Tårevått farvel....

Det er med stor tomhet og sorg og sjokk og....forbauselse at jeg idag bevitnet resultatshowet av X-Factor, og så at kjære Mo ble sendt hjem. Eneste grunnen til at jeg gledet meg til hver eneste fredag og til hver X-Factor sending. Han er den eneste av de som var der som jeg syns hadde hele pakken med X-Factor. Kall meg gjerne blind eller døv. Vi har alle våre meninger, og vi har alle forskjellige tolkninger på det de så "fint" kaller X-Faktoren. Og jeg mener at Mo har det til de grader, mye mer enn de andre.

Men javisst javisst... de andre er ganske bra de også. Annsofi har vært vaklende ganske mye, og har ikke levert helt fullstendig bra og rent hver gang, men de to siste gangene har det blitt bedre. Hans er jo bare rå fra tå til topp, hvis en liker blues, for det er ingen tvil om at han virkelig kan skitten sin. (sorry språket) Og må jeg få si at han skriver helt utrolig nydelige sanger. Atle er jo kjempedyktig, som jeg always have said, men personlig har jeg syns at han har begynt å bli kjedelig de siste gangene. Bare gjort det samme. Ikke vist noe allsidighet...dog må jeg innrømme at jeg ble litt glad under norskaften, når han fremførte Velvet, og viste litt av sin myke, rolige side også, såvel som i kveld.

Jeg har alltid sagt (alltid vil her og nå si siden X-Factor 2010 begynte, og vi så auditionene...) at det ville bli enten Mo eller Atle som kom til å vinne... og nå er det bare Atle av de to igjen... men det frister ikke i det hele tatt å heie på noen lenger. Ingenting frister lenger. Vil ikke engang se X-Factor lenger. Og billetten til finalen som jeg har...med flybillettene og det booka hotellrommet? Nei...når hovedgrunnen for at alt det ble bestilt og kjøpt har røket ut...så frister det liksom ikke noe særlig å reise. Men mange sier at jeg burde dratt allikevel, for moro skyld... Hva syns dere?

Tingen er at nå når Mo røk ut, så har jeg helt fullstendig mistet lysten til å se det lenger. Jeg er helt likegyldig til hvem som vinner, selv om jeg tror det blir Atle. Har sett noen ess hos de andre også, men jeg har alltid følt enten Mo eller Atle...og de feelingsene er temmelig sterke egentlig. Følte faktisk også i kveld at Mo kunne ryke idag, og når jeg sto i signeringskø hos a1 og sangen "Last Christmas" av Wham kom på høytalerne i ene butikken, så følte jeg ekstra at han trengte stemmene i kveld.


Det er kanskje tragisk, sånn som jeg holder på... jeg klarte ikke å holde tårene tilbake i kveld, og overrasket dermed meg selv. ALDRI i mitt liv har jeg begynt å gråte over at noen ryker ut i hverken Idol eller X-Factor eller noe lignende program. Og jeg må innrømme at jeg ikke gråt så rent lite akkurat.


Nå må jeg sove. Jeg avslutter med å si dette:


Tusen, tusen, tusen takk, kjære Mo, for at du meldte deg på X-Factor, at du kom, at du trollbandt de fleste, at du bragte liv og glede og ekstrem underholdning, for at du rørte ved våre hjerter og fikk oss til å smile, ikke minst for at du gang på gang tok scenen med storm, publikum med storm, og overrasket oss med både ellevill, fantastisk sang og dans. Jeg vil aldri glemme deg, og jeg har forstsatt utrolig stor tro på deg. Du vil nå langt, og jeg gleder meg til å gå på dine konserter og kjøpe dine cder =) Til den tid kommer, så ønsker jeg deg lykke til på din reise =)

Keep smiling, keep shining! =)