Når man ikke klarer å tenke positivt...

... så er MUSIKKEN den eneste medisinen som hjelper for meg. Kan dere egentlig forstå hvor viktig musikken egentlig er, i mange tilfeller? Tja, i hvert fall for noen... Noen som meg...


Jeg skulle så utrolig gjerne ønske at jeg turte å bare synge ut med den kraften jeg har, og bare slippe alt ut, når jeg var med andre mennesker også. Ikke bare når jeg går alene, langt borte fra alt og alle. Men når jeg har det sånn som nå, så er det nettopp alene jeg trenger å være også. Da trenger jeg ikke å bry meg om at noen kan se meg, eller høre meg. Og jeg kan skrike om jeg vil, uten at det trenger å være noe pent å høre på, fordi det kun er meg som hører det...og for å være ærlig så gir jeg blanke f*** i hvordan det høres ut når jeg er alene, borte fra mennesker. Jeg trenger musikken. Jeg trenger å føle den, jeg trenger å høre den, og jeg trenger sååå utrolig sårt å få sunget den også. Noen ganger når jeg synger den ut med full kraft og har...*kremt* busskur-konsert for forbipasserende biler som ser rart på meg...ja, så føler jeg meg egentlig på topp. Jeg får det vonde ut, og bytter det ut med godt humør og positivitet. Noen ganger trenger jeg å høre en annens musikk, en annens stemme, enten live eller gjennom høytalerne på rommet. Jeg fordyper meg i teksten som så tydelig snakker til mitt hjerte, og føler at sangens ord er skrevet for meg. At sangens ord rett og slett vet hvordan jeg har det noen ganger. Når jeg får den følelsen av å lytte til musikk, så betyr det også at det er bra musikk.

Jeg vet ikke hva slags forhold DERE har til musikk. Om dere bare liker musikk og hører på den, danser til den, eller om dere er sånn som meg som bruker den som medisin og terapi i tillegg til alt det andre?

Min egen psykolog har sagt at jeg har en enestående måte å nyte musikk på, og jeg vet i mitt hjerte at det er sant. Jeg er veldig lidenskapelig opptatt av musikken og dens toner, melodier, teksten, og måten den blir sunget på, måten den blir spilt på...instrumentene... hvilket budskap som kommer gjennom, og hvordan det hele fyller meg.


Jeg husker godt en gang da jeg bare sang ut med full styrke, og begynte å gråte mens jeg sang fordi det hele berørte meg så sterkt. Det var en nokså kjent sang av Maria Haukaas Mittet (Skrevet av Mira Craig) som heter "Hold On Be Strong". Det er en sang som berører meg mye, fordi jeg kjenner meg veldig godt igjen i den. Det er en veldig bra sang!


Jau, dere lurer vel på hvorfor jeg holder et dritkjedelig foredrag om musikk og hva det betyr for meg... men saken er at jeg ikke har noe poeng med dette innlegget egentlig. Det er bare fingrene mine som taster av seg selv, slik de så ofte pleier. Jeg har det ikke så godt for tiden, og kjenner igrunn en slags bombe som vil eksplodere snart. Den inneholder stress, angst, smerte, sorg, skuffelse og sinnsykt mye mer... og det hele bygger seg opp og sprenger vel snart. Jeg er derfor sykt, sykt glad for at jeg skal på live konsert om kun 2 uker hvor jeg skal virkelig NYTE musikken som blir fremført (så sant jeg kan teksten...)

Nå...mine kjære bloggiser... nå skal jeg enten spille The Sims 3 og se hva som skjer videre med mine karakterer. (The Sims blir bare mer og mer virkeligbasert. Kommer mer til det en annen gang sikkert, hvis det er ønskelig) Eller jeg skal redigere bilder... eller jeg skal se Hundehviskeren på nett for å bli avslappet og få tankene over på noe annet... eller jeg skal...lage smykker og armbånd...eller male...eller skrive...eller gå å ta flere bilder...som jeg igjen må redigere... eller lage en film...jau, dere skjønner vel at jeg ofte kan slite mye med hobbyene mine. hahaha...

Ha en fin dag folkens =)
Always look on the bright side of life :)

ML