Jeg Savner Deg

Jeg savner deg...
Den vennen jeg hadde...
Den jeg snakket med om alt...
Nå har du mange nye...

Jeg savner deg...
Alt det vi gjorde sammen...
De sprøe ting, de kreative...
Nå gjør du det med andre...

Jeg savner deg...
De gode øyeblikkene...
Øyeblikk hvor vi lo når ingen andre skjønte hvorfor...
Nå gjør du også det med dine nye venner...

Det er et tomrom jeg ikke kan forklare...
En så ung spire...
Et sånt gammelt tre...
Kan de allikevel vokse sammen?

Du lot mine brukne greiner vokse...
Du gav dem liv igjen...
Mine greiner som ikke hadde fått blomstre...
Du fikk dem til å vokse og gro...

Nå er du eldre...
Den unge spiren bare vokser og blir større...
Den er ikke lenger en liten spire...
Men en voksende stubbe...

Du starter din egen reise nå...
Dine egne erfaringer...
Med andre stubber...
Dine nye venner...

Mine greiner blir svarte...
Mine røtter blir tomme...
Mine blad blir gule og faller mot bakken...
Og min stamme vil gråte...
for den venn jeg har mistet...

Jeg savner deg...