Til min kjære englebror

Så rart å tenke tilbake...
Så rart, og så vondt. Oktober skal liksom være en bra måned. En måned hvor jeg skal glede meg til bursdagen min, etter hva alle andre sier, eller generelt sett nyte livet, være glad... Men det er virkelig vanskelig noen ganger...

Vondt å tenke på at i skrivende øyeblikk, for 19 år siden, så trakk du ditt siste åndedrag...på grunn av meg og min uforsiktighet. På grunn av meg, så falt du uti vannet den våte høstdagen. På grunn av meg, så måtte du føle redsel og frykt mens du kjempet for å holde deg oppe. På grunn av meg, så lever ikke lenger du iblandt oss og smiler, synger og gjør oss glade, slik du pleide å gjøre. På grunn av meg, så ble mammas hjerte knust til tusen biter og fylt med en sorg som aldri, aldri vil forlate henne, ei heller forlate meg.

Disse dagene, denne helgen, så har det strømmet så mange tanker gjennom mitt hode, slik det ofte gjør. Alle minnene som i alle år har hengt seg fast... minnene som jeg husker som om det var i går det skjedde...hvert eneste år på denne tiden, så er det som om de minnene blir ekstra forsterket. Smerten og skyldfølelsen blir ekstra tung å bære.


Hver gang jeg har det tøft og hver gang jeg har det vanskelig... hver gang mitt bryst verker av sorg, av smerte, av angst... Hver gang jeg nesten kveles av smerten ved å felle en tåre eller ti... så føler jeg deg ved min side, kjære bror. Det er nesten sånn at jeg kan føle din lille hånd på mitt kinn, og høre din stemme si "Ikke gråte mer..."


Noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke husket noenting av det. At jeg bare våknet en dag og hadde glemt alt. Alt det vonde. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har tenkt at det hadde vært mye bedre om det var meg som hadde falt i vannet den dagen, og ikke du, min kjære bror. At det var jeg som forlot verden, og ikke du, som var så verdifull og god.

Jeg savner deg, min lille, ubeskrivelig gode venn. Vi fikk ikke så lang tid sammen her på jorden, men jeg verdsetter hvert eneste øyeblikk jeg fikk med deg, min kjære englebror. Det var aldri noe meg uten deg. Det var alltid oss to. Alltid sammen.

En dag, min kjære englebror, så håper jeg at vi vil møtes igjen på den andre siden...





- ML -