Blæ...

Dager kommer... Og dager går... Føler meg lei. Føler meg utslitt. At jeg ikke orker noe lenger. Men jeg vil ikke ha det sånn. Det er da jeg må sparke meg selv i baken og få meg på beina... Men innimellom, så er også det vanskelig. Jeg er bare teit som sier sånn, føler sånn. Tenk på alle de som har det ille hver eneste dag? Tenk på dem som ikke har noen mor og far? Tenk på dem som sliter hver dag med å klare å leve? Tenk på alle barna... Jeg syns virkelig ikke at jeg har noen som helst grunn til å føle meg som jeg gjør, når alle de barna og menneskene har det så ille. Og jeg tenker på dem hver eneste dag! Ofte... Når jeg har det helt utrolig j***ig og ikke orker noe mer...så spør jeg meg alltid: "Hva ville HAN ha gjort?" og med det samme jeg har spurt meg selv om det, så er det liksom som om jeg allerede vet svaret. Jaja... Må stikke... Laika is calling... -ML-

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon