Har tenkt mye på deg i det siste. Tenkt på at du er med meg, følger med.
Tenkt på at det siste vi gjorde sammen natt til den 19 november, var å se på WIG Wam DVDen sammen, du, meg og Linus, og vi feiret at de endelig hadde kommet tilbake og gitt ut ny singel. Vi planla å dra på konserter med dem, og på flere Queen shows, og vi skulle vise folk hva Rock var.
Nå må jeg Rocke videre uten deg, utforske livet alene. Klart, med andre venner, men det mangler alltid noe når du ikke er her.
Husker jeg sendte deg melding den 21 november muligens... Spurte om hvilke pakker til the sims man ABSOLUTT ikke trengte, og hvilke som var et must å ha. Husker jeg følte en uro i kroppen da jeg aldri fikk svar. Dagen etter hadde jeg enda ikke fått svar. Trodde kanskje du var sur på meg. Sendte deg en ny melding 22 november og skrev "Er det lov til å si at jeg savner deg?". Det var vel ikke før 24 november at jeg gikk på profilen din for å se om jeg fortsatt var venn med deg, siden du aldri svarte meg. Jeg trodde du hadde slettet meg som venn eller noe sånt. Merkelig skrue jeg som tenker slikt.
Men dwt var da jeg så melding fra din søster der på veggen din, og blomstene i profilbildet ditt. At det sto "Til minne om" over ditt navn.
Det fikk det til å gå kaldt nedover min rygg, og da jeg leste din søsters innlegg om at du gikk bort den 19 november... Ja, da var det som et helt steinras raste i magen min. Jeg mistet stemmen min. Jeg ble borte. Jeg satt helt nummen i sofaen og KJEMPET IMOT å gråte foran min kjære, som også satt her. Jeg hadde jo sagt til han at jeg lurte på hvorfor du aldri svarte... Men der og da, så klarte jeg faktisk ikke å si det høyt til han hva som hadde skjedd.
Meg og deg pratet mye om døden faktisk. Hvordan vi ville ha vår begravelser. Hvilke steiner vi skulle ha. Hva slags musikk.
Det ble ikke akkurat spilt det du sa du ønsket, men jeg er sikker på at du hadde, med dine egne ord, "dødd", om du visste at det var Åge som sang i din begravelse. "Tror du han er glad i meg?" spurte du meg ofte om, og vet du hva, det er jeg helt sikker på at han var. Hvem kan ikke bli glad i deg, kjære Stine.
Du fikk selv mine sorger til å forsvinne, og mine smerter til å dempes, når du støtt fikk meg til å le. Jeg savner deg veldig. Det har vært veldig stille i mitt liv etter at du ble borte. Du dømte aldri. Du mente aldri at jeg var gal. Og det var alltid så koselig å treffe deg. Se hvor rørt du ble da de spilte din favoritt sang. På konserter jeg har vært på i ettertid, så har jeg kjempet kmpen mot tårwne hver gang din sang ble spilt, og jeg tqpte den kampen. Nå hqr den også blitt en av mine største favoritter, fordi jeg føler at du er nær når den spilles.
Jeg håper at uansett hvor du nå er, så får du feiret din bursdag med en flaske med Moet & Chandon, som du likte så godt.
Og jeg vil skåle for deg ❤️
Gratulerer med dagen, min kjære venn ❤️
Skrevet: 25 juni 2021.
Redigert: 15/07-21.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar