Hadde vel igrunn helt glemt "The Drop" litt frem til jeg fant dokumenter jeg har lagret innlegg på for ørten mange år siden.
Det er så lenge siden alt det der, men jeg mener å huske at forumet "The Drop" tilslutt blir borte? Jeg husker når albumet Wig Wamania kom ut, og man fikk ikke en kode i albumet til bruk ved å ligge seg inn.
Meg, som hadde sosial angst på den tiden også, akkurat som idag, var vel en av de tause som stadig hadde bilde av den godeste Glam på profilbildet mitt der inne, helt til jeg fikk litt vett inn i kollen og tok bilde av meg selv der istedet. Men uansett, min sosial angst var like sterk ellers på det forumet som in real life.
Jada jeg var en slik "unnskyld at jeg er til" person der også, som alle andre steder. Og med en gang noen som andre mente var kule, skrev noe, så turte man liksom ikke å si dem imot, eller vise at man var uenig. I mitt tilfelle, såsa jeg vel aldri noe.
Men hva jeg leste i et innlegg jeg tydeligvis lagret back then, er at "The Drop" blir mer og mer et rom for drittslenging. Idag, sånn type mange, mange år etter, så er fortsatt HELE Internett, med (u) sosiale medier og allting, et rom hvor folk mener det er akseptert å slenge dritt om andre bare fordi de ikke sitter face to face. Hva skjer egentlig med verden?
Er det slik vi ønsker at vår verden skal være?
Er det slik vi ønsker at våre barn skal bli?
At de skal lære seg å behandle andre mennesker slik som DU eller DE nettopp behandlet DEN eller DEN?
Er det rart det blir krig?
Hvorfor kan man ikke bare vise hverandre kjærlighet?
Backe hverandre opp?
Gi hverandre støtte og omtanke når det trengs, der det trengs?
Vise litt hjerterom, litt varme?
Hvorfor må man absolutt åpne kjeften og si noe negativt til eller om noen?
Gir det deg noe å behandle andre slik?
Hva får du egentlig utav det?
Når det gjelder "The Drop", så vet jeg at Glam the man tilslutt fikk nok og åpnet munnen, svarte tilbake på kritikk og hets.
Helt ærlig, så tror jeg ikke jeg selv hadde turt å gjøre det samme, men det er bra at man gjør det.
Skal man la vedkommende fortsette å trampe over en uten å gjøre no som helst?
I dag, så kan jeg lese kommentarfelt overalt på nett, hvor voksne mennesker glemmer at barn har tilgang til disse kommentarfelt de også.
Det finnes barn som mobber, hvor far eller mor tidligere også har vært skolegårdens verste mobber selv. Så en kan jo spørre seg selv hvor denne mobbingen egentlig kommer fra.
Hvor får de ideen? Holdningene? Det synet på andre mennesker som mange dessverre har?
Personlig har jeg selv opplevd grov mobbing i form av hvisking, drittlenging, utestenging og fysisk vold i mine 10 år på grunnskolen. Der var dager jeg absolutt ikke ønsket å gå på skolen i det hele tatt, og i alle årene under og etter, har jeg fortstatt vært en kuet, svak "unnskyld at jeg er til" person som ikke har klart å stole på andre mennesker. Dette var såklart av forskjellige grunner, men jeg har forstått i de senere år hvor mye mobbingen virkelig har kuet meg, ødelagt meg, "stengt" meg av.
Idag kan jeg iblant tenke tilbake på forumet til Wig Wam og tenke på hvor gøy det var å ha muligheten til å prate der. Prate på et forum med heltene i Wig Wam, og andre. Noen ganger savner man det kanskje en smule, helt til man husker at selv der, på et forum, var man redd for å være seg selv, i frykt for hva alle måtte tenke om meg. Og når man i tillegg følte seg lost, av forskjellige grunner, og ikke helt visste hvem en var... Nei, da kunne man havne i en felle og falle for fristelsen til å bruke en maske...være noen man ikke var. Si noe som man TRODDE alle andre mente var kult, jo...for da ville de kanskje tenke at jeg var kul også. Men det var jo ikke meg. Så hvilken glede gav det meg egentlig? Ingen.
Jeg blir skamfull, flau, direkte dårlig på vegner av mange mennesker når jeg ser hva de får seg til å skrive om eller til andre på nett. Det oppleves kanskje tryggere fordi man sitter hjemme i egen stue, langt unna vedkommende. Men helt seriøst... Hvilken glede gir det deg å være et nettroll?
Dette ble et rotete innlegg, helt sikkert.
Men det ble skapt i et rotete hode etter at jeg leste et gammelt innlegg fra mitt store forbilde, da han og Wig Wam ble utsatt for hets. Dessverre, så har ikke ting endret seg mye idag.
Verden er den samme, om enn kanskje litt kjøligere.
Hvorfor ikke alle bare kan leve sammen i harmoni, vise omsorg, støtte hverandre, snakke hverandre opp istedet for ned...akseptere hverandre for akkurat den man er.
Hvorfor er det så vanskelig?
