å synge ut. Tørre å ha en stemme. Tørre å være noen. Å være til. Å være meg. Og ikke la meg selv kue av andre.
Slike en til en settinger, hvor jeg får muligheten til å virkelig lære av kloke, vise mennesker som har årevis med kunnskap og erfaring å vise til, det er så givende. Det styrker meg, hjelper meg å tørre å komme mer og mer ut av mitt skall. Og jeg kunne absolutt tenkt meg å lære av mange flere sånne, suge til meg kunnskap både fra her og der.
Jeg er flink til å lese mennesker generelt. Jeg merker veldig godt hvis noen i rommet tenker at noe ikke høres bra ut, og hver gang det skjer, så føler jeg ALLTID at det er meg de hører, at det er jeg som gjør feil eller ikke høres bra ut.
Men det er forskjell. Noen velger å rette på feil på en mer... Hva kan jeg si? Lite avslørende side? En måte som vil rette på feilen de hører, uten å peke ut at noen er skyldig eller at noen er dårligere enn andre osv.
Mens med andre føler jeg at de tar det opp med den det gjelder mer eller mindre foran alle andre, eller sender ut passiv aggressiv energi som alle føler. I hvert fall den det gjelder...
Jeg tåler å høre hva jeg gjør galt, eller enda bedre: Hva jeg kan gjøre bedre. Men jeg liker nok best å få høre sånt på tomannshånd, istedet for å høre det og føle det foran alle andre. Det krymper meg, og jeg tør mindre.
Jeg innså litt idag hvor mye. Jeg innså hvor deilig det var å stå der med min sanglærer og tørre å synge ut, slik jeg ikke tør ellers. Bare når jeg er alene.
Slike en til en timer med en som kan lære deg, er veldig, veldig givende, veldig nyttig, veldig lærerikt, men også en litt sånn "push deg selv utenfor komfortsonen" type ting, hvis du skjønner hva jeg mener. Å gi seg selv en boost, mer tro på seg selv, og konstruktiv kritikk fra en som lytter og hjelper.
Og jeg innså at jeg tør ting der, I en en til en setting, som jeg ikke engang tør å gjøre i mitt kor. Det ønsker jeg å endre. Jeg ønsker å tørre å gjøre de samme tingene på en kor øving også. Å tørre å synge ut. Tørre å ha en stemme. Tørre å være noen. Å være til. Å være meg. Og ikke la meg selv kue av andre.
Slike en til en settinger, hvor jeg får muligheten til å virkelig lære av kloke, vise mennesker som har årevis med kunnskap og erfaring å vise til, det er så givende. Det styrker meg, hjelper meg å tørre å komme mer og mer ut av mitt skall. Og jeg kunne absolutt tenkt meg å lære av mange flere sånne, suge til meg kunnskap både fra her og der.
Jeg er flink til å lese mennesker generelt. Jeg merker veldig godt hvis noen i rommet tenker at noe ikke høres bra ut, og hver gang det skjer, så føler jeg ALLTID at det er meg de hører, at det er jeg som gjør feil eller ikke høres bra ut.
Men det er forskjell. Noen velger å rette på feil på en mer... Hva kan jeg si? Lite avslørende side? En måte som vil rette på feilen de hører, uten å peke ut at noen er skyldig eller at noen er dårligere enn andre osv.
Mens med andre føler jeg at de tar det opp med den det gjelder mer eller mindre foran alle andre, eller sender ut passiv aggressiv energi som alle føler. I hvert fall den det gjelder...
Jeg tåler å høre hva jeg gjør galt, eller enda bedre: Hva jeg kan gjøre bedre. Men jeg liker nok best å få høre sånt på tomannshånd, istedet for å høre det og føle det foran alle andre. Det krymper meg, og jeg tør mindre.
Jeg innså litt idag hvor mye. Jeg innså hvor deilig det var å stå der med min sanglærer og tørre å synge ut, slik jeg ikke tør ellers. Bare når jeg er alene.
Og å høre dem fortelle meg at der var ingen grunn til at jeg skulle la være å gjøre det samme på kor øving, som jeg turte å gjøre der, fordi jeg gjorde ingenting galt.
Og jeg skal prøve.
Jeg skal prøve å tørre.
Og ikke slippe mine tvil til.
Ikke la andre få meg til å tvile på meg selv.
- Merry -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar