Some words I wrote down in a time I had with lots of despair, lots of darkness...
Evighetens dystre venterom, mens Skyggene pulserer, vandrer hvileløst forbi. Et glimt av håp i form av et lys, en berøring, et blikk, en klem. Som å kaste farger fra et palett til et ellers så sort hvitt, grått og fargeløst bilde. Jeg venter. Jeg klamrer meg fast og venter. Venter på mirakelet. Venter på gløden.
In English
The gloomy waiting room of eternity, while the Shadows pulsate, wander restlessly past. A glimmer of hope in the form of a light, a touch, a look, a hug. Like throwing colors from a palette onto an otherwise black white, gray and colorless picture. I wait. I cling and wait. Waiting for the miracle. Waiting for the glow.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar