Etter å ha tilbragt en påskehelg på camping, på et nydelig vakkert sted i Hardanger, hvor det var mulig å finne fred. I hvert fall litt.
Naturen, den friske luften... Turstien som førte meg oppover fjellet... Den vakre steinstranda med de vakreste rullesteiner, og de flotteste svabergene som bare silkemykt strakte seg. Der kunne jeg sittet i timevis og bare lyttet. Følt. Vært.
Og turen jeg tok... Som jeg gikk igjen... Lykkehormoner. Glede. Og jeg fant meg selv gående der i fri natur på en vakker sti, og synge "Bruremarsj" som jeg så mange ganger har hørt på Spotify, fra blant andre Ole Bull kammerkor... Jeg følte at naturen som omkranset meg ville kle den sangen. Så jeg sang den mens jeg gikk. Det gav det en ekstra bit av ren turlykke. Ja, eller sangen "Solbønn" hadde passet bra. Tenk å sitte der oppe i skogen i fri natur, og høre på den vakreste kor musikk med hodetelefoner. Det er ren meditasjon det.
Det var på en måte slik jeg følte meg. At jeg mediterte. Mens jeg vandret. Nøt livet.
Hvilken herlig følelse.
- Merry -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar