It's some kind of MAGIC!

Long time, no see, min kjære blogg! Har skjedd mye i det siste, og jeg har ikke hatt ork til å skrive noe særlig her inne...


Først av alt vil jeg få sagt: Jeg er virkelig, virkelig allergisk mot stress, så kommer du på besøk til meg: DON'T Bring any!!! Hehe... Jeg blir fryktelig syk av nervene mine, og av stress. Men jeg jobber med å bli kvitt ting og tang så klart... Men NU skal jeg snakke litt magi.... Som de fleste vet, så er jeg Potter-fan.... og som de fleste sikkert har fått med seg, så hadde Harry Potter og Dødstalismanene del 1 premiere på fredag den 19. November. (nattpremiere den 18) Selvsagt hadde jeg billett til premieren, og selv om nervene var overspendt allerede pga dumme, dumme X-Factor, så dro jeg....uten å se X-Factor. Jeg stemte hele veien inn til byen, på mine favoritter i det populære sangprogrammet, og opplevde så at mobilen gjorde noe "magisk" om du kan kalle det det... Kall det hva du vil. Jeg kaller det magi, for det mobilen gjorde var rett og slett umulig. Litt stilig at mobilen gjorde noe magisk på vei til en magisk kinopremiere ^^

Men nok om det... Nå skal jeg på ny prøve å snakke magi og oppsummere del 1 av den mektige, episke avslutningen av trollmanns historien Harry Potter.





Med det samme filmen begynner, så får man et sterkt inntrykk av at de lysere tidene virkelig er forduftet fra magiverdenen vi kjenner så godt, og de mer mørkere, sørgelige, mye mer alvorlige tidene har kommet for å bli. Det går, som vanlig, ganske kjapt gjennom det som i boka er langtekkelig og detaljrikt, men de har allikevel med seg de aller viktigste deler, replikker, humoristiske øyeblikk og nøkkelord som er viktig å ha med, etter min mening. Hovedtingene liksom.

Vi befinner oss ikke lenger på den kjente og kjære trollmannsskolen Galtvort, da våre hovedpersoner dette året dropper ut av skolen for å lete etter de gjenværende Malacruxene hvor en liten bit av Voldemorts sjel lever. Jakten for å finne dem er langt ifra lett for Harry og hans venner, og vi blir vitne til at vennskapene testes og settes hardt på prøve. De er ikke lenger barn, men i ferd med å bli voksne, og de er alene om et stort, viktig, hemmelig oppdrag. Finne, og ødelegge, de gjenværende malacruxene.


Spenningen er tilstede under nesten hele filmen, og følelsesbetonte områder viser seg sterke. Selv om ting ikke skjer helt nøyaktig som det skjer i boka, og noe har blitt lagt til, så syns jeg allikevel at dette var en ganske bra begynnelse på slutten av Harry Potter serien. For det er nemlig det man får sterkt inntrykk av når man ser denne. Det er en begynnelse, uten en ordentlig slutt, så spenningen stiger selvsagt mot den endelige avslutningen, som forventes å være mye mer actionfylt og desto mer alvorlig, dyster, høytsvevende, heseblesende, spennende og rett og slett en eksplosiv, episk avslutning. Så nå har jeg bare en setning igjen å skrive med store bokstaver! JEG GLEDER MEG TIL DEN 15. JULI 2011!!!!


Happy Birthday Åge & Ben :)