For en uke jeg har hatt...
Jeg mener det. Seriøst! FOR en uke jeg har hatt!!!
Gikk inn i forrige uke og var singel, og gikk ut av den med en kjæreste ved min side... Er det mulig? Idag har jeg og min kjæreste vært sammen i en uke. En hel uke har jeg holdt ut, og en hel uke har han også holdt ut med meg. Det er for surrealistisk for meg til å tro på, men jeg antar at...miracles really do happen!
En yrende forelskelse... man glemmer å spise... man blir nummen i kroppen... verden blir litt borte i bakgrunnen... og alt man tenker på er HAN/HENNE!
Jeg overlevde første møtet med han, noe jeg gruet meg sinnsykt til. Jeg var reddere enn redd. Skalv mer enn en gris om vinteren. Var dårligere enn en med omgangssyke OG blodmangelanemi på samme tid. Kroppen ville bare snu og dra hjem igjen, men tankene ønsket å møte fyren som man hadde brukt utallige timer på å snakke med på Skype. Ja, faktisk, en hel natt satt vi oppe og snakka med cam på skype, fra klokken 00:30 til 07:35. Normalt? Nei...
Hvor er jeg idag? Jeg er i en båt som ikke går noen steder...
Fordi anløpshavn ikke ennå har blitt bestemt...
men mitt hjerte hvisker havnens navn så klart og tydelig at hvem som helst kunne hørt det...
Så hvorfor vil jeg ennå ikke be kapteinen om å kjøre dit?
Jeg er den redde skipsrotta som har blitt sparket og slått, tråkket på, sveket, brukt, utnyttet... så når noen først kommer inn i mitt liv med lys og varme og kjærlighet, tørr jeg da å omfavne den, ta den til meg, stole på den?
Jeg MÅ tørre... Jeg bare MÅ! Jeg MÅ prøve å stole på lyset, og på at det ikke vil brenne meg, skade meg...
Men som disse kjærlighetens vinger er gode å ha. Jeg ønsker ikke lenger å sitte på nett, med mindre han er pålogget på Skype...og det er vel en god ting?
I tillegg, så skinner jo lyset opp livet mitt. Jeg merker for hver dag som går hvor utrolig glad jeg er i lyset mitt. Jeg er også så utrolig glad i det forrige lyset jeg har, som alltid vil være lyset i mitt liv, men et lys jeg ikke kan tenne i mitt eget hjem. Dette lyset KAN jeg tenne i eget hjem. Og dette lyset vil også være med meg, er glad i meg, liker meg for den jeg er. Jeg må bare lære meg til å senke mine skuldre, senke mitt sverd og mitt skjold, lukke mine øyne og la det varme og kjærlige lyset få omfavne meg, ta meg til seg.
Akkurat nå savner jeg lyset mitt...
Var sammen med lyset mitt for bare noen få timer siden...men allikevel er savnet like stort som om det hadde vært flere år siden jeg opplevde dets nærhet.
Så jeg gleder meg til å få oppleve dets varme igjen imorgen <3
Høres jeg/dette veeeeeeldig klissete ut nå, så gi meg et hint :P
Jeg er bare forelsket!
"In a world filled with hate, we must still dare to hope. In a world filled with anger, we must still dare to comfort. In a world filled with despair, we must still dare to dream. And in a world filled with distrust, we must still dare to believe."
- Michael J. Jackson -
11.10.2011
21.09.2011
Ord i Mørket...
Som et glass uten innhold
Som et speil uten speilbilde
Som et tre uten greiner
Som en veps uten vinger
Nesten som en stein
Kald, hard og ulevende
Ufølsom
Ukontrollert
Et glass med riper
Mange riper
Og kutt som er gamle
Dype kutt
Dype sår
Arr som ikke heles
Et sinn som kjemper
Hver dag er en kamp
Knyttneven får aldri sin hvile
Tårene får aldri sin mulighet
Hun får aldri kjenne den følelsen
Være avslappet
Være trygg
Være stolt over seg selv
Små gleder er alt hun har
Små lysglimt er alt hun får
Ønsker så sterkt
Frykter så sterkt
Føler så sterkt
Smerten
Alltid tilstede
I mørket
Hun sitter alene
- ML -
Som et speil uten speilbilde
Som et tre uten greiner
Som en veps uten vinger
Nesten som en stein
Kald, hard og ulevende
Ufølsom
Ukontrollert
Et glass med riper
Mange riper
Og kutt som er gamle
Dype kutt
Dype sår
Arr som ikke heles
Et sinn som kjemper
Hver dag er en kamp
Knyttneven får aldri sin hvile
Tårene får aldri sin mulighet
Hun får aldri kjenne den følelsen
Være avslappet
Være trygg
Være stolt over seg selv
Små gleder er alt hun har
Små lysglimt er alt hun får
Ønsker så sterkt
Frykter så sterkt
Føler så sterkt
Smerten
Alltid tilstede
I mørket
Hun sitter alene
- ML -
21.08.2011
I Don't Know Much....
...But I Know I Love You! Enda en gammel klassiker som jeg kjenner meg veldig godt igjen i. Need no more explaining! Bare les teksten... Og sangen er i tillegg veldig soft og svevende og deilig på en dag som denna.... :)
Enjoy!
Enjoy!
06.08.2011
I Cry Alone...
Jeg gråter stille for meg selv, alene...
Tårer sildrer ned mine kinn...
Hele magen knyter seg,
hele brystet sparker fra,
hele kroppen vrir seg av smerte
i et simpelt forsøk på å få ut de vonde tårene jeg bærer på.
For å få lettet litt på den sorgen, de følelsene, jeg holder gjemt dypt inni meg.
Hvordan er det mulig? Å ha det så vondt når et menneske jeg ikke kjente så veldig godt,
blir revet bort?
Har jeg i det hele tatt LOV til å gråte over deg?
Ville du ha husket meg om du IKKE hadde vært borte?
Om du fortsatt gikk levende rundt her blant oss
og skapte glede, latter og smil rundt deg, og på Facebook?
Ville du ha husket meg?
Bare tanken på hva du og de andre gikk igjennom, den tragiske dagen for 2 uker siden, torturerer meg hver dag.
Jeg får ikke sove. Jeg orker sjelden å spise noe, og når jeg spiser, så er jeg totalt likegyldig til hva det måtte være...
Jeg verker og har det vondt...
Hver eneste dag...
Hver eneste natt...
Har jeg lov til det?
Har jeg lov til å sørge?
Har jeg lov til å være lei meg over at DU er borte?
Har jeg lov til å gråte for deg, og for alle de andre?
Jeg er kraftløs...
Virkelig kraftløs...
Jeg kan ikke forestille meg hvordan dine nærmeste må ha det,
når jeg selv har det så utrolig vondt.
Men så kan jeg det allikevel...
For jeg har selv mistet mange av mine nærmeste i løpet av mitt liv...
Det er dessverre en del av selve livet, enten man vil det eller ei...
Jeg skulle ønske...
VIRKELIG ønske...
At jeg kunne ha ofret mitt liv for å redde deg og alle de andre stakkars menneskene som ble tatt fra oss...
Dere var alle mye, mye mer betydningsfulle enn jeg noengang kommer til å bli.
Dere kjempet for noe...
Trodde på noe...
Ville ha et bedre Norge å leve i...
Og dere gav dere ikke for hva dere trodde på...
Hva dere ville oppnå...
Det betyr så mye!!!
Ingenting jeg har gjort kan toppe det føler jeg...
Jeg er ikke smart...
Jeg har ikke noen høy IQ...
Men jeg er sterk, sta og positiv så langt lageret rekker.
Hadde jeg kunnet...
så hadde jeg ofret meg for alle dere...
og jeg hadde ikke gjort det av PR-kåthet...
PR-kåthet gjør meg direkte kvalm!
Men jeg kan ikke gjøre det...
Dere kommer ikke tilbake uansett...
Det beste jeg kan gjøre er å kjempe videre for dere,
og for det dere trodde på...
Og for det JEG tror på...
Jeg vil fortsette å spre kjærlighet og omtanke til folk,
slik jeg har gjort lenge...
Det er viktig...
Spesielt nå!
Kjære yndlings caramellen <3 Jeg kommer til å savne deg!!!
Vet ikke om jeg har noen rett til det, men det er sannheten.
Takk for at du var grei mot meg, selv om du ikke kjente meg så godt...
Takk for at du var en av dem som fikk meg til å smile, le og kose meg...
Takk for at du var en jeg gledet meg til å se oppdateringer fra, uansett hva det måtte gjelde...
Det er tungt at du er borte, men du vil alltid leve videre i min hukommelse, mitt hjerte, mine handlinger...
og du kommer alltid til å leve videre i dine venners hjerter, din families hjerter...
De vil alltid ha minnene <3 Og det vil jeg også <3
Hvil i fred, yndlings caramellen <3 Skal besøke deg så snart jeg kan <3
- ML -
Tårer sildrer ned mine kinn...
Hele magen knyter seg,
hele brystet sparker fra,
hele kroppen vrir seg av smerte
i et simpelt forsøk på å få ut de vonde tårene jeg bærer på.
For å få lettet litt på den sorgen, de følelsene, jeg holder gjemt dypt inni meg.
Hvordan er det mulig? Å ha det så vondt når et menneske jeg ikke kjente så veldig godt,
blir revet bort?
Har jeg i det hele tatt LOV til å gråte over deg?
Ville du ha husket meg om du IKKE hadde vært borte?
Om du fortsatt gikk levende rundt her blant oss
og skapte glede, latter og smil rundt deg, og på Facebook?
Ville du ha husket meg?
Bare tanken på hva du og de andre gikk igjennom, den tragiske dagen for 2 uker siden, torturerer meg hver dag.
Jeg får ikke sove. Jeg orker sjelden å spise noe, og når jeg spiser, så er jeg totalt likegyldig til hva det måtte være...
Jeg verker og har det vondt...
Hver eneste dag...
Hver eneste natt...
Har jeg lov til det?
Har jeg lov til å sørge?
Har jeg lov til å være lei meg over at DU er borte?
Har jeg lov til å gråte for deg, og for alle de andre?
Jeg er kraftløs...
Virkelig kraftløs...
Jeg kan ikke forestille meg hvordan dine nærmeste må ha det,
når jeg selv har det så utrolig vondt.
Men så kan jeg det allikevel...
For jeg har selv mistet mange av mine nærmeste i løpet av mitt liv...
Det er dessverre en del av selve livet, enten man vil det eller ei...
Jeg skulle ønske...
VIRKELIG ønske...
At jeg kunne ha ofret mitt liv for å redde deg og alle de andre stakkars menneskene som ble tatt fra oss...
Dere var alle mye, mye mer betydningsfulle enn jeg noengang kommer til å bli.
Dere kjempet for noe...
Trodde på noe...
Ville ha et bedre Norge å leve i...
Og dere gav dere ikke for hva dere trodde på...
Hva dere ville oppnå...
Det betyr så mye!!!
Ingenting jeg har gjort kan toppe det føler jeg...
Jeg er ikke smart...
Jeg har ikke noen høy IQ...
Men jeg er sterk, sta og positiv så langt lageret rekker.
Hadde jeg kunnet...
så hadde jeg ofret meg for alle dere...
og jeg hadde ikke gjort det av PR-kåthet...
PR-kåthet gjør meg direkte kvalm!
Men jeg kan ikke gjøre det...
Dere kommer ikke tilbake uansett...
Det beste jeg kan gjøre er å kjempe videre for dere,
og for det dere trodde på...
Og for det JEG tror på...
Jeg vil fortsette å spre kjærlighet og omtanke til folk,
slik jeg har gjort lenge...
Det er viktig...
Spesielt nå!
Kjære yndlings caramellen <3 Jeg kommer til å savne deg!!!
Vet ikke om jeg har noen rett til det, men det er sannheten.
Takk for at du var grei mot meg, selv om du ikke kjente meg så godt...
Takk for at du var en av dem som fikk meg til å smile, le og kose meg...
Takk for at du var en jeg gledet meg til å se oppdateringer fra, uansett hva det måtte gjelde...
Det er tungt at du er borte, men du vil alltid leve videre i min hukommelse, mitt hjerte, mine handlinger...
og du kommer alltid til å leve videre i dine venners hjerter, din families hjerter...
De vil alltid ha minnene <3 Og det vil jeg også <3
Hvil i fred, yndlings caramellen <3 Skal besøke deg så snart jeg kan <3
- ML -
30.07.2011
Til deg, kjære Isma
Har laget en video til minne om et utrolig flott, vidunderlig, positivt menneske som på tragisk vis ble tatt fra oss den 22/07/11. Jeg kjente deg ikke like godt som dine nærmeste venner og din familie gjorde, men jeg rakk å bli glad i deg, kjære Isma. Det var umulig å IKKE bli glad i deg. Du kom alltid med så positive, morsomme, oppmuntrende ord, bilder og videoer, og var en av de som klarte å få meg til å smile, le, få tanker på noe annet. Jeg kjente deg ikke like godt som alle andre, men det gjør allikevel SÅ utrolig vondt at du er borte. Du var en solstråle! En oppmuntrer. En gledesspreder. Kommer til å savne deg veldig.
Nå er du en engel, en stjerne på himmelen, som våker over og skinner ned på oss. Jeg vil alltid huske deg, aldri glemme deg, du herlige menneske!
Dedikert til Isma sine venner og familie, som har mistet sin perle. Mine tanker er med dere, og med alle de andre englene sine familier og venner. Jeg gråter med dere alle.
Hvil i fred, kjære Isma <3
Nå er du en engel, en stjerne på himmelen, som våker over og skinner ned på oss. Jeg vil alltid huske deg, aldri glemme deg, du herlige menneske!
Dedikert til Isma sine venner og familie, som har mistet sin perle. Mine tanker er med dere, og med alle de andre englene sine familier og venner. Jeg gråter med dere alle.
Hvil i fred, kjære Isma <3
25.07.2011
Tre hvite roser...

Tre hvite roser, jeg kjøpte idag...
En for styrke...
En for kjærlighet...
Og en for omsorg...
Tre hvite roser, jeg bar på idag...
En for englene vi mistet...
En for de etterlatte som lider...
Og en for vårt land som står sammen i sorgen...
Tre hvite roser jeg la ned idag...
En for håpet om en bedre verden...
En for troen på det gode...
Og en for freden vi så høyt ønsker

Tre hvite roser jeg holder i mine hender,
og mange vakre lys jeg sakte tenner
Tre hvite roser med vårt nasjonalflagg,
til minne om en forferdelig dag
Tre hvite roser og noen ord som er såre,
Mitt hjerte verker, jeg igjen feller en tåre
Tre hvite roser jeg legger ned,
med håp om at våre engler får hvile i fred <3
Labels:
believe,
Hope,
hvite roser,
love,
Peace,
strenght,
white roses
24.07.2011
Tears are Falling
Kjære medmennesker...
Jeg er uten ord...
Den 22. Juli 2011 så mistet vi mange engler, da en mann bestemte seg for å ryste vårt land og berøve oss for altfor mange vakre mennesker. Uerstattelige mennesker. Det hadde ikke behøvd å skje. Det finnes ingen grunner til at noe sånt skal skje. Ingen fortjener å oppleve noe sånt, og det gjør meg fortvilet, trist og oppgitt, ikke minst kvalm. Når man trodde man hadde sett alt av ondskap, hørt alt av ondskap, følt alt av ondskap... ja, så skal det allikevel komme sånne vonde overraskelser som dette her. Vi vet vel alle at det nok finnes mange sånne mennesker rundt omkring i verden. Men skal vi bøye oss for dem? Skal vi gi dem hva de vil ha? Skal vi la dem føle seg som store stjerner og la dem få nyte sin "suksess"? NEI!
Vi må ikke gi opp! Det er viktig, mye viktigere nå enn før, at vi alle holder sammen, viser kjærlighet og omtanke for hverandre, hjelper hverandre, er der for hverandre! Som sagt av et veldig ungt AUF medlem som overlevde den tragiske massakren på Utøya, "Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen".
Det er veldig sanne ord.
Det er vondt, når sånt skjer. Selv om vi ikke var der. Selv om vi ikke hadde noen der selv, så berører det oss alle. Vi er et lite land, og når tragedier som dette oppstår, så står vi sammen. Vi sørger sammen. Gråter sammen.
Det var med sjokk at jeg selv også mottok beskjeden om at en bekjent fb-venn var en av de omkomne på øya. Det er fortsatt uvirkelig for meg, og veldig, veldig vanskelig å tro det. Et så positivt, sprudlende, herlig menneske og personlighet. Jeg kommer til å savne den positive energien som vedkommende hadde. Det er trist hver gang et menneske forlater vår verden. Enda tristere når de blir frarøvet livets gave på den måten som de ble. Unge mennesker, mødre, fedre, barn.
Jeg gråter for dere alle :'(
Sørger med dere alle :'(
Er med dere alle i denne tunge stunden...
Dere er ikke alene!
Et lys er tent, og det vil brenne og lyse vei for dere alle, for oss alle, i håp om at en bedre verden snart vil komme...
Men det første steget må vi selv ta!
La oss sammen prøve å skape en bedre verden, en gang for alle!
- ML -
"One by One (Only The Good Die Young)"
Hvil i fred <3
Jeg er uten ord...
Den 22. Juli 2011 så mistet vi mange engler, da en mann bestemte seg for å ryste vårt land og berøve oss for altfor mange vakre mennesker. Uerstattelige mennesker. Det hadde ikke behøvd å skje. Det finnes ingen grunner til at noe sånt skal skje. Ingen fortjener å oppleve noe sånt, og det gjør meg fortvilet, trist og oppgitt, ikke minst kvalm. Når man trodde man hadde sett alt av ondskap, hørt alt av ondskap, følt alt av ondskap... ja, så skal det allikevel komme sånne vonde overraskelser som dette her. Vi vet vel alle at det nok finnes mange sånne mennesker rundt omkring i verden. Men skal vi bøye oss for dem? Skal vi gi dem hva de vil ha? Skal vi la dem føle seg som store stjerner og la dem få nyte sin "suksess"? NEI!
Vi må ikke gi opp! Det er viktig, mye viktigere nå enn før, at vi alle holder sammen, viser kjærlighet og omtanke for hverandre, hjelper hverandre, er der for hverandre! Som sagt av et veldig ungt AUF medlem som overlevde den tragiske massakren på Utøya, "Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen".
Det er veldig sanne ord.
Det er vondt, når sånt skjer. Selv om vi ikke var der. Selv om vi ikke hadde noen der selv, så berører det oss alle. Vi er et lite land, og når tragedier som dette oppstår, så står vi sammen. Vi sørger sammen. Gråter sammen.
Det var med sjokk at jeg selv også mottok beskjeden om at en bekjent fb-venn var en av de omkomne på øya. Det er fortsatt uvirkelig for meg, og veldig, veldig vanskelig å tro det. Et så positivt, sprudlende, herlig menneske og personlighet. Jeg kommer til å savne den positive energien som vedkommende hadde. Det er trist hver gang et menneske forlater vår verden. Enda tristere når de blir frarøvet livets gave på den måten som de ble. Unge mennesker, mødre, fedre, barn.
Jeg gråter for dere alle :'(
Sørger med dere alle :'(
Er med dere alle i denne tunge stunden...
Dere er ikke alene!
Et lys er tent, og det vil brenne og lyse vei for dere alle, for oss alle, i håp om at en bedre verden snart vil komme...
Men det første steget må vi selv ta!
La oss sammen prøve å skape en bedre verden, en gang for alle!
- ML -
"One by One (Only The Good Die Young)"
Hvil i fred <3
22.07.2011
GLAMunition...
Hun sitter der og føler at hele verden ligger på hennes skuldre, som en kjempebyrde. Hennes tanker er svarte. Stresset torturerer hennes kropp som en pest, en plage... en sykdom... Gråten svir i hennes hals og presser på, men hun nekter å la den slippe til...
Hun vet at hun er elsket... at folk er glad i henne... men allikevel føler hun seg alene. At det var vanskelig å ha noen å ha ansvar for, det visste hun fra før. Det var ikke første gang hun hadde stresset med dette. Sommer-forbannelsen. Og hun var alene om ansvaret.
Det var ydmykende og flaut, sårt, ja faktisk ganske vondt, at hun ikke engang klarte å be om hjelp. Hun turte ikke. Ikke engang med sin egen familie! Hun ville ikke være til bry. Ville ikke plage. Ville ikke forstyrre noens planer.
Alt så mørkt ut. Mørket omfavnet henne som en kald, kald fangevokter. Hun var full i fortvilelse, tristhet, frykt, stress....og hun fant ingen løsning. Ingen vei forbi den onde fangevokteren. Tårene presset på nå, mer enn før, men hun nektet å slippe dem løs. Klarte rett og slett ikke. Følte seg flau over å gråte, så hun prøvde å la være...
Mer enn på lenge kunne hun trengt en skikkelig god, god klem. En varm klem. Et oppmuntrende smil. En hjelpende hånd... men hun var for sta til å en gang spørre om hjelp, og hun turte uansett ikke å motta noen klem fra noen. Kun fra få utvalgte.
Så, når alt ser ut som mørkest, og hun har allerede slitt av en håndfull med hår fra sitt over-stressede hode... så kommer det en stemme på hennes musikkspiller...
En stemme, med en sang, som fullstendig får hennes tårer til å flomme over. Nå også, som så mange ganger før, så lytter hun til stemmen og til sangen, og tillater at den fyller hele henne mens tårene fullstendig sildrer ned hennes ansikt, hennes hals. Hun kjenner hvordan byrden på hennes skuldre letter en smule, og hvordan den tunge følelsen i brystet svakt slipper taket. Hjertet roer seg, og hun nyter den mektige stemmen, den mektige sangen med den sterke teksten som hun kjenner seg så godt igjen i. Og så kommer strofen da hun skulle så sårt ønske at ordene hun hørte, var sanne.
"I'm free... in the middle of a dream...!"... og tårene sildret enda mer. Det var så bra musikk. Så utrolig bra musikk. Fort hentet hun øretelefonene sine, plugget dem i og hørte sangen på nytt på full styrke, og hun nøt det. Enda flere tårer kom, før hun hørte videre på resten av cd-albumet. Albumet som hadde hjulpet henne så utrolig mye før, i mange tunge stunder. Albumet som virkelig hadde vært en av de beste medisiner hun kunne ha fått. Hun var så utrolig glad i det, og i alle sangene som var på.
Sang etter sang strømmet atter engang gjennom henne, og hun kjente hvor mye lettere hun følte seg i hele kroppen, og oppdaget at hun til og med smilte gjennom alle sine tårer.
JEG vet helt ærlig ikke hva jeg skulle gjort uten den fantastiske, helbredende stemmen til Mr. Nilsen og hans soloalbum, GLAMunition. Sorry lesere, men jeg må bare få det ut... og det irriterer meg litt... for jeg hater å bli misforstått...
Jeg er IKKE besatt av Mr. Nilsen!
Jeg tenker IKKE på Mr. Nilsen 24/7!
Jeg er IKKE en Åge-maniac!
Jeg hadde IKKE svart hår pga at Mr. Nilsen har det! (Hørt noe så dumt og teit da gitt!)
MEN jeg må ærlig innrømme at han har en helbredende, mektig stemme som kan gjøre underverker, og lager musikk som taler mitt hjertes språk. Den har blitt en del av the soundtracks of my life! og er dessuten verdens beste medisin.
Det merka jeg igjen nå. Har ikke hørt på GLAMunition på evigheter, men den fyller alltid hele meg med ny, positiv energi, og lar meg få lov til å bli kvitt den gamle, mørke energien. Åges stemme er mektig! Jeg er misunnelig på det talentet han har. Måtte han fortsette å synge som han gjør idag, i MAAAAANGE flere år!
Nå trenger jeg sårt litt god søvn...
God natt!
- ML -
Hun vet at hun er elsket... at folk er glad i henne... men allikevel føler hun seg alene. At det var vanskelig å ha noen å ha ansvar for, det visste hun fra før. Det var ikke første gang hun hadde stresset med dette. Sommer-forbannelsen. Og hun var alene om ansvaret.
Det var ydmykende og flaut, sårt, ja faktisk ganske vondt, at hun ikke engang klarte å be om hjelp. Hun turte ikke. Ikke engang med sin egen familie! Hun ville ikke være til bry. Ville ikke plage. Ville ikke forstyrre noens planer.
Alt så mørkt ut. Mørket omfavnet henne som en kald, kald fangevokter. Hun var full i fortvilelse, tristhet, frykt, stress....og hun fant ingen løsning. Ingen vei forbi den onde fangevokteren. Tårene presset på nå, mer enn før, men hun nektet å slippe dem løs. Klarte rett og slett ikke. Følte seg flau over å gråte, så hun prøvde å la være...
Mer enn på lenge kunne hun trengt en skikkelig god, god klem. En varm klem. Et oppmuntrende smil. En hjelpende hånd... men hun var for sta til å en gang spørre om hjelp, og hun turte uansett ikke å motta noen klem fra noen. Kun fra få utvalgte.
Så, når alt ser ut som mørkest, og hun har allerede slitt av en håndfull med hår fra sitt over-stressede hode... så kommer det en stemme på hennes musikkspiller...
En stemme, med en sang, som fullstendig får hennes tårer til å flomme over. Nå også, som så mange ganger før, så lytter hun til stemmen og til sangen, og tillater at den fyller hele henne mens tårene fullstendig sildrer ned hennes ansikt, hennes hals. Hun kjenner hvordan byrden på hennes skuldre letter en smule, og hvordan den tunge følelsen i brystet svakt slipper taket. Hjertet roer seg, og hun nyter den mektige stemmen, den mektige sangen med den sterke teksten som hun kjenner seg så godt igjen i. Og så kommer strofen da hun skulle så sårt ønske at ordene hun hørte, var sanne.
"I'm free... in the middle of a dream...!"... og tårene sildret enda mer. Det var så bra musikk. Så utrolig bra musikk. Fort hentet hun øretelefonene sine, plugget dem i og hørte sangen på nytt på full styrke, og hun nøt det. Enda flere tårer kom, før hun hørte videre på resten av cd-albumet. Albumet som hadde hjulpet henne så utrolig mye før, i mange tunge stunder. Albumet som virkelig hadde vært en av de beste medisiner hun kunne ha fått. Hun var så utrolig glad i det, og i alle sangene som var på.
Sang etter sang strømmet atter engang gjennom henne, og hun kjente hvor mye lettere hun følte seg i hele kroppen, og oppdaget at hun til og med smilte gjennom alle sine tårer.
JEG vet helt ærlig ikke hva jeg skulle gjort uten den fantastiske, helbredende stemmen til Mr. Nilsen og hans soloalbum, GLAMunition. Sorry lesere, men jeg må bare få det ut... og det irriterer meg litt... for jeg hater å bli misforstått...
Jeg er IKKE besatt av Mr. Nilsen!
Jeg tenker IKKE på Mr. Nilsen 24/7!
Jeg er IKKE en Åge-maniac!
Jeg hadde IKKE svart hår pga at Mr. Nilsen har det! (Hørt noe så dumt og teit da gitt!)
MEN jeg må ærlig innrømme at han har en helbredende, mektig stemme som kan gjøre underverker, og lager musikk som taler mitt hjertes språk. Den har blitt en del av the soundtracks of my life! og er dessuten verdens beste medisin.
Det merka jeg igjen nå. Har ikke hørt på GLAMunition på evigheter, men den fyller alltid hele meg med ny, positiv energi, og lar meg få lov til å bli kvitt den gamle, mørke energien. Åges stemme er mektig! Jeg er misunnelig på det talentet han har. Måtte han fortsette å synge som han gjør idag, i MAAAAANGE flere år!
Nå trenger jeg sårt litt god søvn...
God natt!
- ML -
Labels:
flau,
frykt,
Glamunition,
smerte,
stress,
tårer,
åge sten nilsen
17.07.2011
Ny Anmeldelse: Harry Potter & The Deathly Hallows Part 2 !!!
....eller Harry Potter & Dødstalismanene del 2, hvis dere heller liker det =)
Etter å ha ventet i mange år på å få se filmatiseringen av den aller siste boka av serien om Harry Potter, så fikk jeg omsider en avslutning i kveld. Det var ganske vemodig igrunn at vi skulle gå inn i kinosalen og se en Harry Potter film på kino for siste gang. Vel, nå kommer jo selvsagt jeg til å se denne flere ganger på kino, mest sannsynlig, men det å vite at det ikke kommer noen ny Harry Potter film på kino igjen (mest sannsynlig ikke)gjorde at det ble en ganske trist, like mye som spennende, opplevelse. Det føltes som om jeg satt i en nær venns begravelse eller minnestund for å si det mildt, men jeg er takknemlig for at det er filmatisert, og for at jeg har bøkene som jeg kan lese når jeg skulle ønske å fordype meg i denne herlige verdenen igjen.
Og så til min anmeldelse da.....

Når filmen begynner, så kan jeg ikke legge skjul på at hele meg skjelver av spenning og nerver. Det er STORT at dette er siste filmen også, og det bærer stor preg.
Filmen fortsetter der den sluttet i del 1, noe som igrunn er kjempegreit. Det er mye mørke, men veldig spennende scener, og man sitter som klistret til skjermen og rører vel knapt det snacksen som en eventuelt har kjøpt med seg. I hvert fall gjorde ikke jeg det. Jeg merker spenningen i hele salen, og publikum er fullt konsentrert i filmen.
Filmen inneholder så og si alt jeg forventet å se, og de utelot ganske lite. De har klart å beholde spenning og høy-nervenivået gjennom hele filmen, det skjer noe hele tiden, og man rekker ikke å kjede seg. I hvert fall ikke hvis man er en ihuga Potter fan som jeg er.

Filmen var i 3D, og vi var jo ganske spendt på hvordan det ville bli å se en Potter-film med 3D effekter. Personlig syns jeg det var helt greit. 3D-effekten var ikke så overdådig og stor som vi kanskje hadde forventet, men egentlig syns jeg det er flott. Den var akkurat nok tilstede til at den skapte en viss følelse av magi i bildet, uten å ødelegge noe av en ellers så spennende, actionfylt film.

Når det nærmet seg klimaks av hele filmen, så opplevde jeg å bli minst like revet med av spenningen og all adrenalinet som kjørte gjennom kroppen min, som jeg får på rockekonserter og shows, og jeg overrasket faktisk meg selv da jeg begynte å klappe ubevisst.
Jeg satt med klump i halsen gjennom hele filmen, var svett i hendene og kjente hjertet banke fortere av spenningen, jeg tømte meg totalt for tårer når produsenten ville at jeg skulle det, og jeg skalv av adrenalinet som pumpet. I tillegg, så rakk jeg også å le litt innimellom alt det mørke, da det kom noen få stunder med kjapp, sarkastisk humor, som våre venner i magiverdenen nok har blitt kjent for.

Som sagt lenger oppe, så bærer filmen godt preg på at det er den aller siste, og her har David Yates & co virkelig jobbet for å prøve å skape en bra film for Potter-fansen. Det syns jeg at de har klart helt fantastisk utmerket, og de burde være stolt over seg selv!
Jeg er kjempefornøyd, og gleder meg til jeg kan se den igjen =)
Terningkast: En sterk 6'er :)

- ML -
Etter å ha ventet i mange år på å få se filmatiseringen av den aller siste boka av serien om Harry Potter, så fikk jeg omsider en avslutning i kveld. Det var ganske vemodig igrunn at vi skulle gå inn i kinosalen og se en Harry Potter film på kino for siste gang. Vel, nå kommer jo selvsagt jeg til å se denne flere ganger på kino, mest sannsynlig, men det å vite at det ikke kommer noen ny Harry Potter film på kino igjen (mest sannsynlig ikke)gjorde at det ble en ganske trist, like mye som spennende, opplevelse. Det føltes som om jeg satt i en nær venns begravelse eller minnestund for å si det mildt, men jeg er takknemlig for at det er filmatisert, og for at jeg har bøkene som jeg kan lese når jeg skulle ønske å fordype meg i denne herlige verdenen igjen.
Og så til min anmeldelse da.....

Når filmen begynner, så kan jeg ikke legge skjul på at hele meg skjelver av spenning og nerver. Det er STORT at dette er siste filmen også, og det bærer stor preg.
Filmen fortsetter der den sluttet i del 1, noe som igrunn er kjempegreit. Det er mye mørke, men veldig spennende scener, og man sitter som klistret til skjermen og rører vel knapt det snacksen som en eventuelt har kjøpt med seg. I hvert fall gjorde ikke jeg det. Jeg merker spenningen i hele salen, og publikum er fullt konsentrert i filmen.
Filmen inneholder så og si alt jeg forventet å se, og de utelot ganske lite. De har klart å beholde spenning og høy-nervenivået gjennom hele filmen, det skjer noe hele tiden, og man rekker ikke å kjede seg. I hvert fall ikke hvis man er en ihuga Potter fan som jeg er.

Filmen var i 3D, og vi var jo ganske spendt på hvordan det ville bli å se en Potter-film med 3D effekter. Personlig syns jeg det var helt greit. 3D-effekten var ikke så overdådig og stor som vi kanskje hadde forventet, men egentlig syns jeg det er flott. Den var akkurat nok tilstede til at den skapte en viss følelse av magi i bildet, uten å ødelegge noe av en ellers så spennende, actionfylt film.

Når det nærmet seg klimaks av hele filmen, så opplevde jeg å bli minst like revet med av spenningen og all adrenalinet som kjørte gjennom kroppen min, som jeg får på rockekonserter og shows, og jeg overrasket faktisk meg selv da jeg begynte å klappe ubevisst.
Jeg satt med klump i halsen gjennom hele filmen, var svett i hendene og kjente hjertet banke fortere av spenningen, jeg tømte meg totalt for tårer når produsenten ville at jeg skulle det, og jeg skalv av adrenalinet som pumpet. I tillegg, så rakk jeg også å le litt innimellom alt det mørke, da det kom noen få stunder med kjapp, sarkastisk humor, som våre venner i magiverdenen nok har blitt kjent for.

Som sagt lenger oppe, så bærer filmen godt preg på at det er den aller siste, og her har David Yates & co virkelig jobbet for å prøve å skape en bra film for Potter-fansen. Det syns jeg at de har klart helt fantastisk utmerket, og de burde være stolt over seg selv!
Jeg er kjempefornøyd, og gleder meg til jeg kan se den igjen =)
Terningkast: En sterk 6'er :)

- ML -
17.06.2011
Dagens Mysterier...
Heiii heii peoples of the world =)
Idag vil jeg bare få en ting klart for folk. Det er veldig lett å misforstå hverandre. En kan tolke hverandre feil veldig ofte. I mitt tilfelle vil jeg tro at det er ganske så sannsynlig også. Mine nerver og min angst som stadig holder selskap med meg gjør at jeg kan være anderledes enn jeg egentlig er, at jeg kan oppføre meg anderledes, være mer stille, være mer nervøs og shaky...
Fok har gjerne tolka meg som en person som jeg ikke er ofte. Basert på mine interesser og mine venners interesser og diverse annet. Men nå skal dere høre en interessant fakta om oss mennesker: Alle liker ikke det samme, mener ikke det samme, vil ikke det samme, tenker ikke det samme osv osv osv. Så selv om en venn eller flere venner av meg liker ditt og datt, mener ditt og datt, vil ditt og datt, tenker ditt og datt, så er det ikke sikkert at jeg gjør det samme =) Det er igrunn det som er fint med å ha venner og bekjente. Vi er alle ulike. Vi utfyller hverandre på enkelte måter, og lærer hverandre ting og tang =)
Folk har mobba meg, slengt med leppa, kastet kommentarer på meg for småting jeg har gjort og sagt osv og til og med mobba for mine interesser, band jeg liker og diverse. Har blitt mobba for å like Wig Wam, Jahn Teigen med flere. Jeg har aldri brydd meg om hva folk har sagt og hva de har kastet etter meg, fordi det var DERES meninger. Og dessuten så er det heller ikke deres rett til å dømme noen de ikke kjenner heller =)
En gang ble jeg beskyldt for å prøve å kopiere noen. Noen jeg så opp til, og ser opp til. Kun fordi jeg hadde farga håret svart, så ble jeg beskyldt og mobba for å "kopiere" den personen. Jeg farget håret svart første gangen da jeg var 12, og jeg likte det godt, men fordi mamma ikke visste at fargen Ibenholt var svart før den gang, så fikk jeg ikke farge det svart igjen. Så jeg ventet til jeg kunne bestemme det selv =) Jeg trivdes godt med å ha svart hår, og følte jeg skilte meg mer ut enn ellers, og følte håret ble kulere. Jeg fikk EN ting jeg kunne være fornøyd med på meg selv og mitt ytre. Det hadde absolutt ingenting å gjøre med at denne personen som jeg ser opp til har samme hårfarge. Men etter for mange slike kommentarer, så orka jeg ikke mer og farga det mer rødlig, sånn som nå. Jeg er fornøyd med det, og for en gangs skyld kan ingen beskylde meg for noe lenger. Jeg kommer nok til å vende tilbake til svart engang, for jeg føler meg så vel med den fargen, men i mellomtiden så skal jeg nyte den røde fargen jeg har nå.
Til de som måtte tvile... Jeg kopierer ingen. Jeg har ALDRI kopiert noen. Jeg kommer ALDRI til å gjøre det. Jeg er KUN meg selv, og har faktisk ganske så nok med å være kun meg selv også =) Og hvilken glede skulle jeg egentlig fått av å prøve å være noen andre? Noen jeg ikke er?
Såååee... dagens point er vel egentlig... Ikke prøv å være noe du ikke er. Ikke prøv å late som du er noe du ikke er. Vær deg selv, og vær stolt av den du er =) Kun da vil du oppnå noe positivt =)
Ha en fin helg folkens =) Stå på og...vel... Think Positive =D
Keep smiling, keep shining =)
- ML -
Idag vil jeg bare få en ting klart for folk. Det er veldig lett å misforstå hverandre. En kan tolke hverandre feil veldig ofte. I mitt tilfelle vil jeg tro at det er ganske så sannsynlig også. Mine nerver og min angst som stadig holder selskap med meg gjør at jeg kan være anderledes enn jeg egentlig er, at jeg kan oppføre meg anderledes, være mer stille, være mer nervøs og shaky...
Fok har gjerne tolka meg som en person som jeg ikke er ofte. Basert på mine interesser og mine venners interesser og diverse annet. Men nå skal dere høre en interessant fakta om oss mennesker: Alle liker ikke det samme, mener ikke det samme, vil ikke det samme, tenker ikke det samme osv osv osv. Så selv om en venn eller flere venner av meg liker ditt og datt, mener ditt og datt, vil ditt og datt, tenker ditt og datt, så er det ikke sikkert at jeg gjør det samme =) Det er igrunn det som er fint med å ha venner og bekjente. Vi er alle ulike. Vi utfyller hverandre på enkelte måter, og lærer hverandre ting og tang =)
Folk har mobba meg, slengt med leppa, kastet kommentarer på meg for småting jeg har gjort og sagt osv og til og med mobba for mine interesser, band jeg liker og diverse. Har blitt mobba for å like Wig Wam, Jahn Teigen med flere. Jeg har aldri brydd meg om hva folk har sagt og hva de har kastet etter meg, fordi det var DERES meninger. Og dessuten så er det heller ikke deres rett til å dømme noen de ikke kjenner heller =)
En gang ble jeg beskyldt for å prøve å kopiere noen. Noen jeg så opp til, og ser opp til. Kun fordi jeg hadde farga håret svart, så ble jeg beskyldt og mobba for å "kopiere" den personen. Jeg farget håret svart første gangen da jeg var 12, og jeg likte det godt, men fordi mamma ikke visste at fargen Ibenholt var svart før den gang, så fikk jeg ikke farge det svart igjen. Så jeg ventet til jeg kunne bestemme det selv =) Jeg trivdes godt med å ha svart hår, og følte jeg skilte meg mer ut enn ellers, og følte håret ble kulere. Jeg fikk EN ting jeg kunne være fornøyd med på meg selv og mitt ytre. Det hadde absolutt ingenting å gjøre med at denne personen som jeg ser opp til har samme hårfarge. Men etter for mange slike kommentarer, så orka jeg ikke mer og farga det mer rødlig, sånn som nå. Jeg er fornøyd med det, og for en gangs skyld kan ingen beskylde meg for noe lenger. Jeg kommer nok til å vende tilbake til svart engang, for jeg føler meg så vel med den fargen, men i mellomtiden så skal jeg nyte den røde fargen jeg har nå.
Til de som måtte tvile... Jeg kopierer ingen. Jeg har ALDRI kopiert noen. Jeg kommer ALDRI til å gjøre det. Jeg er KUN meg selv, og har faktisk ganske så nok med å være kun meg selv også =) Og hvilken glede skulle jeg egentlig fått av å prøve å være noen andre? Noen jeg ikke er?
Såååee... dagens point er vel egentlig... Ikke prøv å være noe du ikke er. Ikke prøv å late som du er noe du ikke er. Vær deg selv, og vær stolt av den du er =) Kun da vil du oppnå noe positivt =)
Ha en fin helg folkens =) Stå på og...vel... Think Positive =D
Keep smiling, keep shining =)
- ML -
Labels:
be yourself,
different,
forskjellig,
kopi,
life,
livet
08.06.2011
Når man ikke klarer å tenke positivt...
... så er MUSIKKEN den eneste medisinen som hjelper for meg. Kan dere egentlig forstå hvor viktig musikken egentlig er, i mange tilfeller? Tja, i hvert fall for noen... Noen som meg...
Jeg skulle så utrolig gjerne ønske at jeg turte å bare synge ut med den kraften jeg har, og bare slippe alt ut, når jeg var med andre mennesker også. Ikke bare når jeg går alene, langt borte fra alt og alle. Men når jeg har det sånn som nå, så er det nettopp alene jeg trenger å være også. Da trenger jeg ikke å bry meg om at noen kan se meg, eller høre meg. Og jeg kan skrike om jeg vil, uten at det trenger å være noe pent å høre på, fordi det kun er meg som hører det...og for å være ærlig så gir jeg blanke f*** i hvordan det høres ut når jeg er alene, borte fra mennesker. Jeg trenger musikken. Jeg trenger å føle den, jeg trenger å høre den, og jeg trenger sååå utrolig sårt å få sunget den også. Noen ganger når jeg synger den ut med full kraft og har...*kremt* busskur-konsert for forbipasserende biler som ser rart på meg...ja, så føler jeg meg egentlig på topp. Jeg får det vonde ut, og bytter det ut med godt humør og positivitet. Noen ganger trenger jeg å høre en annens musikk, en annens stemme, enten live eller gjennom høytalerne på rommet. Jeg fordyper meg i teksten som så tydelig snakker til mitt hjerte, og føler at sangens ord er skrevet for meg. At sangens ord rett og slett vet hvordan jeg har det noen ganger. Når jeg får den følelsen av å lytte til musikk, så betyr det også at det er bra musikk.
Jeg vet ikke hva slags forhold DERE har til musikk. Om dere bare liker musikk og hører på den, danser til den, eller om dere er sånn som meg som bruker den som medisin og terapi i tillegg til alt det andre?
Min egen psykolog har sagt at jeg har en enestående måte å nyte musikk på, og jeg vet i mitt hjerte at det er sant. Jeg er veldig lidenskapelig opptatt av musikken og dens toner, melodier, teksten, og måten den blir sunget på, måten den blir spilt på...instrumentene... hvilket budskap som kommer gjennom, og hvordan det hele fyller meg.
Jeg husker godt en gang da jeg bare sang ut med full styrke, og begynte å gråte mens jeg sang fordi det hele berørte meg så sterkt. Det var en nokså kjent sang av Maria Haukaas Mittet (Skrevet av Mira Craig) som heter "Hold On Be Strong". Det er en sang som berører meg mye, fordi jeg kjenner meg veldig godt igjen i den. Det er en veldig bra sang!
Jau, dere lurer vel på hvorfor jeg holder et dritkjedelig foredrag om musikk og hva det betyr for meg... men saken er at jeg ikke har noe poeng med dette innlegget egentlig. Det er bare fingrene mine som taster av seg selv, slik de så ofte pleier. Jeg har det ikke så godt for tiden, og kjenner igrunn en slags bombe som vil eksplodere snart. Den inneholder stress, angst, smerte, sorg, skuffelse og sinnsykt mye mer... og det hele bygger seg opp og sprenger vel snart. Jeg er derfor sykt, sykt glad for at jeg skal på live konsert om kun 2 uker hvor jeg skal virkelig NYTE musikken som blir fremført (så sant jeg kan teksten...)
Nå...mine kjære bloggiser... nå skal jeg enten spille The Sims 3 og se hva som skjer videre med mine karakterer. (The Sims blir bare mer og mer virkeligbasert. Kommer mer til det en annen gang sikkert, hvis det er ønskelig) Eller jeg skal redigere bilder... eller jeg skal se Hundehviskeren på nett for å bli avslappet og få tankene over på noe annet... eller jeg skal...lage smykker og armbånd...eller male...eller skrive...eller gå å ta flere bilder...som jeg igjen må redigere... eller lage en film...jau, dere skjønner vel at jeg ofte kan slite mye med hobbyene mine. hahaha...
Ha en fin dag folkens =)
Always look on the bright side of life :)
ML
Jeg skulle så utrolig gjerne ønske at jeg turte å bare synge ut med den kraften jeg har, og bare slippe alt ut, når jeg var med andre mennesker også. Ikke bare når jeg går alene, langt borte fra alt og alle. Men når jeg har det sånn som nå, så er det nettopp alene jeg trenger å være også. Da trenger jeg ikke å bry meg om at noen kan se meg, eller høre meg. Og jeg kan skrike om jeg vil, uten at det trenger å være noe pent å høre på, fordi det kun er meg som hører det...og for å være ærlig så gir jeg blanke f*** i hvordan det høres ut når jeg er alene, borte fra mennesker. Jeg trenger musikken. Jeg trenger å føle den, jeg trenger å høre den, og jeg trenger sååå utrolig sårt å få sunget den også. Noen ganger når jeg synger den ut med full kraft og har...*kremt* busskur-konsert for forbipasserende biler som ser rart på meg...ja, så føler jeg meg egentlig på topp. Jeg får det vonde ut, og bytter det ut med godt humør og positivitet. Noen ganger trenger jeg å høre en annens musikk, en annens stemme, enten live eller gjennom høytalerne på rommet. Jeg fordyper meg i teksten som så tydelig snakker til mitt hjerte, og føler at sangens ord er skrevet for meg. At sangens ord rett og slett vet hvordan jeg har det noen ganger. Når jeg får den følelsen av å lytte til musikk, så betyr det også at det er bra musikk.
Jeg vet ikke hva slags forhold DERE har til musikk. Om dere bare liker musikk og hører på den, danser til den, eller om dere er sånn som meg som bruker den som medisin og terapi i tillegg til alt det andre?
Min egen psykolog har sagt at jeg har en enestående måte å nyte musikk på, og jeg vet i mitt hjerte at det er sant. Jeg er veldig lidenskapelig opptatt av musikken og dens toner, melodier, teksten, og måten den blir sunget på, måten den blir spilt på...instrumentene... hvilket budskap som kommer gjennom, og hvordan det hele fyller meg.
Jeg husker godt en gang da jeg bare sang ut med full styrke, og begynte å gråte mens jeg sang fordi det hele berørte meg så sterkt. Det var en nokså kjent sang av Maria Haukaas Mittet (Skrevet av Mira Craig) som heter "Hold On Be Strong". Det er en sang som berører meg mye, fordi jeg kjenner meg veldig godt igjen i den. Det er en veldig bra sang!
Jau, dere lurer vel på hvorfor jeg holder et dritkjedelig foredrag om musikk og hva det betyr for meg... men saken er at jeg ikke har noe poeng med dette innlegget egentlig. Det er bare fingrene mine som taster av seg selv, slik de så ofte pleier. Jeg har det ikke så godt for tiden, og kjenner igrunn en slags bombe som vil eksplodere snart. Den inneholder stress, angst, smerte, sorg, skuffelse og sinnsykt mye mer... og det hele bygger seg opp og sprenger vel snart. Jeg er derfor sykt, sykt glad for at jeg skal på live konsert om kun 2 uker hvor jeg skal virkelig NYTE musikken som blir fremført (så sant jeg kan teksten...)
Nå...mine kjære bloggiser... nå skal jeg enten spille The Sims 3 og se hva som skjer videre med mine karakterer. (The Sims blir bare mer og mer virkeligbasert. Kommer mer til det en annen gang sikkert, hvis det er ønskelig) Eller jeg skal redigere bilder... eller jeg skal se Hundehviskeren på nett for å bli avslappet og få tankene over på noe annet... eller jeg skal...lage smykker og armbånd...eller male...eller skrive...eller gå å ta flere bilder...som jeg igjen må redigere... eller lage en film...jau, dere skjønner vel at jeg ofte kan slite mye med hobbyene mine. hahaha...
Ha en fin dag folkens =)
Always look on the bright side of life :)
ML
06.06.2011
Dårlig vær igjen...
Nå er sola borte igjen, regnet kom. Jeg må innrømme at jeg ikke helt liker den "balansen" det er i sommerværet. Jeg mener, hvem blir ikke LITT sprø av å ha 30 grader og sol den ene dagen, for så å få 5 grader og regn dagen etter? Er det for lite å be om å få alle de fine dagene etter hverandre? Hehe, jaja... Så ble det i hvert fall tid for Sims igjen, nå som jeg har litt tid til overs til det også. Kos dere. Klem.
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
22.05.2011
The Sims 3 Helaften
Siden det er dårlig vær idag, så tror jeg at det er tid for å slappe av litt med The Sims. Har ikke spilt det på veldig, veldig lenge, så det blir ganske så spennende :)Ønsker alle en god lazy day ;)
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
21.05.2011
Dog.whisperer.s07e13.hdtv.xvid-shotv.avi.flv
Hellooooo!!!!
Nå skal jeg ta kvelden snart, og slappe av og kose meg. Har tatt 30 sit-ups. Hehe, skal ikke nevne helt hvorfor jeg gjorde det... Men men...
Nå skal jeg se på Dog Whisperer og slappe av ^^
Ønsker alle en god kveld, og god natt :D
- ML -
zSHARE video - dog.whisperer.s07e13.hdtv.xvid-shotv.avi.flv
Nå skal jeg ta kvelden snart, og slappe av og kose meg. Har tatt 30 sit-ups. Hehe, skal ikke nevne helt hvorfor jeg gjorde det... Men men...
Nå skal jeg se på Dog Whisperer og slappe av ^^
Ønsker alle en god kveld, og god natt :D
- ML -
zSHARE video - dog.whisperer.s07e13.hdtv.xvid-shotv.avi.flv
20.05.2011
If I die tomorrow....
Nå har det blitt sagt, av en 89 år gammel mann, at verden skal gå under. Han sa at det ville skje imorgen, 21. Mai 2011 i 19:00 tiden sånn ca. Han sier også at han har funnet ut tidspunktet/datoen for når dette vil skje via Bibelen.
Denne mannen kom med en sånn melding i 1994 også. Da skjedde det ingenting, men han innrømmet i ettertid at han hadde feilberegnet. Nå hevder han imidlertid at han IKKE har feilberegnet og derfor går han nå ut i gatene sammen med "flokken" sin og sprer budskapet og advarer folk. Han sier også at det vil skje i form av et 24 timers langt jordskjelv som vil være over hele kloden, etterfulgt av andre ting, at millioner av mennesker vil komme til å dø, men at de som tror på profetien vil overleve, eller "bli spart" som han så fint sier.
Hva tenker jeg om dette? Skremselspropaganda, sier jeg. Stakkars vennene mine som nå går og er livredd. Jeg satt i går og måtte berolige og trøste en venninne som var redd for å møte denne helgen. Stakkars! Personlig tror jeg på ganske mye vi ikke kan se som befinner seg mellom himmel og jord, men når det kommer til denne mannen, så er jeg en smule skeptisk for å være ærlig. En mann roper ut at dommedag er her, og mange mennesker tror på han dessverre. Men hva skal vi egentlig tro?
Men hvis det hadde vært sånn at det skjedde som han sa, så er det en del million ting jeg ville ha sagt til alle mine kjære, en del million handlinger jeg ville ha gjort, en del million opplevelser jeg gjerne ville få oppleve først... men som jeg sannsynligvis ikke hadde fått lov til. Jeg hadde blitt ulykkelig og trist fordi mine små barne venner, tantebarn, og barn rundt i hele verden sannsynligvis ikke ville fått vokse opp og opplevd livet. Jeg hadde blitt knust fordi natur, mennesker jeg elsker og vakre ting ved både livet og jorden hadde svunnet hen foran meg... og mange av dem hadde svunnet hen uten at jeg fikk tatt farvel.
Deler denne sangen med dere idag, som en påminnelse om å aldri, aldri ta livet for gitt. Nyt hver eneste dag som om det var den siste dagen du fikk oppleve. Nyt hvert eneste øyeblikk, hvert eneste menneske, lytt til ditt eget hjerte, vis kjærlighet for deg selv og for andre og bare...lev mens du kan =)
Denne mannen kom med en sånn melding i 1994 også. Da skjedde det ingenting, men han innrømmet i ettertid at han hadde feilberegnet. Nå hevder han imidlertid at han IKKE har feilberegnet og derfor går han nå ut i gatene sammen med "flokken" sin og sprer budskapet og advarer folk. Han sier også at det vil skje i form av et 24 timers langt jordskjelv som vil være over hele kloden, etterfulgt av andre ting, at millioner av mennesker vil komme til å dø, men at de som tror på profetien vil overleve, eller "bli spart" som han så fint sier.
Hva tenker jeg om dette? Skremselspropaganda, sier jeg. Stakkars vennene mine som nå går og er livredd. Jeg satt i går og måtte berolige og trøste en venninne som var redd for å møte denne helgen. Stakkars! Personlig tror jeg på ganske mye vi ikke kan se som befinner seg mellom himmel og jord, men når det kommer til denne mannen, så er jeg en smule skeptisk for å være ærlig. En mann roper ut at dommedag er her, og mange mennesker tror på han dessverre. Men hva skal vi egentlig tro?
Men hvis det hadde vært sånn at det skjedde som han sa, så er det en del million ting jeg ville ha sagt til alle mine kjære, en del million handlinger jeg ville ha gjort, en del million opplevelser jeg gjerne ville få oppleve først... men som jeg sannsynligvis ikke hadde fått lov til. Jeg hadde blitt ulykkelig og trist fordi mine små barne venner, tantebarn, og barn rundt i hele verden sannsynligvis ikke ville fått vokse opp og opplevd livet. Jeg hadde blitt knust fordi natur, mennesker jeg elsker og vakre ting ved både livet og jorden hadde svunnet hen foran meg... og mange av dem hadde svunnet hen uten at jeg fikk tatt farvel.
Deler denne sangen med dere idag, som en påminnelse om å aldri, aldri ta livet for gitt. Nyt hver eneste dag som om det var den siste dagen du fikk oppleve. Nyt hvert eneste øyeblikk, hvert eneste menneske, lytt til ditt eget hjerte, vis kjærlighet for deg selv og for andre og bare...lev mens du kan =)
15.05.2011
En sang jeg vil dele ...
Oooh oooh take it take it all away
Oooh ooh take my breath away
Oooh ooh yoooo take my breath away
Look into my eyes and you'll see Im the only one
You've captured my love stolen my heart
Changed my life
Every time you make a move you destroy my mind
And the way you touch
I lose control and shiver deep inside
You take my breath away
You can reduce me to tears with a single sigh
Ev'ry breath that you take
Any sound that you make is a whisper in my ear
I could give up all my life for just one kiss
I would surely die if you dismiss me from your love
You take my breath away
So please don't go
Don't leave me here all by myself
I get ever so lonely from time to time
I will find you anywhere you go
I'll be right behind you
Right until the ends of the earth
Ill get no sleep until I find you
To tell you that you just take my breath away
I will find you anywhere you go
Right until the ends of the earth
I'll get no sleep until I find you
To tell you when Ive found you
I love you
Oooh ooh take my breath away
Oooh ooh yoooo take my breath away
Look into my eyes and you'll see Im the only one
You've captured my love stolen my heart
Changed my life
Every time you make a move you destroy my mind
And the way you touch
I lose control and shiver deep inside
You take my breath away
You can reduce me to tears with a single sigh
Ev'ry breath that you take
Any sound that you make is a whisper in my ear
I could give up all my life for just one kiss
I would surely die if you dismiss me from your love
You take my breath away
So please don't go
Don't leave me here all by myself
I get ever so lonely from time to time
I will find you anywhere you go
I'll be right behind you
Right until the ends of the earth
Ill get no sleep until I find you
To tell you that you just take my breath away
I will find you anywhere you go
Right until the ends of the earth
I'll get no sleep until I find you
To tell you when Ive found you
I love you
08.05.2011
Demonens stol
GJETT hvem som var på besøk til selveste Gene Simmons da ;) Datattataa *trommevirvel* MEG!!!
Hehe, neida... men denne stolen minte meg SINNSYKT om han og hans egen demonstol. Og så var jeg så heldig å få lov å sitte i den og til og med ta bilde i den. Kult eller hva? Eller på mitt språk: TOTALLY AWESOME!!! Flere bilder kommer ;)
- ML -
20.04.2011
Gå ned i vekt: Tips og triks!
Som mange av mine bekjente, nærmeste, min familie og andre har påpekt så utallig mange ganger, så har jeg gått ned 20 kg iløpet av fjoråret. Mange har spurt meg "Hvordan får du det til?" eller "Hva gjorde du?", og mange har bedt om å få vite min "hemmelighet".
Så for å hjelpe andre på vei også, så har jeg bestemt meg for å dele det med dere :)
Det var den 23. April 2010 at jeg bestemte meg for å begynne på diett for andre gang, for å forsøke å gå ned i vekt for å få det bedre med meg selv, min helse, mitt selvbilde og andre ting. Man skal tross alt leve med denne kroppen for resten av livet, og da vil jeg at det skal være en frisk og sunn kropp. Første gang jeg begynte på Nokadietten (i 2007) så klarte jeg ikke å holde meg på den i mer enn 2 uker. Jeg hadde da gått ned litt over 4 kilo mener jeg å huske, men så dro vi på sommerferie, og jeg sprakk utav dietten pga mye ustabilitet i matvaner, samt at motivasjonen forsvant når alle andre spiste alt fra snop til god grillmat, kaker og lignende. Jeg var ikke sterk nok tydeligvis.
Denne gangen bestemte jeg meg for å klare å nå målet mitt. Målet er å gå ned 30 kg. Jeg har ikke nådd målet helt ennå, men jeg har kommet over halvveis og gir meg ikke før jeg er der jeg vil være.
Dietten jeg har gått på heter Noka-dietten, og det er en milkshake diett som taes som måltidserstatning. Jeg har brukt den som erstatning for frokost og kvelds. Mer om dietten kan du lese om her!
Milkshaken finnes i mange smaker, og det finnes også både nudler og barer og forskjellg annet de har av Noka dietten, til måltidserstatning. Min milkshake-diett er med sjokoladesmak.

Mange syns denne milkshaken er for tykk og fyldig til at de klarer å drikke den fra glass. Det syns også jeg at den er, så derfor drikker jeg den med skje, noe som er mye lettere.
Den skal brukes som måltidserstatning, så ikke spis noe annet ved siden av. I begynnelsen kan det være vanskelig å kjenne den helt gode metthetsfølelsen, men etterhvert som en lar magen bli vandt til denne mengden med mat, så vil du føle deg mett og fornøyd i ca 3 timer etter en milkshake. Husk også å drikke rikelig med vann, da du kan bli ekstra tørst. Vann er noe en bør drikke mye av hver dag uansett, og vannet hjelper til med å rense kroppen for avfallsstoffer.
Hvordan starte dagen?
Mange spiser frokost med en gang de står opp. Andre spiser ikke frokost før langt utpå dag, lenge etter at de sto opp. En ting som er smart å gjøre hvis en vil gå ned i vekt, og går på diett, er å starte dagen med en tur FØR en inntar mat. Dette er fordi at hvis du begynner dagen med en tur på alt ifra 10 til 45 minutt, så setter du igang forbrenningen og brenner av fett direkte fra kroppen, men hvis man starter dagen med en frokost og SÅ en tur, så begynner kroppen først og fremst å forbrenne det du nettopp spiste, og det vil ta enda lenger tid å forbrenne fettet på kroppen din. Tar man turen først, så vil forbrenningen i tillegg allerede jobbe for fullt når du så spiser måltidet ditt. Hvis du da tar deg en Noka Milkshake, eller eventuelt noe annet som er sunt og inneholder riktig antall næingsstoffer som du trenger, så vil kroppen din jobbe og forbrenningen vil øke og du vil dermed gå ned i vekt fortere.
Det samme gjelder ved alle dagens måltider. Føler du deg sulten litt senere på dagen, men det er ikke tid for mat helt ennå, så ta deg en liten tur. Mosjonen, forbrenningen, vil sette sulthetsfølelsen bittelitt på "vent", og du vil da sette igang forbrenningen enda en gang.
Bevegelse
Når man ønsker å gå ned i vekt, så er det veldig viktig med bevegelse. Generelt så er det viktig for kroppen å få være i bevegelse. Den er ikke skapt til å ligge og visne. Den er ikke skapt til å sitte i ro konstant hele tiden. Vi fikk ikke hender og føtter for at vi skal sitte på baken og stirre på tærne og fingrene 24/7. Så bevegelse i alle former man klarer er sunt for kroppen. Og husk: Det er IKKE flaut å bli svett, varm og andpusten! Det er en helt naturlig reaksjon fra kroppens side, og kroppens måte å si at den jobber. Men man skal heller ikke overanstrenge seg.
En annen viktig faktor når man ønsker å gå ned i vekt, det er å bli bevisst på hva man spiser. Prøv å spis så sunt som mulig. Tenk på hva du putter i deg. Hva du drikker. Det er viktig å få i seg de rette næringsstoffene. Og husk alltid at det er når du har små måltider flere ganger for dagen, at man lykkes. Ikke når man har 2-3 kjempestore måltider.
Dere tenker kanskje "Det er lett for deg å si" eller lignende. Men sannheten er at... det er det ikke. Jeg har måttet ta meg sinnsykt hardt i nakken for å holde meg unna fristelser, og det krevde ganske mye av meg. Jeg har nok ofret en del blod, svette og tårer... ja, sikkert hårstrå på hodet også, og jeg priser meg lykkelig den dag idag for at jeg er sta og har en veldig sterk vilje. De egenskapene kom skikkelig godt med når jeg skulle begynne på diett og gå ned i vekt. Jeg erfarte selv at de to første ukene på diett var noen av de hardeste. Det var vanskelig å holde seg unna ting som f. eks brus og snacks og sjokolade og lignende, men etter de 2 første ukene, så hadde kroppen blitt mer vandt til å være uten disse stoffene. Jeg følte dermed ikke lenger noe sug etter dem. Etter det, så har jeg kun belønnet meg med en liten sjokolade om helgene.
I starten så tenkte jeg jo selvfølgelig tanker som "Dette klarer jeg aldri" og "Dette funker nok ikke på meg". Men menneskene rundt meg la fort merke til forandringene, og jeg merket at vaskemaskinen hadde begynt å forstørre klærne mine. Det var en god periode, og jeg nøt det virkelig. For første gang i livet kunne jeg handle klær på andre butikker enn kun Spar Kjøp og lignende butikker, og jeg kunne begynne å kjøpe klær i butikker som jeg tidligere ikke hadde forestilt meg at JEG skulle få kjøpe klær i. Det største høydepunktet kom vel da jeg til og med passet inn i mammas gamle 70'talls kjole som jeg hadde spart på i alle år i håp om at jeg en dag kunne få bruke den selv. Det var aldri sjans i havet om at jeg fikk den på meg før, men nå passer den bra.
Jeg jobber fortsatt hardt med å holde vekten stabil, og fortsette å gå ned i vekt. Jeg har et mål og et ønske og behov for å nå det målet. Jeg kommer ikke til å gi meg før jeg når det. Jeg gikk ned 20 kg på under et år. Klarer jeg det, så klarer du også det :)
Viktige punkt:
Har dere spørsmål, så bare spør i vei. Jeg svarer så godt jeg kan =)
Lykke til!
- ML -
Så for å hjelpe andre på vei også, så har jeg bestemt meg for å dele det med dere :)
Det var den 23. April 2010 at jeg bestemte meg for å begynne på diett for andre gang, for å forsøke å gå ned i vekt for å få det bedre med meg selv, min helse, mitt selvbilde og andre ting. Man skal tross alt leve med denne kroppen for resten av livet, og da vil jeg at det skal være en frisk og sunn kropp. Første gang jeg begynte på Nokadietten (i 2007) så klarte jeg ikke å holde meg på den i mer enn 2 uker. Jeg hadde da gått ned litt over 4 kilo mener jeg å huske, men så dro vi på sommerferie, og jeg sprakk utav dietten pga mye ustabilitet i matvaner, samt at motivasjonen forsvant når alle andre spiste alt fra snop til god grillmat, kaker og lignende. Jeg var ikke sterk nok tydeligvis.
Denne gangen bestemte jeg meg for å klare å nå målet mitt. Målet er å gå ned 30 kg. Jeg har ikke nådd målet helt ennå, men jeg har kommet over halvveis og gir meg ikke før jeg er der jeg vil være.
Dietten jeg har gått på heter Noka-dietten, og det er en milkshake diett som taes som måltidserstatning. Jeg har brukt den som erstatning for frokost og kvelds. Mer om dietten kan du lese om her!
Milkshaken finnes i mange smaker, og det finnes også både nudler og barer og forskjellg annet de har av Noka dietten, til måltidserstatning. Min milkshake-diett er med sjokoladesmak.

Mange syns denne milkshaken er for tykk og fyldig til at de klarer å drikke den fra glass. Det syns også jeg at den er, så derfor drikker jeg den med skje, noe som er mye lettere.
Den skal brukes som måltidserstatning, så ikke spis noe annet ved siden av. I begynnelsen kan det være vanskelig å kjenne den helt gode metthetsfølelsen, men etterhvert som en lar magen bli vandt til denne mengden med mat, så vil du føle deg mett og fornøyd i ca 3 timer etter en milkshake. Husk også å drikke rikelig med vann, da du kan bli ekstra tørst. Vann er noe en bør drikke mye av hver dag uansett, og vannet hjelper til med å rense kroppen for avfallsstoffer.
Hvordan starte dagen?
Mange spiser frokost med en gang de står opp. Andre spiser ikke frokost før langt utpå dag, lenge etter at de sto opp. En ting som er smart å gjøre hvis en vil gå ned i vekt, og går på diett, er å starte dagen med en tur FØR en inntar mat. Dette er fordi at hvis du begynner dagen med en tur på alt ifra 10 til 45 minutt, så setter du igang forbrenningen og brenner av fett direkte fra kroppen, men hvis man starter dagen med en frokost og SÅ en tur, så begynner kroppen først og fremst å forbrenne det du nettopp spiste, og det vil ta enda lenger tid å forbrenne fettet på kroppen din. Tar man turen først, så vil forbrenningen i tillegg allerede jobbe for fullt når du så spiser måltidet ditt. Hvis du da tar deg en Noka Milkshake, eller eventuelt noe annet som er sunt og inneholder riktig antall næingsstoffer som du trenger, så vil kroppen din jobbe og forbrenningen vil øke og du vil dermed gå ned i vekt fortere.
Det samme gjelder ved alle dagens måltider. Føler du deg sulten litt senere på dagen, men det er ikke tid for mat helt ennå, så ta deg en liten tur. Mosjonen, forbrenningen, vil sette sulthetsfølelsen bittelitt på "vent", og du vil da sette igang forbrenningen enda en gang.
Bevegelse
Når man ønsker å gå ned i vekt, så er det veldig viktig med bevegelse. Generelt så er det viktig for kroppen å få være i bevegelse. Den er ikke skapt til å ligge og visne. Den er ikke skapt til å sitte i ro konstant hele tiden. Vi fikk ikke hender og føtter for at vi skal sitte på baken og stirre på tærne og fingrene 24/7. Så bevegelse i alle former man klarer er sunt for kroppen. Og husk: Det er IKKE flaut å bli svett, varm og andpusten! Det er en helt naturlig reaksjon fra kroppens side, og kroppens måte å si at den jobber. Men man skal heller ikke overanstrenge seg.
En annen viktig faktor når man ønsker å gå ned i vekt, det er å bli bevisst på hva man spiser. Prøv å spis så sunt som mulig. Tenk på hva du putter i deg. Hva du drikker. Det er viktig å få i seg de rette næringsstoffene. Og husk alltid at det er når du har små måltider flere ganger for dagen, at man lykkes. Ikke når man har 2-3 kjempestore måltider.
Dere tenker kanskje "Det er lett for deg å si" eller lignende. Men sannheten er at... det er det ikke. Jeg har måttet ta meg sinnsykt hardt i nakken for å holde meg unna fristelser, og det krevde ganske mye av meg. Jeg har nok ofret en del blod, svette og tårer... ja, sikkert hårstrå på hodet også, og jeg priser meg lykkelig den dag idag for at jeg er sta og har en veldig sterk vilje. De egenskapene kom skikkelig godt med når jeg skulle begynne på diett og gå ned i vekt. Jeg erfarte selv at de to første ukene på diett var noen av de hardeste. Det var vanskelig å holde seg unna ting som f. eks brus og snacks og sjokolade og lignende, men etter de 2 første ukene, så hadde kroppen blitt mer vandt til å være uten disse stoffene. Jeg følte dermed ikke lenger noe sug etter dem. Etter det, så har jeg kun belønnet meg med en liten sjokolade om helgene.
I starten så tenkte jeg jo selvfølgelig tanker som "Dette klarer jeg aldri" og "Dette funker nok ikke på meg". Men menneskene rundt meg la fort merke til forandringene, og jeg merket at vaskemaskinen hadde begynt å forstørre klærne mine. Det var en god periode, og jeg nøt det virkelig. For første gang i livet kunne jeg handle klær på andre butikker enn kun Spar Kjøp og lignende butikker, og jeg kunne begynne å kjøpe klær i butikker som jeg tidligere ikke hadde forestilt meg at JEG skulle få kjøpe klær i. Det største høydepunktet kom vel da jeg til og med passet inn i mammas gamle 70'talls kjole som jeg hadde spart på i alle år i håp om at jeg en dag kunne få bruke den selv. Det var aldri sjans i havet om at jeg fikk den på meg før, men nå passer den bra.
Jeg jobber fortsatt hardt med å holde vekten stabil, og fortsette å gå ned i vekt. Jeg har et mål og et ønske og behov for å nå det målet. Jeg kommer ikke til å gi meg før jeg når det. Jeg gikk ned 20 kg på under et år. Klarer jeg det, så klarer du også det :)
Viktige punkt:
- Bevegelse
- Bevisst kosthold
- Drikk mye vann!
- Vær sta, viljesterk og samle motivasjon! Si til deg selv hver dag at dette SKAL du klare!
- Sett igang forbrenningen med tur før måltidene dine.
- Belønn deg selv med et nytt klessplagg eller noe annet hyggelig innimellom.
- Prøv å ta til deg det som folk forteller deg om at du har tatt av. Det er vanskelig å innse det selv.
Har dere spørsmål, så bare spør i vei. Jeg svarer så godt jeg kan =)
Lykke til!
- ML -
18.04.2011
Woman
Til mine kvinnelige venner der ute ^^
Vit hvor spesiell, vidunderlig, unik og vakker du virkelig er <3
PS: Til dere andre som ikke er kvinner: Det at jeg poster dette ut til mine kvinnelige venner betyr ikke at jeg ikke syns at dere også er alt dette. ALLE mennesker er det :) Men akkurat nå så ville jeg hedre mine kvinnevenner på denne jord :)
Mine kvinner, denne er til dere <3
- ML -
Vit hvor spesiell, vidunderlig, unik og vakker du virkelig er <3
PS: Til dere andre som ikke er kvinner: Det at jeg poster dette ut til mine kvinnelige venner betyr ikke at jeg ikke syns at dere også er alt dette. ALLE mennesker er det :) Men akkurat nå så ville jeg hedre mine kvinnevenner på denne jord :)
Mine kvinner, denne er til dere <3
- ML -
16.03.2011
Bedre sent enn aldri: Wig Wam Smoothies!
Ja, så kom endelig dagen da jeg skulle lage, og teste ut, Wig Wams smoothies. Disse smoothies-oppskriftene står forøvrig på den ene Wig Wam plakaten min, hvis noen lurte på hvor jeg har fått dem fra, og det er fullt mulig at noen har smakt/laget disse før, men at den da var under et annet navn. Dette er i hvert fall de smoothisene som står skrevet på min "Milk Rocks" plakat fra 2006 ca.
Hmm, ja, siden dette var en så stor og spennende, gøy og spesiell test, så trengte jeg en "assistent" under testingen. Assistentjobben ble tildelt ingen annen, og sikkert ingen bedre heller, enn min kjære Camilla =)
Dette er Camilla. Hun er en utrolig skjønn goklump som jeg er veldig, veldig glad i <3 Hun elsker musikk, og er LITT fan av Wig Wam, og VELDIG fan av smoothies og har dermed litt mer erfaring i emnet enn jeg. Favorittsangen av Wig Wam er "Out of Time", og hun er et helt utrolig vidunderlig menneske. Det var en fryd å ta denne testen sammen med henne.
Jau... så over til den eminente testen!
Vi begynte med den første vi kom på, av de 4, nemlig Teenyweeny.
Teenys smoothie inneholdt disse ingrediensene:
Melonyoghurt
Appelsinjuice
Banan
Frossen tropisk frukt
Og reportene våre lyder som følger:
Merete: Denne smoothien er god på smak, og veldig frisk. Passer godt på varme sommerdager. Den er veldig fyldig, og det første jeg tenkte var igrunn krem, før jeg smakte på den. Smaken av tropisk kommer godt frem, men blir overdøvet av bananen som ruler denne smoothien, tett etterfulgt av mangosmak. Igrunn en fin blanding mellom syrlig og søtt, og dessuten veldig mettende. Metthetsfølelsen varer i flere timer.
Smoothien fikk en fin, gyllen farge, og en veldig frisk, god smak.
Jeg personlig syns denne var veldig god, så jeg gir dermed terningskast...(trommevirvel...)...
5
Camilla:
Smoothien fikk en nydelig, søt farge, og den er en deilig, frisk og god smoothies. Kjenner veldig godt banansmak og melon, men bananen overdøver mest. Passer godt på en solskinnsdag. Den har en veldig fyldig og tykk konsistens.
Camilla gav, på bakgrunn av sin smaksopplevelse, terningskast.....(trommevirvel...)
4/5
Vi nyter litt Teenyweeny ^^
Flashback
Ingredienser:
Skogsbæryoghurt
Frosne skogsbær
Banan
Camilla:
Jeg elsket fargen på denne smoothien. Det er en nydelig, majestetisk rødfarge på den. Smaken var veldig god, og jeg kjenner veldig mange smaker på en gang. Man kjenner en god blanding av rips og banan, pluss en god smak av yoghurten. Smakene skifter, og det er veldig variert for hver slurk man tar. Passer godt på grillfest om sommeren.
Terningskast: 5
Merete:
Denne smoothien er som et STORT maleri av mange forskjellige, deilige skogsbær, med yoghurten midt i "smørøyet" av det hele, omringet av banansmak som blir som en ramme, en kapsel, rundt skogsbærmaleriet. Bitter, sur smak av rips kommer svakt frem.
Den er frisk og god, men også tung og mettende, men ikke fullt så mettende som Teenyweeny. Den er også veldig spennende, ettersom man kjenner så mange smaker på en gang. Personlig syns jeg den passer bra på tur i naturen, eller eventuelt når man kommer hjem fra en god tur i naturen.
Minner meg forøvrig en smule om Harry Potter smoothien som jeg kjøpte på premieren til Harry Potter og Dødstalismanene del 1. Og jeg må si at jeg, som Camilla, virkelig elsker denne fargen. Den er veldig kongelig og majestetisk rød. Likte denne veldig godt. Veldig spennende!
Terningskast: 5
....og vi nyter litt Flashback ^^
Sportypinky
Ingedienser:
Frosne jordbær
Jordbæryoghurt
Banan
Merete:
Tykkelsen av bananen er fortsatt veldig godt tilstede og skaper den vanlige metthetsfølelsen. Den ligger som en hinne rundt hovedinnholdet, men skaper også den litt søtere smaken.
Bortsett fra det, så kjenner jeg den deilige smaken av jordbær tilstede. Smoothien har en fin prinsesseaktig, jenterosa farge. Veldig fyldig og tykk. Vil si denne kanskje er den tykkeste til nå. Veldig god!
Terningskast: 4
Camilla:
En søt, baby, prinseserosa farge. Denne smoothienb har også en god smak av bananen, men man kjenner også jordbær veldig godt. En fin, passelig tykkelse og passer godt på strandtur eller hvis man trenger noe godt og kaldt å drikke på en varm solskinnsdag. Sportypinky var DEFINITIVT min favoritt!
Terningskast: 6
....Og vi nyyyyter litt Sportypinky... MMmmm.....
Vi vurderte lenge om vi skulle velge å teste ut Glams "smoothie" også. Strengt talt er ikke lettmelk noen form for smoothie, men for å være greie mot Glam Åge, så tok vi en kjapp test av hans egen lille "smoothie" også.
Glamoktan
Ingredienser:
Lettmelk
Lettmelk
Lettmelk
- 3 ganger for dagen ;)
Camilla:
Den har en fin, nøytral farge. Veldig tynn konsistens, smaker....hmm...ja...kalk? xD Jeg personlig er ikke så veldig glad i melk.
Terningkast: 2/3
Merete:
Naturlig farge. Litt bleik ;) God, svak smak av fløte/krem eller lignende. Helt vanlig, og ikke veldig spennende fordi jeg drikker dette oftere enn jeg drikker smoothie.
Men jeg må si at den fine kremlignende smaken dannet en svak fyrverkeritopping rett etter å ha prøvd Sporty sin Sportypinky. Nam! Nam!
OBS: Fare for kurap etter et helt glass!!!
Terningskast: 2/3
....og avslutter med litt melk...
Japp, det var den testen. Må si at jeg hadde veldig, veldig, veldig store problemer med å finne kun EN favoritt blandt alle sammen. Der var Camilla heldig som fikk klar match med en gang på Sportypinky. Jeg fant ut at jeg liker alle de 3 smoothiesene utrolig godt, på hver sin måte, og at alle 3 passer til noe godt. I disse dager etter testingen, så har jeg også laget meg en runde to av samtlige for å smake, og prøve et helt glass av hver. Under testingen vi gjorde, så drakk vi ikke hele glasset nemlig. Og jeg har fundert mye på hvilken smoothie jeg likte best. Men jeg har valgt en favoritt omsider...tror jeg. Jeg tror jeg falt litt ekstra for Teenys Teenyweeny, pga friskheten, det tropiske "klimaet" i den, melonyoghurten, helheten i seg selv. Og på toppen av det, så var det den smoothien som mettet aller mest, hvor mettheten varte lengst.
Hvilken av WIG WAMS smoothies tror du DU ville likt best, utifra smaker nevnt her?
Melkebartesusser og klemmer fra
- ML - & ML sin assistent, Camilla ^^
Abonner på:
Kommentarer (Atom)










