Har hatt en helt utrolig rå, men også skummel, tur til Oslo og Frederikshavn med Stena Line. Det må jeg si... Jeg entret turen faktisk helt nerveløs (første gang i livet!!) og gikk ut av turen...mer eller mindre fyllasjuk og ødelagt. That's life....sometimes... Men hurlumhei så utrolig moro jeg har hatt det. Gjorde MYE som jeg aldri i verden hadde turt vanligvis. Mye jeg ikke tør i det hele tatt. Jeg angrer vel på noen ting... så klart... men det er fortid nå, og jeg konsentrerer meg mest om min fremtid og nåtid =)
Hmm.... men jeg tror jeg skal spare denne skrivingen til en dag jeg er mer tilstede i meg selv, for jeg merker at jeg aldeles ikke er det ennå. Det er sinnsykt mye å fordøye for meg dette her...
Life is a highway...and I wanna ride it all night loooooOOOong!!
Ja, forresten.... X-Factor nærmer seg slutten og det viser seg mer og mer at jeg nærmer meg riktig i år også.... men who knows? Alt kan skje! Forøvrig vil jeg si at jeg har hatt rett på hvem som røk ut hver eneste livesending, noe som har vært temmelig skremmende for meg selv også... Og syns Annsofi har vært på glattisen noen ganger, men den brakk heldigvis ikke. Jeg frykter at den kanskje kan brekke for ho neste fredag dessverre, men vi skal aldri si aldri. Forøvrig så syns jeg at Mo, Atle og Hans fortjener plassene mer enn ho, men jeg syns også at ho synger så utrolig rått, mektig, sterkt, fantastisk....når ho får de rette sanger... Pga JFK, så har ikke det skjedd så mye i X-Factor.
Atle syns jeg er et helt utrolig rått talent i seg selv, men han imponerer meg ikke lenger. Det var kun de første livesendingene at han klarte å imponere meg og få meg til å si "WOW!" eller få frysninger. I tillegg så viser han KUN en side ved seg selv, syns jeg, og overrasker ikke noe særlig, samt at han ikke helt greier å gjøre låtene til "sin egen", hvis dere skjønner. Men så absolutt syns jeg at Atle fortjener en plass i finalen, for flink er han.
Mo, Mo, MO! Det er da ingen tvil at han er og blir min favoritt, og dessuten et av mine nye, store idoler. hehe. Merkelig egentlig... Men fyren har X-Factor til tusen, etter min mening. Han har ikke levert superbra HVER livesending, men han gjør alltid en fin fremføring, gjør sangene til "sin egen", underholder, får med seg publikum... man er også alltid nysgjerrig på hva han har på seg, for han er liksom blitt et slags...ikon. Og hans vei i X-Factor har bare gått oppover. Han har blitt så mye bedre, flinkere, sterkere... Og må jeg få si at han bestandig overrasker og imponerer meg. Da jeg liksom begynner å tenke at "Ok, han er sånn og sånn, kan synge sånn og sånn, og gjør det sånn og sånn..." så kommer han plutselig og sprenger det til et mye høyere nivå igjen. Det er helt vilt, og jeg blir stående tilbake og bare tenke "WOW!!!" mens frysningene sprer seg rundt på kroppen. Magisk!
Og Hans? Vel, hva kan jeg si? Jeg DIGGER Hans. Han er så råbra på den sjangren som han liker å spille. Blues og Rock og sånn... Og han gjør jo selvsagt alle sanger til sine egne han også. Helt magisk! Jeg tror igrunn at han kan være et stort ess...for han er J****G dyktig og rååå! Men så gjenstår det å se da, hva som skjer...
Men som jeg har tippa og trodd i hele sesongen, så tror jeg det blir Atle og Mo som duellerer i finalen, og jeg tror at resultatet i finalen vil bli temmelig jevnt.
Spennende! Nå stikker jeg...
Bye bye!!!
Welcome to my bubble...
30.11.2010
22.11.2010
It's some kind of MAGIC!
Long time, no see, min kjære blogg! Har skjedd mye i det siste, og jeg har ikke hatt ork til å skrive noe særlig her inne...
Først av alt vil jeg få sagt: Jeg er virkelig, virkelig allergisk mot stress, så kommer du på besøk til meg: DON'T Bring any!!! Hehe... Jeg blir fryktelig syk av nervene mine, og av stress. Men jeg jobber med å bli kvitt ting og tang så klart... Men NU skal jeg snakke litt magi.... Som de fleste vet, så er jeg Potter-fan.... og som de fleste sikkert har fått med seg, så hadde Harry Potter og Dødstalismanene del 1 premiere på fredag den 19. November. (nattpremiere den 18) Selvsagt hadde jeg billett til premieren, og selv om nervene var overspendt allerede pga dumme, dumme X-Factor, så dro jeg....uten å se X-Factor. Jeg stemte hele veien inn til byen, på mine favoritter i det populære sangprogrammet, og opplevde så at mobilen gjorde noe "magisk" om du kan kalle det det... Kall det hva du vil. Jeg kaller det magi, for det mobilen gjorde var rett og slett umulig. Litt stilig at mobilen gjorde noe magisk på vei til en magisk kinopremiere ^^
Men nok om det... Nå skal jeg på ny prøve å snakke magi og oppsummere del 1 av den mektige, episke avslutningen av trollmanns historien Harry Potter.
Med det samme filmen begynner, så får man et sterkt inntrykk av at de lysere tidene virkelig er forduftet fra magiverdenen vi kjenner så godt, og de mer mørkere, sørgelige, mye mer alvorlige tidene har kommet for å bli. Det går, som vanlig, ganske kjapt gjennom det som i boka er langtekkelig og detaljrikt, men de har allikevel med seg de aller viktigste deler, replikker, humoristiske øyeblikk og nøkkelord som er viktig å ha med, etter min mening. Hovedtingene liksom.
Vi befinner oss ikke lenger på den kjente og kjære trollmannsskolen Galtvort, da våre hovedpersoner dette året dropper ut av skolen for å lete etter de gjenværende Malacruxene hvor en liten bit av Voldemorts sjel lever. Jakten for å finne dem er langt ifra lett for Harry og hans venner, og vi blir vitne til at vennskapene testes og settes hardt på prøve. De er ikke lenger barn, men i ferd med å bli voksne, og de er alene om et stort, viktig, hemmelig oppdrag. Finne, og ødelegge, de gjenværende malacruxene.
Spenningen er tilstede under nesten hele filmen, og følelsesbetonte områder viser seg sterke. Selv om ting ikke skjer helt nøyaktig som det skjer i boka, og noe har blitt lagt til, så syns jeg allikevel at dette var en ganske bra begynnelse på slutten av Harry Potter serien. For det er nemlig det man får sterkt inntrykk av når man ser denne. Det er en begynnelse, uten en ordentlig slutt, så spenningen stiger selvsagt mot den endelige avslutningen, som forventes å være mye mer actionfylt og desto mer alvorlig, dyster, høytsvevende, heseblesende, spennende og rett og slett en eksplosiv, episk avslutning. Så nå har jeg bare en setning igjen å skrive med store bokstaver! JEG GLEDER MEG TIL DEN 15. JULI 2011!!!!
Happy Birthday Åge & Ben :)
Først av alt vil jeg få sagt: Jeg er virkelig, virkelig allergisk mot stress, så kommer du på besøk til meg: DON'T Bring any!!! Hehe... Jeg blir fryktelig syk av nervene mine, og av stress. Men jeg jobber med å bli kvitt ting og tang så klart... Men NU skal jeg snakke litt magi.... Som de fleste vet, så er jeg Potter-fan.... og som de fleste sikkert har fått med seg, så hadde Harry Potter og Dødstalismanene del 1 premiere på fredag den 19. November. (nattpremiere den 18) Selvsagt hadde jeg billett til premieren, og selv om nervene var overspendt allerede pga dumme, dumme X-Factor, så dro jeg....uten å se X-Factor. Jeg stemte hele veien inn til byen, på mine favoritter i det populære sangprogrammet, og opplevde så at mobilen gjorde noe "magisk" om du kan kalle det det... Kall det hva du vil. Jeg kaller det magi, for det mobilen gjorde var rett og slett umulig. Litt stilig at mobilen gjorde noe magisk på vei til en magisk kinopremiere ^^
Men nok om det... Nå skal jeg på ny prøve å snakke magi og oppsummere del 1 av den mektige, episke avslutningen av trollmanns historien Harry Potter.
Med det samme filmen begynner, så får man et sterkt inntrykk av at de lysere tidene virkelig er forduftet fra magiverdenen vi kjenner så godt, og de mer mørkere, sørgelige, mye mer alvorlige tidene har kommet for å bli. Det går, som vanlig, ganske kjapt gjennom det som i boka er langtekkelig og detaljrikt, men de har allikevel med seg de aller viktigste deler, replikker, humoristiske øyeblikk og nøkkelord som er viktig å ha med, etter min mening. Hovedtingene liksom.
Vi befinner oss ikke lenger på den kjente og kjære trollmannsskolen Galtvort, da våre hovedpersoner dette året dropper ut av skolen for å lete etter de gjenværende Malacruxene hvor en liten bit av Voldemorts sjel lever. Jakten for å finne dem er langt ifra lett for Harry og hans venner, og vi blir vitne til at vennskapene testes og settes hardt på prøve. De er ikke lenger barn, men i ferd med å bli voksne, og de er alene om et stort, viktig, hemmelig oppdrag. Finne, og ødelegge, de gjenværende malacruxene.
Spenningen er tilstede under nesten hele filmen, og følelsesbetonte områder viser seg sterke. Selv om ting ikke skjer helt nøyaktig som det skjer i boka, og noe har blitt lagt til, så syns jeg allikevel at dette var en ganske bra begynnelse på slutten av Harry Potter serien. For det er nemlig det man får sterkt inntrykk av når man ser denne. Det er en begynnelse, uten en ordentlig slutt, så spenningen stiger selvsagt mot den endelige avslutningen, som forventes å være mye mer actionfylt og desto mer alvorlig, dyster, høytsvevende, heseblesende, spennende og rett og slett en eksplosiv, episk avslutning. Så nå har jeg bare en setning igjen å skrive med store bokstaver! JEG GLEDER MEG TIL DEN 15. JULI 2011!!!!
Happy Birthday Åge & Ben :)
11.11.2010
In a dark corner....
Uff... så mye stress... Føler jeg virkelig trenger en ferie nå. Uten bekymringer, uten forpliktelser, BARE meg som helbreder meg selv, kommer til hektene, slapper av, blir kvitt stresset og de vonde, stygge tankne mine...gjerne med noen positive opplevelser med på kjøpet. Det hadde virkelig vært ganske nice akkurat nå...
Idag, og denne uken, har stressnivået økt betraktelig også, fordi jeg skulle bli med noen på X-Factor imorgen, men det er ikke sikkert det blir noe av, for jeg har ennå ikke fått klarsignal på at de reserverte billettene, er virkelig reservert... og toget mitt går i kveld.
I tillegg, så har jeg ikke blitt frisk ennå :( Jeg opplever denne krigen i kroppen min, og jeg kjenner jeg vil bare skrike eller gråte fordi det er helt utrolig ubehagelig og fælt å ha det sånn. Å aldri vite om man rekker toalettet i tide hvis man tar seg en tur. Og føle seg kvalm og svimmel hele tiden, og føle at man har mistet litt kontroll på kroppen. Jeg håper det snart vil gå over, for jeg vil bli frisk :( Jeg vil ikke være syk når jeg skal på Harry Potter premiere... og...diverse andre ting som jeg skal snart. Det er veldig viktig for meg at jeg er frisk da.
Skulle gjerne blitt kvitt de vonde tankene også. Selvforakten... følelsen av å være det ondeste mennesket i mils omkrets... Veldig ofte, så liker jeg virkelig ikke meg selv. Noen ganger er jeg virkelig ikke glad i meg selv. Fordi jeg er slem. Fordi jeg er ond. Fordi jeg ikke klarer å gråte når andre forventer at man skal gråte...kun fordi at andre kan se det. Fordi jeg er et frytelig stabeis av et kvinnemenneske, med en viljestyrke som er noen ganger helt bedriten å leve sammen med. Trust me, I KNOW! Jeg vet jeg har gode sider også... men noen ganger blir jeg overkjørt av de vonde, og jeg får nokså selvdestruktive tanker fordi jeg har tenkt noe fælt eller kanskje gjort noe fælt som jeg ikke er stolt over. For jeg kan med hånda på hjertet si at jeg er langt ifra et perfekt menneske. Men then again så tror jeg ikke det finnes et eneste menneske der ute som er perfekt heller. Alle mennesker er unik, hver og en, og alle har sine feil og sine goder...
En ting jeg har lært også i løpet av livet, er at skjønnhet kommer innenfra. Mennesker er vakre og pene, men jeg har selv opplevd at når jeg ble kjent med en, fikk vite mer og mer om et menneskes innerste personlighet og fikk oppleve hvor herlig, skjønn, nydelig, vidunderlig den personligheten var, jo mer vakker, nydelig, herlig, skjønn og uimotståelig ble mennesket på utsiden også. Jo mer glad jeg ble i vedkommendes personlighet, jo mer glad ble jeg i selve personen, både det som var på utsiden og på innsiden. Vanskelig å forstå?
Uansett, når man har blitt glad i et menneskes innerste personlighet på den måten, så er det lett å bli blind, og ikke se ting som andre ser på det mennesket...nettopp fordi alt du ser er det herlige mennesket som du er så glad i, mens andre kun ser det ytre.
Høres ut som om jeg er i det filosofiske hjørnet idag...men det er jeg egentlig ofte. Når man er i et mørkt hjørne, så pleier ting å komme til meg, og jeg tenker mye... Det er en stressende dag, slik hver dag har blitt. Altfor mange tanker, mye psykisk smerte... og alt gjør meg deppa, fordi det er ikke sånn jeg er, og det er ikke sånn jeg vil være. Men så fikk jeg et lyspunkt, blandt alle de negative tankene, da jeg idag hentet posten. Post får jeg aldri. Bare kjedelig post. Og idag så det ut til å være det samme også. Et Bobil blad til pappa. Et IForm blad til meg. Men så fikk jeg øye på noe annet også, oppi den lille postkassen vår. Et rektangelformet, lite brev, med et fint, stort frimerke på med bilde av Operahuset i Oslo, og navnet mitt sto på konvolutten, etterfulgt av min adresse. Jeg sto og så på konvollutten i kanskje 5 sekunder, med et litt overrasket blikk. "Jeg får jo aldri brev?" Jeg leste det som sto skrevet om igjen og om igjen, studerte skriften og tenkte hardt. Først tenkte jeg det kunne være mamma som hadde sendt et kort eller noe, litt sent, til bursdagen min, men selv om skriften var ganske lik hennes, så var den ikke HELT lik. Så jeg tenkte videre, og tenkte at det KANSKJE kunne være et brev jeg hadde sendt meg selv, i et nokså fjernt øyeblikk, men tanken fikk meg til å le. Grunnen til at jeg tenkte det, var fordi at skriften på konvolutten var minst like vinglete og ujevn som min egen skrift. Men still... jeg ville nok ha huska om jeg sendte brev til meg selv, og det hadde nok vært ganske tullete å gjort noe sånt. Så jeg så på konvolutten og undret på hvem som hadde sendt brev til meg. Jeg så bak på konvolutten for å se om det sto noe der, men det sto ingenting.
Fort gikk jeg opp igjen til huset med en utålmodig Laika, gikk inn i gangen, la fra meg den andre posten og åpnet brevet forsiktig. Inni var det et kort, og jeg dro det forsiktig opp fra konvolutten og så på det. Det tok nok nærmere 10 sekunder i hvert fall, før det gikk opp for meg hva dette egentlig var. Og for første gang på lenge, så kjente jeg en varme som spredte seg i brystet mitt. For første gang på lenge, så tenkte jeg ikke på de selvdestruktive tankene lenger, og jeg leste kortet kanskje 3-4 ganger før det virkelig hadde gått opp for meg helt. Ordene "Du er et godt menneske" var de ordene som lyste mest mot meg, og de fikk meg til å smile. Ikke vet jeg hvordan jeg skal tolke dette. Jeg går og er deppa, har svarte tanker om meg selv og er oppriktig lei meg fordi jeg er et sånt ondt, fælt menneske... og så kommer det et kort som blandt annet sier at jeg er et godt menneske, fra en person som jeg aldeles ikke forventet å få noe sånt av. Jo, jeg smiler :) Om vedkommende bare visste hvor godt det var å få det lille kortet akkurat nå. Det var virkelig en oppmuntring.
Hver dag prøver jeg å huske mine motto om å tenke positivt og aldri gi opp, og prøve å gjøre noe positivt ut av hver eneste dag... og hver eneste dag prøver jeg å gjøre mitt beste, være mitt beste, for min kjære bror, blandt andre. For jeg har tro på at verden ikke blir bedre av at man er trist og lei, men at den blir bedre med positivitet. So that's what I'll do for as long as I live :)
Dette ble jaggu langt! Hehe...
Jaja, tror egentlig ikke det blir noen tur idag. Har jo ennå ikke fått noe svar, og er på toppen av det hele syk med en av de verst tenkelige sykdommer... Lite kjekt å sitte på et tog eller noe lignende da?
Jaja...
Be the best you can be!
Think Positive!
Smile!
- ML -
Fine sangen <3
Idag, og denne uken, har stressnivået økt betraktelig også, fordi jeg skulle bli med noen på X-Factor imorgen, men det er ikke sikkert det blir noe av, for jeg har ennå ikke fått klarsignal på at de reserverte billettene, er virkelig reservert... og toget mitt går i kveld.
I tillegg, så har jeg ikke blitt frisk ennå :( Jeg opplever denne krigen i kroppen min, og jeg kjenner jeg vil bare skrike eller gråte fordi det er helt utrolig ubehagelig og fælt å ha det sånn. Å aldri vite om man rekker toalettet i tide hvis man tar seg en tur. Og føle seg kvalm og svimmel hele tiden, og føle at man har mistet litt kontroll på kroppen. Jeg håper det snart vil gå over, for jeg vil bli frisk :( Jeg vil ikke være syk når jeg skal på Harry Potter premiere... og...diverse andre ting som jeg skal snart. Det er veldig viktig for meg at jeg er frisk da.
Skulle gjerne blitt kvitt de vonde tankene også. Selvforakten... følelsen av å være det ondeste mennesket i mils omkrets... Veldig ofte, så liker jeg virkelig ikke meg selv. Noen ganger er jeg virkelig ikke glad i meg selv. Fordi jeg er slem. Fordi jeg er ond. Fordi jeg ikke klarer å gråte når andre forventer at man skal gråte...kun fordi at andre kan se det. Fordi jeg er et frytelig stabeis av et kvinnemenneske, med en viljestyrke som er noen ganger helt bedriten å leve sammen med. Trust me, I KNOW! Jeg vet jeg har gode sider også... men noen ganger blir jeg overkjørt av de vonde, og jeg får nokså selvdestruktive tanker fordi jeg har tenkt noe fælt eller kanskje gjort noe fælt som jeg ikke er stolt over. For jeg kan med hånda på hjertet si at jeg er langt ifra et perfekt menneske. Men then again så tror jeg ikke det finnes et eneste menneske der ute som er perfekt heller. Alle mennesker er unik, hver og en, og alle har sine feil og sine goder...
En ting jeg har lært også i løpet av livet, er at skjønnhet kommer innenfra. Mennesker er vakre og pene, men jeg har selv opplevd at når jeg ble kjent med en, fikk vite mer og mer om et menneskes innerste personlighet og fikk oppleve hvor herlig, skjønn, nydelig, vidunderlig den personligheten var, jo mer vakker, nydelig, herlig, skjønn og uimotståelig ble mennesket på utsiden også. Jo mer glad jeg ble i vedkommendes personlighet, jo mer glad ble jeg i selve personen, både det som var på utsiden og på innsiden. Vanskelig å forstå?
Uansett, når man har blitt glad i et menneskes innerste personlighet på den måten, så er det lett å bli blind, og ikke se ting som andre ser på det mennesket...nettopp fordi alt du ser er det herlige mennesket som du er så glad i, mens andre kun ser det ytre.
Høres ut som om jeg er i det filosofiske hjørnet idag...men det er jeg egentlig ofte. Når man er i et mørkt hjørne, så pleier ting å komme til meg, og jeg tenker mye... Det er en stressende dag, slik hver dag har blitt. Altfor mange tanker, mye psykisk smerte... og alt gjør meg deppa, fordi det er ikke sånn jeg er, og det er ikke sånn jeg vil være. Men så fikk jeg et lyspunkt, blandt alle de negative tankene, da jeg idag hentet posten. Post får jeg aldri. Bare kjedelig post. Og idag så det ut til å være det samme også. Et Bobil blad til pappa. Et IForm blad til meg. Men så fikk jeg øye på noe annet også, oppi den lille postkassen vår. Et rektangelformet, lite brev, med et fint, stort frimerke på med bilde av Operahuset i Oslo, og navnet mitt sto på konvolutten, etterfulgt av min adresse. Jeg sto og så på konvollutten i kanskje 5 sekunder, med et litt overrasket blikk. "Jeg får jo aldri brev?" Jeg leste det som sto skrevet om igjen og om igjen, studerte skriften og tenkte hardt. Først tenkte jeg det kunne være mamma som hadde sendt et kort eller noe, litt sent, til bursdagen min, men selv om skriften var ganske lik hennes, så var den ikke HELT lik. Så jeg tenkte videre, og tenkte at det KANSKJE kunne være et brev jeg hadde sendt meg selv, i et nokså fjernt øyeblikk, men tanken fikk meg til å le. Grunnen til at jeg tenkte det, var fordi at skriften på konvolutten var minst like vinglete og ujevn som min egen skrift. Men still... jeg ville nok ha huska om jeg sendte brev til meg selv, og det hadde nok vært ganske tullete å gjort noe sånt. Så jeg så på konvolutten og undret på hvem som hadde sendt brev til meg. Jeg så bak på konvolutten for å se om det sto noe der, men det sto ingenting.
Fort gikk jeg opp igjen til huset med en utålmodig Laika, gikk inn i gangen, la fra meg den andre posten og åpnet brevet forsiktig. Inni var det et kort, og jeg dro det forsiktig opp fra konvolutten og så på det. Det tok nok nærmere 10 sekunder i hvert fall, før det gikk opp for meg hva dette egentlig var. Og for første gang på lenge, så kjente jeg en varme som spredte seg i brystet mitt. For første gang på lenge, så tenkte jeg ikke på de selvdestruktive tankene lenger, og jeg leste kortet kanskje 3-4 ganger før det virkelig hadde gått opp for meg helt. Ordene "Du er et godt menneske" var de ordene som lyste mest mot meg, og de fikk meg til å smile. Ikke vet jeg hvordan jeg skal tolke dette. Jeg går og er deppa, har svarte tanker om meg selv og er oppriktig lei meg fordi jeg er et sånt ondt, fælt menneske... og så kommer det et kort som blandt annet sier at jeg er et godt menneske, fra en person som jeg aldeles ikke forventet å få noe sånt av. Jo, jeg smiler :) Om vedkommende bare visste hvor godt det var å få det lille kortet akkurat nå. Det var virkelig en oppmuntring.
Hver dag prøver jeg å huske mine motto om å tenke positivt og aldri gi opp, og prøve å gjøre noe positivt ut av hver eneste dag... og hver eneste dag prøver jeg å gjøre mitt beste, være mitt beste, for min kjære bror, blandt andre. For jeg har tro på at verden ikke blir bedre av at man er trist og lei, men at den blir bedre med positivitet. So that's what I'll do for as long as I live :)
Dette ble jaggu langt! Hehe...
Jaja, tror egentlig ikke det blir noen tur idag. Har jo ennå ikke fått noe svar, og er på toppen av det hele syk med en av de verst tenkelige sykdommer... Lite kjekt å sitte på et tog eller noe lignende da?
Jaja...
Be the best you can be!
Think Positive!
Smile!
- ML -
Fine sangen <3
06.11.2010
ZzzzZZZzzzz....
Jau... kjapp oppsummering av dagen før jeg slukner fullstendig. FrrrrrrrrYkteleg trøtt av en eller annen grunn =/ Jaja....
Dagen begynte...
Slapp inn katten...
Sjekket posten i håp om å hente den før noen andre gjorde det...
Posten hadde ikke kommet =(
Jeg gikk den vanlige morgenturen med Laika...
Det regnet ikke på morgenturen...YaaaY!
Spiste frokost...
Gledet meg til X-Factor...
Reiste på butikken for å kjøpe kattemat og litt hundegodt...
Så etter Se & Hør Weekend i alle de 3 lokalbutikkene + bensinstasjonen. Fant jeg det? Nada!
Tenkte på frisørtimen min imorgen...
Tenkte på Dragetreneren som jeg så i går kveld...
Tenkte på Harry Potter Premieren som jeg skal på...
Sang Bohemian Rhapsody på vei hjem fra butikken...(Sounds awful!)
Sløste bort litt tid med dataen med dumme fjesbok og skype...
Tenkte på å gå på Stage Dolls konsert...
Kjente pinnekjøttlukt i hele huset, pga vi skulle ha det i middagen...
Spiste middag...
Gikk tur med Laika igjen...
Skulle i dusjen...
Oppdaget at Camilla også skulle i dusjen...
Ofret meg for Camilla, og ventet...
Gikk i dusjen...
Gikk inn på "create a star" og valgte hvem jeg trodde kom til å ryke ut i kveld...
Surfet gjennom noen hårfrisyrer jeg kunne tenke meg...
Tenkte at jeg også liker håret mitt langt og vilt...
Ble sliten av å tenke så mye...
Fikk gitt penger til noen for å kjøpe Se & Hør Weekend, hvis de fant det på vei dit de skulle...
X-Factor begynte...
Jeg digga Hans...
Jeg syns Annsofi var mye bedre ikveld...
Atle var flink, som vanlig...
Mo var helt utrolig fullstendig rååååbra...
X-Factor var gøy...
Jeg fikk rett igjen, både med duell og hvem som røk ut...
Jeg ble nok en gang sliten av å tenke...
Diskuterte X-Factor med søs...
Så litt på Showman...
Surfet litt om Harry Potter...
Skrev dette innlegget...
...og nå er jeg fullstendig soveferdig, noe jeg har vært en god stund nå... (Merkelig...) Så nå legger jeg meg, siden jeg skal opp "tidlig" imorgen, og dra til frisøren og få meg en lærlingklipp... ooooOOOooo, veldig skummelt egentlig, siden jeg har dårlige erfaringer med det fra før... MEN.... I have a good feeling :P hehe... håper det blir vellykka... ellers gråter jeg mange tårer...
Jaja...natta folkz...
- ML -
Dagen begynte...
Slapp inn katten...
Sjekket posten i håp om å hente den før noen andre gjorde det...
Posten hadde ikke kommet =(
Jeg gikk den vanlige morgenturen med Laika...
Det regnet ikke på morgenturen...YaaaY!
Spiste frokost...
Gledet meg til X-Factor...
Reiste på butikken for å kjøpe kattemat og litt hundegodt...
Så etter Se & Hør Weekend i alle de 3 lokalbutikkene + bensinstasjonen. Fant jeg det? Nada!
Tenkte på frisørtimen min imorgen...
Tenkte på Dragetreneren som jeg så i går kveld...
Tenkte på Harry Potter Premieren som jeg skal på...
Sang Bohemian Rhapsody på vei hjem fra butikken...(Sounds awful!)
Sløste bort litt tid med dataen med dumme fjesbok og skype...
Tenkte på å gå på Stage Dolls konsert...
Kjente pinnekjøttlukt i hele huset, pga vi skulle ha det i middagen...
Spiste middag...
Gikk tur med Laika igjen...
Skulle i dusjen...
Oppdaget at Camilla også skulle i dusjen...
Ofret meg for Camilla, og ventet...
Gikk i dusjen...
Gikk inn på "create a star" og valgte hvem jeg trodde kom til å ryke ut i kveld...
Surfet gjennom noen hårfrisyrer jeg kunne tenke meg...
Tenkte at jeg også liker håret mitt langt og vilt...
Ble sliten av å tenke så mye...
Fikk gitt penger til noen for å kjøpe Se & Hør Weekend, hvis de fant det på vei dit de skulle...
X-Factor begynte...
Jeg digga Hans...
Jeg syns Annsofi var mye bedre ikveld...
Atle var flink, som vanlig...
Mo var helt utrolig fullstendig rååååbra...
X-Factor var gøy...
Jeg fikk rett igjen, både med duell og hvem som røk ut...
Jeg ble nok en gang sliten av å tenke...
Diskuterte X-Factor med søs...
Så litt på Showman...
Surfet litt om Harry Potter...
Skrev dette innlegget...
...og nå er jeg fullstendig soveferdig, noe jeg har vært en god stund nå... (Merkelig...) Så nå legger jeg meg, siden jeg skal opp "tidlig" imorgen, og dra til frisøren og få meg en lærlingklipp... ooooOOOooo, veldig skummelt egentlig, siden jeg har dårlige erfaringer med det fra før... MEN.... I have a good feeling :P hehe... håper det blir vellykka... ellers gråter jeg mange tårer...
Jaja...natta folkz...
- ML -
04.11.2010
Malerier!
Hei og hå "verden"!
Hmm... ja, det var det. Har malt to nye bilder. Here iz pictures!
Det ene bildet før jeg kalte det "ferdig"
Etter at jeg kalte det "ferdig"... Forandra bakgrunnsfarge som dere ser... and a few more details...
Det andre bildet jeg har malt...
Er så full av inspirasjon nå...selv om jeg ikke er noe flink til å male, så syns jeg allikevel at det er en bra øvelse til å KUNNE bli bedre. Og jeg liker å male både abstrakt og diverse mennesker, dyr, landskap og sånt... Liker å utforske, lære, eksperimentere med farger osv... Godt å ha en hobby som ikke innebærer data eller elektriske ting. hehe. Men jeg elsker også de andre hobbyene mine.
Imorgen er det X-Factor igjen...og det er tid for filmmusikk. Jeg må si jeg alltid har hatt Mo som favoritt, og har sett han i finalen som vinner flere ganger i hodet mitt, og jeg kan lett innbille meg, tippe, gjette, føle, at det blir Mo og Atle i hvert fall i finalen. Men jeg har hørt at det skal være 3 deltagere i finalen, og at finalen skal være over 2 dager, den 10 og 11 desember. Har også lest at det skal være mye større enn noengang før, og med mange overraskelser. (Nevnte jeg at jeg har SYKT lyst til å dra på den? EYH! JEG VIL!!!)
Men altså... 3 deltagere skal altså i finalen, og jeg har jo da tenkt Annsofi, Mo og Atle, HVIS Annsofi er heldig med låtvalgene sine heretter. (Det var farlig nærme sist) Men faktisk.... tro det eller ei... så har jeg også sett for meg Ole Gustav i finalen. Han er ikke den flinkeste til å synge, men folk liker han, og han har blitt folkekjær han også. Men hvem vet egentlig? Alt kan skje fra nå til 10 desember, og man kan bli totalt overrasket også.
Tilslutt vil jeg si at det er tidig at jeg har hatt riktig med hvem som kom til å vinne hvert år med Idol og i fjor med X-Factor. Det er litt tidig syns jeg =) Lurer på om jeg får rett i år også, men det får vi ikke vite før den 11 desember, sannsynligvis...
Jaja... Hva syns dere om "kunsten" min? E den akseptabel?
Mer "kunst" har blitt lagt ut på hjemmesiden min: www.merryrocks.webs.com
- ML -
Hmm... ja, det var det. Har malt to nye bilder. Here iz pictures!
Det ene bildet før jeg kalte det "ferdig"
Etter at jeg kalte det "ferdig"... Forandra bakgrunnsfarge som dere ser... and a few more details...
Det andre bildet jeg har malt...
Er så full av inspirasjon nå...selv om jeg ikke er noe flink til å male, så syns jeg allikevel at det er en bra øvelse til å KUNNE bli bedre. Og jeg liker å male både abstrakt og diverse mennesker, dyr, landskap og sånt... Liker å utforske, lære, eksperimentere med farger osv... Godt å ha en hobby som ikke innebærer data eller elektriske ting. hehe. Men jeg elsker også de andre hobbyene mine.
Imorgen er det X-Factor igjen...og det er tid for filmmusikk. Jeg må si jeg alltid har hatt Mo som favoritt, og har sett han i finalen som vinner flere ganger i hodet mitt, og jeg kan lett innbille meg, tippe, gjette, føle, at det blir Mo og Atle i hvert fall i finalen. Men jeg har hørt at det skal være 3 deltagere i finalen, og at finalen skal være over 2 dager, den 10 og 11 desember. Har også lest at det skal være mye større enn noengang før, og med mange overraskelser. (Nevnte jeg at jeg har SYKT lyst til å dra på den? EYH! JEG VIL!!!)
Men altså... 3 deltagere skal altså i finalen, og jeg har jo da tenkt Annsofi, Mo og Atle, HVIS Annsofi er heldig med låtvalgene sine heretter. (Det var farlig nærme sist) Men faktisk.... tro det eller ei... så har jeg også sett for meg Ole Gustav i finalen. Han er ikke den flinkeste til å synge, men folk liker han, og han har blitt folkekjær han også. Men hvem vet egentlig? Alt kan skje fra nå til 10 desember, og man kan bli totalt overrasket også.
Tilslutt vil jeg si at det er tidig at jeg har hatt riktig med hvem som kom til å vinne hvert år med Idol og i fjor med X-Factor. Det er litt tidig syns jeg =) Lurer på om jeg får rett i år også, men det får vi ikke vite før den 11 desember, sannsynligvis...
Jaja... Hva syns dere om "kunsten" min? E den akseptabel?
Mer "kunst" har blitt lagt ut på hjemmesiden min: www.merryrocks.webs.com
- ML -
01.11.2010
BILDER!
Herlige bildeverden....med mange bildemotiver....mye inspirasjon....en helt annen verden, sett gjennom en kameralinse.... HERLICH!!! hihi...
Tja.... gidder ikke skrive noe nå, så.... jeg bare poster noen bilder...
Kommer mer bilder senere!
Tja.... gidder ikke skrive noe nå, så.... jeg bare poster noen bilder...
Kommer mer bilder senere!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)