Heaven

Åh himmel ❤️❤️❤️

Jeg kan bare ikke få sagt det nok hvor mye jeg elsker kor musikk. 

I kveld var jeg på enda en kor konsert i Fridalen kirke. Denne gang var det korene Vokalensemblet Skrik og ARIA som hadde konsert sammen, og jeg var så heldig å få oppleve det.

Ting jeg la merke til var blant annet at.... Dirigenten til Skrik sto med koret og dirigerte og sang (?) istedet for å stå foran dem å dirigere. Han dirigerte heller ikke fra noter. Både litt forvirrende og også veldig fascinerende på samme tid. 

Jeg la også merke til at i begge korene så var det ingen som hadde kormappe.der var kun 1 person som hadde den fremme på noen sanger. Ellers var det helt fritt for det. Fantastisk!!!

Men altså.... 

Nå er ikke jeg talentfull nok til å bruke de riktige ord her. Men når koret synger, og alle 6 stemmene møtes på et slags krysspunkt hvor det er total harmoni.... Åh herregud, det er så fantastisk og flott og magisk at jeg føler jeg kommer til å eksplodere av alle følelsene jeg da tvinger meg selv til å holde inne... Ja for jeg holder faktisk på å skrike ut i glede. Ja, det er sant.

Og akkurat derfor er det at jeg vender tilbake. Oppsøker nye. 

Vil ha med meg flere kor konserter. Fordi jeg føler det. Fordi det gir meg noe. Noe veldig godt og viktig

Tusen takk for en veldig fin konsert i kveld Vokalensemblet Skrik & ARIA ❤️❤️🥰🥰

Hvilket kor blir det neste jeg skal få med meg? 

- Merry - 

Frihet

Jeg vendte hjem idag... 

Etter å ha tilbragt en påskehelg på camping, på et nydelig vakkert sted i Hardanger, hvor det var mulig å finne fred. I hvert fall litt. 

Naturen, den friske luften... Turstien som førte meg oppover fjellet... Den vakre steinstranda med de vakreste rullesteiner, og de flotteste svabergene som bare silkemykt strakte seg. Der kunne jeg sittet i timevis og bare lyttet. Følt. Vært. 

Og turen jeg tok... Som jeg gikk igjen... Lykkehormoner. Glede. Og jeg fant meg selv gående der i fri natur på en vakker sti, og synge "Bruremarsj" som jeg så mange ganger har hørt på Spotify, fra blant andre Ole Bull kammerkor... Jeg følte at naturen som omkranset meg ville kle den sangen. Så jeg sang den mens jeg gikk. Det gav det en ekstra bit av ren turlykke. Ja, eller sangen "Solbønn" hadde passet bra. Tenk å sitte der oppe i skogen i fri natur, og høre på den vakreste kor musikk med hodetelefoner. Det er ren meditasjon det. 

Det var på en måte slik jeg følte meg. At jeg mediterte. Mens jeg vandret. Nøt livet.

Hvilken herlig følelse. 

- Merry - 

Positiv energi

Tenker du noengang på hvordan du oppfattes av andre mennesker?
Hvordan du blir sett av andre?
Hvordan andres øyne ser deg?

Selv, så har jeg alltid vært programmert til å KUN tenke negativt om meg selv.
Ja, det er en ærlig og personlig sak. Men ja, det er sannheten.

Det var slik det ble til underveis, enten med litt fra en kant og litt fra en annen...små eller store ting som på hver sin kant formet meg.

Forteller du noen lenge nok at de er stygg, at de lukter, at de ikke er verdt noen ting, Ikke er god nok... At det eneste man duger til er å selge seg selv på strandkaien... gir de et inntrykk over at de ikke duger til noe...ja, så begynner man etter hvert å tro på det.
Sånt setter dessverre veldig dype spor.
Det gjorde det hos meg.

Fortsatt den dag idag, så sliter jeg med å stole på at folk virkelig mener det, hvis de sier fine ting til meg.

Jeg sliter med å stole på det, hvis noen viser meg godhet. Min umiddelbare reaksjon er "Hva vil de med meg? Hva er deres hensikt med å si det til meg?"

Jeg sliter med å stole på det, ta det til meg, hvis noen oppriktig liker å være med meg, oppfatter meg som morsom, og frivillig velger å være nær meg. Frivillig velger å sitte med meg.

Fortidens spor har dessverre satt seg dypt. Med dyr, så er det enkelt. Jeg vet hva jeg kan forholde meg til med dem. Jeg leser dem så godt, og jeg vet at der er det vennskap, kjærlighet, betingelsesløst... Der er det tillit. Ingen behov for å overtenke.

Med mennesker, så er det kaos.
Selv om jeg vil.
Jeg veldig gjerne vil.
Men det er veldig sjelden jeg tør.

Jeg tør ikke si hva jeg har på hjertet, I frykt for å virke teit. I frykt for å virke liten. I frykt for å virke dum...uintelligent. Tilbakestående. Ja, der har du fortidens demon igjen som så veldig lett husker alle ord som ble slengt til meg for mange år siden. Det er noe i meg som veldig lett tror på det, ettersom det var det mange sa til meg før. Så det ble på en måte programmert inn.

Men... Inni mellom, I små gyldne øyeblikk... Så opplever jeg innimellom stunder der mennesker som ikke kjenner meg, viser interesse. Tar initiativ. Samhandler. Smiler. Sender ut en energi som jeg tolker hen at... Er jeg ikke usynlig? Er jeg ikke ufyselig? Er jeg faktisk ikke alt det som folk tidligere har programmert meg til å tro om meg selv? For... Når mennesker virker å velge selv å være i mitt nærvær, min boble... Og virker å like det, så begynner jeg automatisk å revurdere alt. Overtenke. Undre.

Og jeg tenker... Kanskje jeg ikke er alt som jeg ble fortalt for mange år siden?
Kanskje jeg skal gi meg selv en bedre sjanse?


Så jeg spør igjen...
Tenker du noen gang på hvordan du oppfattes av andre?
Eller eventuelt hvordan den energien du selv sender ut kan påvirker andre?

Jeg er takknemlig for all positiv energi jeg kan møte på min vei, og jeg velger selv å prøve så godt jeg greier, å sende ut det samme ❤️

Gledelig god påske til alle og enhver som måtte snuble innom min skriveside ❤️

- Merry - 

Overstimulated

Are you familiar with how it is having a noisy brain?
Having adhd, and having too many thoughts?
Too much going on at the same time?
When ALL little sounds also overstimulate in a bad way.

Like... It feels like stress. 
In some ways, you don't get peace.
You are not relaxed.
You are always feeling restless.


But when I put headphones on, and listen to choir music....
OMG!!!
It stimulate me in an opposite way.
Pushes ALL My right buttons.
Releases all kinds of hormones of joy into my body.

It is so.... All of the voices in the choir. All the beautiful sounds.
It is like it is in some ways giving my brain a massage.
It silences my worries.
Lower my pulse.
Put an end to my total chaos that's going on up there.
And I get to rest.
I get to ONLY listen to the song, the voices, the sounds.
And not be interupted by the noise.
The chaos.
The sounds.
The overthinking.
I get to breathe properly.


So.... What probably annoy other peoples,
Gives me the best energy.
The best calm.
The best rest.
Slow me down ❤️

Konsert: Den Syngende Revolusjonen Laulupidu

I dager der man kjenner på fortvilelse, på tristhet... Man føler seg så alene i en stor verden... Man kjenner på alt som man ikke klarer å si...Verden rakner, om så bare for en dag.

Dagen var som en storm. En forferdelig hissig storm. Som når verden løsner under dine føtter. Du mister fotfeste. Du faller. Kollapser. Du føler at du går og går, uten å komme noe sted.
Du føler mørket sige inn som en energisugende demon. Alt føles fortapt.

Min katt Cleopatra hadde en fæl dag også ❤️

Dagen i går føltes litt sånn. Jeg hadde en tøff dag. En tøff helg. En tøff uke. Vel, jeg hadde noen lysglimt i helgen i form av at jeg fikk være med å glede noen andre sammen med mitt kor. Å glede andre, føles som den største gleden for meg selv. Det føles så godt.


Men altså... Gårsdagen var veldig tung og mørk. Så derfor føltes det ekstra godt for sjelen å få gå på en Kor konsert på kvelden.

                Jeg var på konsert med Ole Bull         Kammerkor, Den syngende revolusjonen. 

Det var faktisk veldig uvant å være publikum på en kor konsert. Vanligvis står jeg i koret og synger sammen med koret.
Men det var en god følelse å få oppleve en fra denne vinkelen. Det har ikke vært mange gangene før at jeg har vært publikum. Som publikummer får man en sjanse til å observere. Når man synger i kor selv, så er mitt fokus på å gjøre min del av oppgaven slik den forventes å bli fremført. Jeg følger med på dirigenten og har full fokus på han/henne. Og jeg er fokusert på min stemme.

Å observere en kor konsert hvor man kan fokusere på å nyte. Å lytte. Å suge til seg alt. Det er fantastisk. En fantastisk følelse. Og å observere hvor harmonisk et kor kan være, selv om de faktisk ikke var så alvorlig mange på scenen. Høre hvor utrolig fin klang de hadde fra stemmene sine. Høre hvor tight og samstemt de var. Unisont. Som EN stemme.

På et tidspunkt, så husker jeg at jeg totalt forelska meg i både bassene og tenorene. Så forelska jeg meg i sopranene. Og så i dem alle sammen, I det fantastiske og flotte, rørende bildet de malte sammen. Et fantastisk puslespill, der hver eneste bit utgjør en del av magien, av det store perspektivet.




Og jeg studerte hvordan dirigenten ledet med sine hender, og så for meg alle de fantastiske trylleformlene og fargene, glitteret, magien, som kom ut av de hendene, og forvandlet hele koret til et magisk, harmonisk Kirke orgel. Alle de fantastiske lydene som kom utav dem.
Hvordan de fikk tonen sin. Og ikke minst alle historiene som ble fortalt og dramatisert imellom sangene. Det var sterkt, og inderlig vakkert.

Noen tårer ble også felt, da jeg syns det var så utrolig vakkert. Og denne ene, veldig såre, fine sangen... Den tok meg så hardt..... Eller den GREP meg.... Hvordan sier jeg dette da, uten at det blir veldig feil?

Den gikk like inn til mitt innerste indre av mitt hjerte og berørte meg på et vis. Og det helt uten at jeg forsto hva de sang. Jeg følte sangen ❤️ Heldigvis var det mørkt over publikum, så ingen så mine tårer.

Også kjekt at på slutten, så fikk vi utdelt sang note på en sang, for at den som ville, kunne være med og synge. En fin måte å inkludere publikum på, på slutten av en veldig vakker og stemningsfull reise til Estland og til Laulupidu. 
Vil jeg kanskje komme tilbake på deres neste konserter?

Ja, det er veldig, veldig mulig. Og jeg anbefaler alle andre også til å oppsøke disse her i dette flotte koret på deres konserter. 

Ole Bull Kammerkor holder til i Bergen. 

Takk for at du tok deg tid til å lese ❤️

- Merry - 

Hjertets korklang ❤️

Kor musikk ❤️

Du fantastiske, du vakre, du frie ❤️❤️

Du, som trykker på alle mine rette punkter, 

Stimulerer ALLE mine sanser ❤️ Fyller mitt sinn, Kiler meg fra innsiden av mitt hjertes innerste, dypeste kamre, slik at hjertet selv begynner å le av glede ❤️

Du, som masserer mine stramme, såre muskler, letter spenningen, lar tårene renne fritt ❤️ 

Du, som gir en sånn varme i mitt bryst, en så stor kraft som i stigende tempo tar over min kropp, og får meg til å eksplodere av ekstase, eufori, glede. Får meg nesten til å lette. Sveve. 

Du spør meg om håpet, hva vet jeg?

Men jeg vet i det minste at man kan både føle og høre håpet, gleden, lidenskapen, kjærligheten i sangen fra et harmonisk kor ❤️

Merry

06/04-25

Dirty Laundry

A young couple moved into a new house. The next morning while they were eating breakfast, the young woman saw her neighbor hanging out the laundry outside.

“That laundry isn’t very clean; she doesn’t know how to wash clothes properly. Maybe she needs better detergent,” the young woman said.

Her husband watched and remained silent. Every time the neighbor hung the laundry out to dry, the young woman made the same comments. A month later, the woman was surprised to see a nice clean load of laundry on the clothesline and said to her husband:

“Look, she’s finally learned how to wash properly. I wonder who taught her that?”

The husband replied, “I got up early this morning and cleaned our windows.”

And so it is with life… What we see when we look at others depends on the clarity of the window we are looking through. So don’t be too quick to judge others, especially if your outlook on life is clouded by anger, jealousy, negativity, or unfulfilled desires.  Judging a person doesn't define who they are. It defines who you are."

🖋️~ Paolo Coelho, "Dirty Laundry"

Livets Symfoni

Livets Symfoni

Livet er ingen rett linje.
Det er en komposisjon,
et mangfold av klanger
der hver dag har sin særegne toneart.

Noen dager er Adagio –
langsomme, varsomme,
som om verden holder pusten.
Andre dager bruser det i oss
som et uventet Crescendo
av glede, av sorg,
av alt vi tør å kjenne på.

Vi bærer rytmene i kroppen,
i blikkene vi utveksler,
i ordene vi sier
og i stillhetene vi deler.
Hver av oss er en stemme.
Og sammen –
et kor av liv.

Å synge sammen er ikke bare lyd.
Det er pust i takt.
Det er hjerter som slår i samme tempo.
Det er en kraft som løfter oss
ut av ensomheten
og inn i noe større.
Noe som gjør oss levende.
Evig unge,
fordi vi glemmer tiden
og blir oppslukt av gledens nærvær.

I samspill finner vi styrke.
I disharmoni finner vi dybde.
I harmoni – fred.
Og alltid beveger vi oss videre,
med lidenskap som drivkraft,
med inspirasjon som toneart,
og med musikken i oss,
ufullkommen, ekte,
og vakker.

Bare noen ord jeg kjenner litt på i det siste. Ønsker dere alle en nydelig dag ❤️🥰

- Merry - 

Dreams

Never stop Chasing your dreams ❤️

It is so lovely to discover the dreams you have that you were not aware about.

To be inspired ❤️ To have goals ❤️

Always keep your eyes on the future, but also... 

Don't forget to enjoy TODAY ❤️

- Merry -