Året 2010 Det Raske Året

Så nærmer vi oss merkelig nok årets slutt once again, selv om det føles som om vi startet året i går. Det har vært et langt, lærerikt, travelt, slitsomt, godt, minnerikt, opplevelsesrikt år, og et år jeg nok aldri vil glemme, og alltid vil holde tett til mitt bryst, mitt hjerte. Mye godt har skjedd, mye vondt har skjedd, jeg lo meget mye... jeg gråt meget mye... Kort sagt så har det vært et år hvor jeg føler jeg vokste mye, lærte mye og opplevde mye.



Vi gikk inn i dette året med masse snø, minusgrader og en vinter vi vestlendinger ikke hadde sett maken til på veldig, veldig lenge. Til og med 80-åringer som jeg traff ute på tur fortalte meg at de ikke hadde opplevd maken til vinter siden de var veldig, veldig ung. Andre hadde aldri opplevd en vinter som denne. Jeg husker selv at den begynte da snøen kom den 18. desember 2009, og snøen varte til et sted i mars. Vi hadde mye snø, og ganske mange kuldegrader også, og det var første gang på mange år at jeg opplevde at vi fikk en ordentlig vinter. Det kjipe var at jeg måtte sluke mine egne ord om at vi nok ikke fikk noen hvit jul i 2009. hehe. Jeg tok visst grundig feil der ja.



Laika leker i snøen under den lange vinteren...


Den 9. januar, så begynte "Det Store Korslaget" på Tv2, og denne gangen var mitt eget forbilde, Åge Sten Nilsen, en av de 6 korlederne. Jeg heia på koret hans, og syns i tillegg at koret hans var det eneste koret som var helt samstemt og uten noe surt. Derfor var det med god samvittighet at jeg stemte på dem. Jeg hadde ikke lyst til å stemme på dem KUN fordi det var Åge liksom. Det føltes feil. Jeg fikk fort to favoritter, og det var Team Åge og Team Benedicte tror jeg? Husker ikke helt om det var Team Benedikte eller Team Simone. hehe. Det er nesten flaut å innrømme at jeg absolutt stemte helt utenfor fornuftens grenser under hver eneste Korslaget sending. Vent litt... det ER flaut. Hehe. I tillegg kjøpte jeg to Team Åge gensere og en Team Åge kopp, og dette brukte jeg under hver eneste sending når jeg heia dem frem. Det var en helt ubeskrivelig følelse når Team Åge vant hele greien mot alle odds, mot Team Bjarne. ALLE trodde at det ville bli Team Bjarne som stakk av med seieren. Til og med Team Åge selv. Min reaksjon ble jo selvsagt deretter, og jeg aner ikke hvor lenge jeg hoppet rundt i stuen og bare skrek, viftet med en pute og hoppet opp og ned. Det var helt ubeskrivelig.




Åge Sten Nilsen med koret sitt, etter å ha vunnet "Det Store Korslaget 2010"


Den 20. februar var jeg på alternativmesse i Grieghallen, Bergen, sammen med min kjære Camilla og min kjære Turid, og der fikk jeg tatt aurabilde og tolket det. Jeg undrer meg på om alle auratolkere ville sagt det samme som den auratolkeren jeg var hos sa, men alt stemte selvsagt. Jeg er nysgjerrig på om andre auratolkere hadde sagt det samme, uten at jeg var i rommet. At de kun hadde bildet. For personlig mener jeg at det er lett å tyde et menneske bare ved å se på mennesket selv...
På samme alternativ messen, så fikk jeg oppleve foredrag hvor et medium tok imot beskjeder fra den andre siden, jeg var på foredrag hvor man lærte seg å hvile og ta et skritt tilbake, puste ut... og jeg fikk oppleve indianeren J. Reuben Silverbird som virkelig satte inn et stort, mektig inntrykk hos meg. Musikken hans var også så utrolig positiv og oppløftende, så jeg kjøpte et eksemplar av hans cd, "Indian Circle" som inneholdt mye bra, oppløftende musikk.
Det var med glede også at jeg fikk en skikkelig gledelig nyhet denne dagen, den 20. februar, da min søster ringte og sa at det sto i lokalavisen at WIG WAM, Killer Queen og Boney M skulle komme til Sotra den 5. juni. En av grunnene til at jeg ble så glad for det, var at jeg hadde sendt en mail til arrangøren av det arrangementet bare få uker før og spurt om ikke de kunne hyre inn WIG WAM. Jeg fortalte at de hadde stor suksess med sitt nye album og at de hadde endt opp på en 3 plass på VG-Lista, noe de ikke hadde gjort før. Jeg fikk til svar at de ikke hadde tenkt på det før, men ville så absolutt vurdere det. DERFOR gjorde det meg så glad å høre at de skulle komme. At arrangøren hadde gjort som jeg så fint ønsket. At arrangøren ville satse på Wig Wam. Så klart gledet jeg meg veldig til 5. juni.




Meg som tar aurabilde...

Den 23. februar kjøpte jeg meg en ny mobil telefon for første gang i livet. Det vil si, det var første gang jeg kjøpte en telefon selv. Hehe. Weeee!

Den 10. mars fjernet jeg 2 føflekker som jeg lenge hadde gått og grua meg til, uten grunn fant jeg ut... Det var jo ikke noe ille...og jeg sov nesten når jeg gjorde det. TENK DET!


Den 11. mars fikk jeg min første tattovering. YAAAAY! Det var en dag jeg aldri vil glemme. Det betydde så mye for meg at jeg takla det. Jeg KLARTE det. Jeg klarte å gjennomføre det, selv om det var en mann som utførte arbeidet. Denne dagen hadde jeg grua meg til utrolig lenge, og når jeg først bestilte timen, så var jeg nesten død av nerver etterpå, men jeg KLARTE det. Det var det jeg pleier å kalle for "eksamen". Bare mine nærmeste forstår hva jeg mener med det. Jeg vil ikke poste ut bilde av tattoveringen, ettersom den betyr så utrolig mye for meg at det ville såre meg så dypt hvis jeg så oppdaget at noen andre hadde fått seg en helt nøyaktig lik kopi selv, for denne tattoveringen har jeg selv fikset og tegnet utifra et litt anderledes bilde som jeg fant på nett. Så hvis dere vil se tattisen, så må dere spørre meg når dere møter meg....om dere gjør det ;-) Uansett, så er jeg utrolig stolt over den og veldig glad i den. Og jeg vet at den nok ikke blir min siste tattovering. DET er i hvert fall sikkert.


I påske i år, så dro meg og min kjære Camilla til min søster Lizzy og var der og koste oss hele påsken. Det var kjekt, og jeg møtte Tonje som jeg hadde det artig med i Stavanger by og smakte verdens beste og mest deilige kakao. MÅ PRØVES av ALLE kakaoelskere! ET MUST! Det var en veldig hyggelig påske som jeg aldri, aldri vil glemme. Savn! <3



Meg og kjære Tonje i Stavanger på fotosafari <3 Foto: Tonje <3




Den 23. april begynte jeg nok en gang på diett, i nok et fåfengt forsøk på å gjøre meg sunnere, ta av en del kilo og for en gangs skyld prøve å oppfylle mitt nyttårsforsett, som hadde vært mitt nyttårsforsett i mange år.


En gang i mai (tror jeg) fant min storesøster ut at hun var gravid igjen. Ca den 15. mai. Hurra! :)

Den 26. mai var jeg i Fredrikstad og så premieren av Team Åges Michael Jackson tribute forestilling "Gone Too Soon", med Åge Sten Nilsen som gjesteartist, og Ole Børud som vokalist. Det var kjempeknall å få oppleve det, og jeg fikk føle tårene, følelsene, energien og fyrverkeriene. Det var helt utrolig rått. En kveld jeg aldri glemmer. Og Fredrikstad er også en herlig by. Fikk omsider lov å sitte ved den herlige trappen jeg forelsket meg sånn i på bilde. Det var herlig.




Fra Michael Jackson Tribute showet "Gone Too Soon", når Åge Sten Nilsen fremfører tittelsangen, "Gone Too Soon". Magisk øyeblikk!


I årets Eurovision Song Contest finale den 29 mai, som ble holdt i Norge pga han der Rybak-fyren (kremt kremt ;-)) så hadde vi stort One Piece party, og det var kjekt. Det ble avbildet, men av respekt for the teletubbies....som nok var tilstede noen ganger, så legger jeg dem ikke ut her. Dessuten så ligger de på min eksterne harddisk som er ødelagt, så det kan bli problematisk... hmm... men det var i hvert fall en litt koselig kveld det og.




Meg og skjønningen min, Camilla, på One Piece party under årets ESC. <3

5. juni var datoen da min egen personlige "lille" turne begynte, og den begynte i min egen hjemmekommune, bare knappe 15-25 minutt hjemmefra, muligens pga den mailen jeg hadde sendt i slutten av januar en gang. Det var også dagen da jeg og Caroline tok en schvææææææær risk da vi bandt fast "beibiene" våre til et tre, under en busk, da vi fikk beskjeden om at vi ikke fikk ha speilfleks der inne. I tillegg hadde jeg denne til denne dagen klart å ta av 10 kg, så under Killer Queen konserten når jeg hoppet og danset, så mista jeg buksen sinnsykt mange ganger. Hahaha. Heldigvis merka ingen det. Jeg var dritnervøs, og ante ikke hva jeg skulle gjøre. Men konsertene var bra. Det vil si, Killer Queen og Wig Wam var bra. Boney M var en stor skuffelse, og jeg syns de var mye bedre på cdene enn hva de var der på konserten. Jeg fikk heller ikke oppleve så mye av Wig Wams musikk den dagen dessverre, da jeg nesten ble skvist inntil gjerdet. Jeg husker at de som sto bak meg dyttet sinnsykt hardt og gjorde at jeg flere ganger fikk dunket ribbeina og kroppen inntil stålgjerdet. Jeg fikk ikke puste, hyperventilerte, holdt på å besvime. Caroline gråt, og jeg ville jeg også, men klarte ikke pga mine sperringer og blokkeringer. Jeg var redd. Men så kom det et lite lys i mørket lenger ut i konserten. Et lyspunkt som gjorde at beina ble svake, verden ble utestengt, og jeg følte meg lett som en fjær, og ikke minst.... jeg følte meg som den vakreste på hele idrettsplassen akkurat der og da og ikke som den stygge, feite, fæle dritten som jeg er. Det var en veldig sterk følelse, en veldig sterk opplevelse, og jeg kommer aldri til å glemme det. Jeg visste seriøst ikke om jeg skulle gråte eller le da det skjedde. Det var veldig sterkt for meg, og jeg er takknemlig for at det skjedde. For en sånn berøring har jeg aldri noensinne før fått oppleve. Takk!







På kinarestauranten før konserten. Foto: Caroline <3




Meg & my beloved WIG WAM <3 Synd at Bernt ble litt utenfor rekkevidde, men men. Love love love <3 Foto: Caroline.






Knapt en uke senere, den 14. juni, så befant jeg meg i Oslo sammen med Tonje, på nok en traumatisk konsert. Denne gangen skulle jeg se KISS, men med WIG WAM som oppvarmingsband, noe som så absolutt var noe å få med seg. Det var også en opplevelse som jeg ikke vil glemme så lett, og jeg opplevde den som både sterk og følelsesmessig, og også ganske traumatisk ettersom noen begynte å slå løs på meg for å komme frem. Jeg holdt på å falle mot bakken, og fikk ren panikk og prøvde å dytte dem tilbake. Når jeg gjorde det så slo dem meg bare hardere og hardere med knyttnevene sine. En bortskjemt jente med kjæresten som tydeligvis gjorde alt jenta bad om. Tilslutt slapp jeg dem forbi og måtte så fort jeg bare maktet gå lenger bak og finne meg et sted å sitte og puste. Panikken var intens, og jeg begynte nesten å gråte. Men når vi hadde funnet oss et sted bak på tribunen, så nøt jeg resten av konserten like godt derfra. Og Tonje hadde det også kjekt så det ut som =)
Det var så absolutt en tur jeg aldri glemmer....det også. Haha...




Meg og min kjære Tonje i Oslo <3



Wig Wam fremfører "In My Dreams" i Vallhall, 14/06/10...




Jeg som bare er teit...


Under 3 uker etter det, den 2. juli, så befant jeg meg nok en gang på en Wig Wam konsert, som jeg helt spontant bestemte meg for å gå på, sammen med Eline som skulle feire bursdagen sin. Den fant sted i Nesbyen. Denne dagen kan innrømmes å ha vært en av årets beste dager. Det er sjelden jeg føler meg så fri og selvsikker som jeg følte meg denne dagen, og jeg skulle ønske jeg følte det oftere, hver dag. Det var en helt ubeskrivelig herlig følelse, og jeg savner det. Perfekt konsert, perfekt lyd, perfekt stemning… sett bort ifra mine dumme flauser og at det ikke var så stappfullt med mennesker, men strengt talt så klager jeg ikke. Fine dagen!





Meg & min skjønne Eline i Nesbyen <3




Meg & Åge Sten Nilsen i Nesbyen <3









Gale bilder av en helt genial gjeng <3 Gode minner <3



Tragisk nok, så reiste jeg nok en gang på konsert den 9. juli, bare 1 uke etter Nesbyen konserten, men denne gangen hadde jeg meldt meg som frivillig og fått jobb i baren. Livredde meg slo til jeg, for jeg tar som regel de fleste utfordringer med et smil, og vil prøve, vil kjempe, vil klare ting. Det var ikke så veldig langt å reise heller, så da tenkte jeg det kunne være greit å prøve. Og så fikk jeg høre fin musikk i samme slengen. Må innrømme det var både skummelt og veldig spesielt å kjøre samme ferge som Wig Wam både til Tysnes og fra Tysnes. De er trivelige mennesker, syns jeg, selv om jeg ikke snakka med dem. Uansett hvor nervøs man er, så klarer man aldri å holde smilet borte når de ler og har det artig. Det var en opplevelse jeg aldri vil glemme, å reise til Tysnes helt alene, og sove i telt på et område med mange festfolk… selv om jeg ikke sov i det hele tatt, der jeg lå i vannpytten min. Det var allikevel noe jeg vil huske lenge, og være stolt over at jeg klarte å gjennomføre. Kunne så absolutt tenke meg å prøve det samme igjen en gang.






Teltet og arbeidsplassen min...






31. juli var jeg på konsert igjen… i den lille sørlandsbyen Flekkefjord, sammen med Tonje… igjen. Det var kjekt. Vi så Kristian Valen og Wig Wam på samme opplegget liksom, noe som var veldig kjekt. Det regnet, og vi ble gjennomvåt, og jeg frøs veldig, men når rocken kom på scenen, med pyro, fyrverkeri, show og rå musikk, så glemte man litt hvor kald man var, hvor pissetrengt man var, hvor vondt man hadde det osv, og bare sang med og slo løs litt aggresjon til de heavy, herlige rytmene. Terapi og herlig opplevelse, rett og slett. Det er det alltid. Thank god for Rock 'n' Roll! Kjempefine turen! Kjempefine konserten <3





Klar for å dra til Flekkefjord...



På vei til kinamaten i Flekkefjord. Hehe, nammi <3









Her er vi ja, meg og Tonje, på første rad i Flekkefjord, 31. juli.





Tilbake i Sandnes, dagen etter. Fine turen <3




Etter konserten i Flekkefjord, så nøt jeg noen koselige dager hos min lillesøster, Lizzy, sammen med familie. Der hadde vi det kjekt, og fant på ting å gjøre hver eneste dag. En kjekk, liten ferie, uten ansvar og forpliktelser og veldig lite stress. Deilig! Savner veldig =( @--)--




Meg & min kjære Camilla på stranden <3






Jeg sloss med en hai fordi den spiste vennene mine...




Koselig <3





Den 27. August sto jeg opp klokken 04:00 og litt senere dro jeg til Sarpsborg for å oppleve Åges kor, Team Åge, på scenen igjen, samt Jahn Teigen, og Wig Wam. Det var noe jeg kalte for ”avslutningsfest”, ettersom det på en måte var en fest, og det SKULLE være den siste Wig Wam konserten for 2010 som jeg skulle på, og jeg hadde kjøpt VIP billett og skulle på Jam VIP afterparty etter konserten med diverse mennesker fra konserten, så man kan vel si at det på en måte var en fest. Det var magisk og sterkt og ekstremt følelsesladet. Jeg kommer aldri til å glemme det koret… Jeg kommer aldri til å glemme hvordan det var å få oppleve Jahn Teigen live… og høre hans sanger bli fremført live liksom. Jeg er oppvokst med hans sanger. Det var så magisk og sterkt at jeg gråt nesten. Og 2000 mennesker sang med på de fleste av sangene hans. Jeg sier det igjen. Sterkt! Og Wig Wam toppa heile greien på slutten. Klart jeg likte den konserten også, som jeg alltid gjør, men etter å ha brukt så mye energi på både Team Åge og Jahn Teigen, så hadde jeg i grunn ganske lite energi igjen, med tanke på at jeg i tillegg hadde vært våken siden 04:00 den morgenen, og klokken begynte å bli meget mye. Igrunn ville jeg gråte og følte meg egentlig ganske svak og faktisk litt deppa, uten at jeg skal nevne hvorfor. Men jeg koste meg allikevel, og det hele var en opplevelse jeg sent vil glemme, med både konsertene OG Jam Nachspiel VIP afterparty som vi gikk på etter konserten. Det var veldig kjekt, med veldig bra musikk som skapte god stemning, og tro det eller ei, men jeg danset faktisk litt da Marianne bød meg opp. Haha. DET var kjekt! Var i seng klokken halv 5 den natta, og hadde en ganske ustabil nattesøvn, men det gjorde ingenting. Vi fikk med oss familiekonsert av Team Åge dagen etter, hvor de sang sammen med Åge Sten Nilsen, og avsluttet dagen med tordenvær og lyn, hjemmelaga pizza og Momarkedet på tv, hvor Åge skulle fremføre ”Just a Gigolo” som inspirerte meg til å male. Koselig <3




Meg og Åge Sten Nilsen på VIP Jam After party....her er vi og....jammer...eller noe? (Jeg tuller skjønner du vel? Hahaha)


Den 3. september begynte årets X-Factor, med auditionrunder i Bergen. Lite visste jeg da at jeg skulle bli så ”avhengig” som jeg ble senere i programmet. Jeg har aldri opplevd maken med tidligere Idol, Norske Talenter eller X-Factor programmer. Årets X-Factor begynte med et pang, og Norges nye superstjerne viste seg frem ganske tydelig, ganske tidlig i programmet. Mohamed Abdi Farah heter han, men han kaller seg Mo Jacksi Brown, og det var ingen tvil for meg eller de andre at han hadde, og har fortsatt, X-faktoren. Det var PANG liksom. Han EIDE den scenen helt fra begynnelsen, og jeg visste at han ville være en av finalistene med en gang.



Mo sin(e) første audition(s) samt Annsofi sin audition <3.





Den 9. september så malte jeg noe jeg aldri i livet hadde trodd jeg ville tørre å male. Nemlig et bilde av mitt desidert største forbilde, Åge Sten Nilsen. Det var krevende, og pirkete som jeg er så ble jeg aldri fornøyd. I dette tilfellet så var det en god egenskap å ha, for jeg gav meg ikke med å justere ting, skyggelegging og diverse, og jeg følte det gjorde meg litt bedre, selv om jeg ikke var veldig fornøyd med sluttresultatet. Jeg lærte mye av å male det bildet, og det var det første bildet jeg noen gang har malt av et menneske. Inspirasjonen til bildet fikk jeg da jeg så og hørte Åge synge "Just a Gigolo". Det var den stilige smokingen i svart og hvitt som gav meg inspirasjon til å male, fordi den var så fancy og stilig og flagret så fint, samt at kontrastene med hvitt og svart ble så kult. Hehe.





Den 14. september fikk jeg vite av min lillesøster Lizzy at ho venter barn. Johooooo!!! :D


Den 8. oktober begynte den første direktesendte delfinalen av X-Factor 2010, og min favoritt var en av finalistene. Mo var, og er, en stor superstjerne med veldig gode fremtidsutsikter, etter min mening.






Oktober måned ble brukt godt. Vi gikk tur til festningen med våre kjære hunder, Laika og Gadi. Jeg kjøpte min stebrors speilrefleks kamera, og hadde dermed to stk, men var totalt forelsket i det nye, og er det fortsatt. Bursdagen min kom, og selv om jeg ikke ønsket noen feiring og ekstra styr og oppmerksomhet, så kom stemor allikevel hjem med kake og brus og snacks og is. Det var koselig, og vi så på dagens X-Factor sending mens vi spiste kake og koste oss. Jeg fikk til og med bursdagssangen sunget av X-Factor publikum, ettersom ene finalisten, Hans, hadde hatt bursdag dagen før. Veldig kjekt, og veldig morsomt, ettersom jeg hadde sagt til familien at de ikke fikk lov å synge for meg. Det skulle X-Factor ta seg av. Haha, så det var jo en kjekk bursdag, til tross for dårlig vær. Husker jeg gikk fra psykologen i øs pøs regnvær, ble gjennomvåt og totalt nedsprutet av bilene i tillegg, og allikevel kunne jeg ikke annet enn å smile. Gikk på kjøpesenteret og dryppet, på jakt etter noen klær jeg kunne kjøpe og skifte til, før jeg så gikk og spiste kinamat med stemor. Nam!



I november fikk jeg testet ut mer av mine fotoevner, da jeg skulle fotografere en familie. Jeg var fryktelig nervøs. Forhåpentligvis ble familien fornøyd med bildene. I tillegg kom det frost, minusgrader og snø i november, og jeg ble skremt av mange veterinærer som sa at kattene lett kunne fryse i hjel om de var ute. Kjøpte kattekasse og sand til Månestråle, men vil ho bruke det? Neeeida. Men ho er ei tøff, sterk jente. Til nå har det gått greit, og jeg håper hun klarer det hele vinteren.


Den 19. november så opplevde jeg virkelig magi når vi var på vei til byen for å gå på Harry Potter og Dødstalismanene premiere. X-Factor var jo samtidig, og jeg syns det var trist at jeg gikk glipp av det, men siden jeg hadde Tv2 Sumo, så så jeg ikke på det som noe krise. Men jeg slutta ikke å stemme av den grunn, så når det gikk an å stemme, så stemte jeg som bare pokker… slik jeg alltid gjorde. Jeg begynte å stemme når vi satte oss i bilen, og sluttet å stemme når vi gikk ut av bilen, og da var i tillegg kortet tomt for penger. Moahahaah! Det magiske som skjedde, var at jeg stemte sannsynligvis for godt over 400 kroner, mens jeg kun hadde 150 kroner på mobilen. Dere tenker sikkert ”Ja, men mobilen kan klikke sånn noen ganger, og stemmene blir ikke registrert, men jeg fikk faktisk kvittering for HVER ENESTE STEMME! Og det er jo… umulig? Eller magisk? Moahaha! Gøy var det i hvert fall. Og ja, jeg vet jeg er gal. Og forresten så var Harry Potter & Dødstalismanene Del 1 KJEMPEBRA ^^ Thumbs up!










I slutten av november, så reiste jeg til Oslo med nattoget for å reise på minicruise, Glamcruise, med Marianne for å høre Wig Wam. Det kan trygt sies å ha vært en av de mest artige, minnerike turer jeg fikk oppleve i 2010, og en fin avslutning på konsertåret 2010...når det gjelder Wig Wam. Jeg har både gode og dårlige minner fra denne turen, og vil nok alltid huske den. Det var første gang på veldig lenge at jeg ikke hadde noen reisenerver når jeg dro, og heller ingen nerver under hele turen, og det er veldig uvandt for meg, så du kan tro det var ganske deilig. Fikk i tillegg sett Munch-museet og Vigelandsparken mens jeg var i Oslo, og det var veldig inspirerende og hyggelig. Fine turen <3 Skriver mer om selve turen senere...




Meg og min skjønne venninne, Marianne på Stena Saga <3





Teite meg på Stena Saga...





Fredag den 3. Desember røk min X-Factor favoritt ut av programmet, og en stor del av Norges befolkning satt igjen i sjokk. Og jeg må ærlig innrømme at jeg nok gråt i 3 timer, kanskje mer, etter at det skjedde også. Det har jeg ALDRI gjort før ved noen lignende programmer, så jeg må si jeg virkelig ble litt overraska selv over min reaksjon. Men jeg var ikke alene om å gråte. Mange av Norges folk gråt mange tårer den dagen, inkludert X-Factors band, sminkører, stylister og diverse, så det sier jo litt om hvor mye god, positiv virkning Mo har hatt på folk. Og uansett så vet jeg at han vil bli en stor stjerne, selv om han allerede er en. GO MO!!!!



Et sted etter dette kom min nyeste nevø til verden, en måned tidligere enn planlagt, som var pga en "liten" kræsj med en stor lastebil...og skikkelig englevakt. Heldigvis hadde mor og barn det bra, med kun små skrammer på morens fot, så det ble en liten mirakelbaby. Velkommen til verden lille venn =) <3




Fredag den 10. desember tok jeg fly til Oslo for å dra på finalen av X-Factor dagen etter, til tross for at grunnen til at jeg kjøpte billetten røk ut fredagen før. Det hadde blitt meg informert at han skulle opptre der, og siden jeg ikke kunne få pengene tilbake til flyreisen, så tenkte jeg det nok ville bli en opplevelse jeg kunne møte med hevet hode. Selvsagt noen utfordringer også, som å ta taxi alene med en mann. Den ene sjåføren var faktisk ålreit å snakke med. Klart jeg reagerte litt på hvor arrangert alt var, noe man absolutt ikke merker når man kun ser det på tv. Omtrent hver bevegelse og lyd er arrangert og planlagt, og det likte jeg ikke så godt, for jeg fikk ikke noen ordentlig live feeling av det. Men men, regler er vel regler, og tv-seere er tv-seere. Det var en utrolig koselig tur uansett, og jeg er veldig fornøyd med hotellet jeg bodde på også. Nice :)





De to gjenværende finalistene Atle Pettersen & Hans Bollandsås.


Og....så må jeg vel gjerne få utbringe en liten ydmyk skål for meg selv, pga den dumme viljestyrken min og staheten min, Noka milkshake dietten, samt hunden min Laika, som i år har hjulpet meg enormt med å ta av hele 20 kg. Måtte jeg fortsette å være flink i det nye året også =) Det skal jeg prøve på ;-)



Jah... så er jeg nesten ved veis ende da =)Som sagt over, så er dette det raske året. Det føles virkelig som om det har sust forbi rett foran mine øyne, sannynligvis fordi jeg har gjort så mye dette året, opplevd så mye, fått mange nye inntrykk osv. Jeg må si at dette året har gitt utrolig mye, lært meg utrolig mye mer om hvordan det er å være menneske, og spesielt om hvordan det er å være et populært menneske som absolutt ALLE vil ha en bit av, sånn at det knapt blir igjen noe til meg selv. Jeg bør bli flinkere til å prioritere meg selv til neste år, og mine egne ønsker, mitt eget liv, mine kjære mennesker som jeg elsker så høyt. Har virkelig fått føle det på kroppen gjennom hele året. Den dårlige samvittigheten over at jeg ikke kan dele meg ut til alle som ønsker en bit av meg hos seg. Dårlig samvittighet over at jeg ikke kan være hos dem alle sammen når de ønsker det, gi de det de ønsker. Ting er svært vanskelig for meg når jeg vet at noen blir skuffet og lei seg pga meg. Jeg sliter mye selv også, for jeg savner også mennesker, og det må alle sammen huske =) Selv om enkelte ser ut til å tro det, så er jeg hverken en helgen, engel, legende eller lignende.


Livet er kort, og jeg vil råde alle til å nyte det så godt de bare kan, hvert eneste lille øyeblikk, før det er for sent. Det er bedre å ha levd og dødd, enn å ikke ha levd i det hele tatt ;)

Jeg vil takke alle som har vært en del av mitt liv i 2010 for det herlige året, og for hvert eneste øyeblikk jeg fikk med dere alle =) Håper også at 2011 vil bli et like bra år, om ikke enda bedre, med nye muligheter, ny inspirasjon, ny visdom, nye minner, oppturer og nedturer, nye gleder for dere alle =D Vet i hvert fall om noen gleder jeg skal få :D Baby boom :D <3

La oss nå feire det nye året, og det året som har vært, med klemmer, varme, kjærlighet og en stoooor skåååååål :D ....ja, og selvsagt ribbe da, som jeg kjenner at magen min skriker etter nå. Johoooooo!!!

Så vil jeg tilslutt si:


GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN!!!
HAPPY NEW YEAR!!!


Stor nyttårsklem fra Merete, Månestråle & Laika <3