Tenk om...

Tenk om jeg var som fuglen, hadde vinger og kunne fly?
Ri på vinden, sveve på luftstrømmene, kjenne brisen mot mitt ansikt mens jeg fløy majestetisk over landskapet under meg...


Tenk om jeg var en fisk i havet, med finner og hale, og gjeller som gjorde at jeg kunne leve under vann?
Kjenne strømmene i vannet. Kjenne hvordan det mykt omfavnet min kropp mens jeg svømte rundt der nede, frem og tilbake.


Tenk om sola sluttet å skinne, og alt liv på vår jord sakte, men sikkert, ble borte?
At blomster ville visnet bort, trærne blitt svarte, og vi ville ikke eksistert mer.



Tenk om mine fingre, mine hender, min hud en dag sluttet å føle? At mine porer ikke lenger registrerte det jeg berørte, det jeg tok på, det jeg så mykt og forsiktig lot fingeren gli over.



Tenk om mine ører sluttet å høre? De fine toner fra musikken, den fine stemmen som sang, den herlige barnelatteren. Hver eneste lille, vakre, nydelige, myke eller harde, lyse, skarpe eller behagelige lyd. Tenk om jeg aldri mer kunne høre de kjærlige ord igjen?


Tenk om jeg ikke lenger kunne smake? De gode smakene, de dårlige smakene, smaken av livet... Smaken av sorg og smerte. Smaken av de gode øyeblikkene i livet. Den søte smaken av jordbær...eller den bitre, seige smaken av vond medisin. Tenk om jeg ikke lenger kunne smake noe som helst?


Tenk om jeg kunne skifte farge, akkurat som bladene. Som gresset. Som alt som vokser utenfor. Alle nyansene, fargene, og strålt i ett med naturen. Grønt. Rødt. Gult. Brunt. Blått. Tenk om jeg kunne skiftet farger som naturen gjør?


Tenk om jeg kunne lytte til vinden, forstå hva den sier, hva den så mildt og rolig hvisker i høstkvelden? Tenk om jeg kunne lytte til hvert ord den sa, og føle dens budskap med hele min kropp, mitt vesen, min sjel?



Tenk om jeg kunne hjelpe noen som hadde det vondt, noen som ikke hadde det så bra som meg, gitt dem mat, medisin... gitt dem glede... gitt dem varme. Tenk om jeg kunne gi andre litt lys i deres liv?



Tenk om verdens mennesker og skapninger levde i fred med hverandre, godtok hverandre som de er, respekterte hverandre... var vennlige mot hverandre, viste omsorg og tok hensyn? Tenk om mennesker kunne lære seg å vise nestekjærlighet for hverandre og hjalp hverandre?

Ville ikke verden da vært et mye herligere sted å leve i?



- Merete -


Skrevet den 27/09/1010