Ord for dagen...

Så ligger jeg her, på den hvite seng, og tenker over dagen som har vært. Jeg har opplevd nok engang at Bergen by noen ganger er litt våt... Jeg har opplevd det klassiske film øyeblikket fra en eller annen komedie der man står og venter på å få krysse veien, og en bil kjører forbi og etterlater meg kjempevåt. Jeg har fryktet min egen skygge i byen i tilfelle noen skulle dukke opp bak meg med en kniv, for ikke engang Bergen er visst trygg lenger. Jeg fikk en telefon som overraskende nok fikk meg til å føle meg sterk og glad, som om jeg kunne klare alt jeg ville. Jeg savnet min hund, som savnet meg, og håpte at både henne og pusen har det bra. Jeg kjøpte frukt i en fruktbar og syns det var veldig godt. Jeg var på mcdonalds og spiste noen nuggets og ble imponert over den ansatte som betjente meg. Men også grunnen til at jeg reiste til byen med søs idag fortjener noen ord. Nemlig filmen vi kom for å se på kino. Jeg skal ikke nevne for mye, for det er jo sikkert andre som også skal se den, men en ting kan jeg si...og det er at den var veldig underholdende. Og nå ligger jeg her...på den hvite seng...Jeg har endelig fått varmen i meg. Pulsen har begynt å roe seg. Brystsmerten jeg oppdaget at jeg hadde fått under filmen går forhåpentligvis bort snart...og det håper jeg også at smerten i halsen også gjør. Ønsker dere alle en skikkelig fin, god natt! Nattaklem fra ML. Ps: foto: Tonje Z.

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon