Hei og hå!!

Hei og hopp...

Idag har vært en lang dag hvor tiden aldri sto stille, og jeg omtrent aldri sto eller satt stille heller. Egentlig en givende dag, samtidig som den var slitsom også. Men jeg følte at jeg gjorde noe. Noe fornuftig! Det er ikke første gang jeg gjør hva jeg gjorde, for det har jeg gjort ofte, men det føles godt å få det gjort når man ser at det virkelig, virkelig trengs. På en måte så letter det en god del på samvittigheten min, ettersom det som skapte kaos innvendig hos meg, var mitt ansvar. Nemlig hundehår. Laika er i en SKIKKELIG røyteperiode.... og gulvet ser ut deretter...

Jeg tenker over det, hver gang jeg fungerer som husmor i hjemmet. Lager middag, vasker klær, støvsuger, vasker, rydder... jeg tenker over det hver gang jeg blir sånn "husmor-assistent"... at det å være husmor VIRKELIG er en slitsom, energikrevende jobb. Dessverre er det også en fulltidsjobb. For uansett hvor mye en husmor ber, spør eller ønsker at andre gjør litt i huset også, så er det bestandig henne det går mest utover, og det er bestandig hun som må slite i huset. Jeg respekterer husets husmor enormt mye, og hjelper henne så godt jeg bare kan, hver eneste dag! Jeg blir lei meg, trist, irritert, ikke minst oppgitt når jeg ser andre som krangler over små bagateller. "Det var ikke min tallerken", eller "Det var ikke jeg som sølte!" Hvorfor bruke energien på å diskutere og krangle om sånne småting i evigheter, når man bare kan bruke den energien til å bære tallerkenen ut på kjøkkenet og sette i oppvaskmaskinen/vaske det opp, eller hente klut og tørke opp det som er sølt, og vaske kjapt over? Sånne småting irriterer jeg meg over ofte, og blir egentlig ganske oppgitt. Men sånn er det ganske ofte i dagens samfunn. Folk har det for godt.

Jeg tenker veldig ofte igjennom det. Tiden har forandret seg MYE siden jeg var liten. Når vi var barn, så lekte vi ute hele dagen. Vi løpte over alle hauger, klatret i trær, lagde hytter i trær av materialer man kunne finne, ble skitne, ble våte i vannpytter, og vi falt og slo oss hele tiden, hadde blåveiser og føtter fulle av plastre. Og vi kom hjem kun for å spise og gå på do før vi igjen gikk ut for å leke og være med venner. Og på dager da vi var inne, så lekte vi inne også. Vi tegnet i tegneblokker. Vi "perlet". Vi vevde. Vi lekte med lego. Vi hørte på musikk og danset og sang foran mamma. Det fantes ingen grenser for hva vi kunne finne på, både ute og inne, og vi la oss alltid for natten, trøtte og slitne.
Nå er det noe helt annet med dagens barn. Alt går i film, tv og data nå, og det man på Merryspråket kaller for LekeStasjon. (PlayStation) Jeg blir ofte litt trist over at det er sånn idag. Vi er i 2010, så det er vel bare sånn det blir når teknologien blir bedre. Men trist er det. Selv prøver jeg å holde meg borte fra dataen så ofte jeg kan, og setter meg som regel ned en stund på kvelden og nattetimene, når jeg skal slappe av. Og jeg får ALLTID god samvittighet når jeg har vært aktiv, i bevegelse, gjort noe fornuftig hele dagen liksom.

Men nå har jeg skrevet mye mer, og mye mer anderledes enn hva jeg hadde tenkt å gjøre... Sånt skjer...veldig fort faktisk :D

Jau, men back to buisness! Mitt point er: Hjelp mødrene deres i huset, og ikke la henne gjøre alt selv, for det sliter henne ut. Dessuten så setter hun veldig stor pris på det, om noen hjelper henne litt iblandt =) Og DU kan føle deg litt bedre selv også =)

Jau.... nå skal jeg skrive... og redigere bilder... eller begge deler rett og slett... Mange bilder som venter på å bli lagt ut her nå, så...

CIAO!!!

DAGENS SANG: DAREDEVIL HEAT - Fordi den er bare så utrolig rååå idag! Og Alle andre dager! Men idag er den EKSTRA rå!


- ML -