Rock'O'Mania!

Før jeg begynner å skrive om turen til Flekkefjord, som var skikkelig NICE by the way... så vil jeg bare nevne noen få ting...


1. Jeg hater FaceBook chatten, og egentlig også hele FaceBook og alle andre nettsamfunn, men jeg besøker det allikevel for å holde meg oppdatert. Patetisk!

2. Det er ikke ALLTID så kjekt å være perfeksjonist. Man vil alltid ha alt perfekt, beint, velsmakende osv. Alt må se bra ut, og når man ikke får det man lager sånn man VIL ha det, så blir man frustrert og sint, føler seg mislykket og alt mulig sånt. I hvert fall gjør jeg det, så noen ganger hater jeg virkelig meg selv...fordi jeg er perfeksjonist...blant andre grunner.

3. Jeg har sinnsykt mange steder som jeg vil reise til!!!!


Hmm... det var det jeg husket for nå. Da går jeg over til highway to hell...øhm...nei....til Flekkefjord ;-)
*kremt* Det skjedde den dag.... en dag...at jeg tok nok en spontan beslutning, kjøpte billett og...bestemte meg helt og holdent til å dra på nok en Wig Wam konsert. Denne skulle finne sted i den lille, vakre sørlandsbyen, Flekkefjord. Den endelige avgjørelsen ble selvsagt ikke tatt før jeg hadde funnet "barnevakt" til yngstejenten min.
Det kule med denne eventgreia, var at et av mine andre idoler, (eller hva man kan kalle det) Kristian Valen, skulle være der. På samme scene som Wig Wam liksom. Helt utrolig rått, syns jeg.

Men så kom dagen, og jeg dro sørover sammen med søs & co. En hyggelig tur, og det ble mye synging av alt fra...radio sanger...til Wig Wam. Kjekt! Og jeg fikk endelig smake gode, gamle sørlandskompe igjen... men salt kjøtt er ikke det samme lenger etter at jeg begynte med slankinga mi. Can't stand it, cause it makes me thirsty and really....sick!

Ja, nok engelsk nå. Vi kom frem klokken 00:38, og da gikk jeg fort i dusjen før min kjære fürbysøster, Lizzy, flettet hele håret mitt med små, pitte små fletter. Why? Just BECAUSE! Haha!
Hele dagen hadde jeg hatt en viss Chess sang med Jahn Teigen på hjernen. *kremt* I WONDER who put THAT one in my brainplayer! haha...
Uansett, natta gikk over til morgen, og jeg tok ut flettene i håret, og ble forvandlet til en slags...kongepuddel? Det var i hvert fall det jeg følte meg som...og det var HEILT konge. Så våget jeg å la min kjære søster få sminke meg også... og jeg fikk på meg øyeskygge for FØRSTE gang siden Juli 2007. HAHA! Men... med hennes lille "touch", og med min lille "touch"...så ble jeg egentlig litt fornøyd. Så var jeg klar for Rock 'n' Roll....igjen.


Jeg gikk til Bryne sentrum... jeg kjøpte boller, vann og batterier... jeg ventet på bussen... jeg tok bussen... jeg kom til Sandnes... jeg ruslet rundt på et senter der og kjøpte tabletter for...travel-sickness...og jeg slukte en med det samme.
Så ruslet jeg litt til, var litt dårlig i magen... var nervøs... var redd, men satset på at alt ville gå bra... og så ventet jeg på Tonje på bussterminalen, og hun kom... Kjempekos å se henne igjen, og jeg gledet meg til å oppleve enda en Wig Wam og sommeropplevelse med henne. Vi ventet på bussen under taket, da det regnet... og så kom den, og vi gikk inn, betalte og fant plasser.
Turen gikk fint, og vi passerte mye skumle, vakre, facsinerende steder, og jeg likte naturen godt. Vi snakket om filmer vi kunne lage her og der. Haha, DET MÅ VI!

Anyway... vi kom frem til Flekkefjord 1,5 time etter avreise...noe som føltes som ti evigheter innimellom. (Nei, jeg liker ikke å sitte i ro for lenge egentlig...haha) Vi sto i noen minutter og lurte på hvilken retning vi skulle gå, og jeg "snakket" business med min smarte gps mobil, før vi begynte å gå i en retning for å teste ut om det var riktig retning. Straks etter fant vi skilt og veivisning til hotellet vårt, og kort etter fant vi også hotellet. Herlig! Og vi kom inn der og ble møtt av ei koselig dame som var glad for at vi var unge mennesker som HELT SIKKERT IKKE skulle sove om natten, eller legge seg tidlig...og det stemte jo forsåvidt også :) Vi skulle på konsert vi, og den skulle være om natta. Jeg ble overrasket over hotellet. Det var ikke som jeg er vandt med. Man kunne sjekke inn fra kl 15:00 og utover. Og så fikk vi rommet, og jeg ble skikkelig imponert. Det var et stort rom med et fint bad, fin stor seng og en koselig utsikt over elva og torget på andre siden av elven. Baksiden med rommet var kanskje det at pianobaren var under rommet... hvis man altså da SKULLE legge seg tidlig vel og merke. Siden vi ikke skulle det, så var jo det helt greit. Hehe.

Vi gjorde oss kjent med rommet... jeg trallet litt på "Non Stop Rock 'n' Roll" som surret rundt på hjernen min... vi gikk for å finne ut hvor konsertstedet var (Scenen var ikke engang ferdig rigget eller klar i det hele tatt, og klokken var bare litt over 17:00) før vi så dro for å spise kinamat... jeg ble som vanlig automatisk forvandlet fra "Merete" til "anmelder" når jeg gikk over dørstokken deres... Maten var veldig god, men ikke god nok til at jeg vil gi den favorittstempel. Men men... videre...

Jeg trallet litt mer til "Non Stop Rock 'n' Roll" som forøvrig hang skikkelig godt fast i hjernen min...vi gikk tilbake til hotellet etter at vi hadde spist, og vi hvilte oss litt der mens vi så på musikkvideoer på VH1. En nydelig sang dukket opp der. En sang som kanskje vil minne meg om denne dagen forever. Den heter sannsynligvis "Mama, I'm coming home" og synges av Ozzy Osbourne. Nydelig!

Så gikk vi til konsertstedet igjen...og stilte oss i kø...la fra meg vannflaska mi (...og følte meg ondskapsfull for å gjøre det...)byttet inn den fine billetten min mot et slags armbånd ting som fortalte meg at jeg skulle på konsert med Kim Larsen på Allsang på Grønnes den 11. Juni. KJEKT! Billetten min hadde vært mye bedre egentlig. Men whatever! Klokken ble 20:00...og vi fikk ikke slippe inn... jeg hadde "Non Stop Rock 'n' Roll på hjernen og SLOSS bittert med meg selv for å IKKE synge den høyt så noen hørte det... og så, ca 20:30, kom Wig Wam...en etter en... på scenen for å ha lydsjekk. Først Sporty Andersen... så Flash Jansen... så Teeny Holter...og så Glam Nilsen... og så hele gjengen samlet, og vet du hva de spilte? Haha...Teeny Holter tulla seg jo litt, noe som var skikkelig artig (Som vanlig)... men så spilte de en av mine store favoritter, "Do You Wanna Taste It" OG...GJETT 3 Ganger da!!! JAA, akkurat!! "Non Stop Rock 'n' Roll" runget over området, og jeg kunne ikke hjelpe for å synge lavt med på begge sangene, og vrikke litt på dansefoten og hoften. Jo, eg elska da ;-)

Når klokka ble nærmere 21:00, så slapp vi endelig inn. Jeg frøs og var kald, men var glad for at vi endelig fikk komme inn. Ble derimot skikkelig nervøs og full i angst da jeg så at det var mange benker og bord satt ut der, og de var nesten fulle av mennesker, og vi skulle OGSÅ sitte blandt dem. Jeg må si jeg var ikke HELT ved mine fulle fem da jeg satte meg ned ved et bord som noen andre mannlige unge folk satt ved. Jeg er teit. Sånn er det bare...MEN jeg klarte det, og Tonje var jo med meg, så jeg var ikke HELT alene =) Og så kom Kristian Valen på scenen og fikk oss til å knekke sammen av latter og nesten spytte pølse og pizza og vann på alle andre, og jeg koste meg skikkelig.

Da han var ferdig, så ble bordene ryddet bort, og vi stilte oss frem til sikkerhetsgjerdet...som ble satt på plass. Klart jeg ville stå på første rad, selv om jeg vet hva det vil si å stå på første rad. Men det har like mye gode sider, som dårlige, å stå der, og man opplever det som skjer på scenen på en helt annen måte, og får med seg sceneshowet mye bedre... så alle de gode tinga veier mye opp til de vonde sidene =) Heldigvis!
Et lokalt band kom på scenen. De spilte, som sagt tidligere i mitt forrige innlegg, MYE variert innhold. Jeg husker at jeg sang med på blandt annet Gloria Gaynor's "I Will Survive" og Bruce Springsteens "Pay Me My Money Down"...men det var ikke så bra at jeg koste meg nok til å glemme at jeg frøs, var våt av regnet som falt ned og var innmari pissetrengt. Men jeg klappet til hver eneste av deres sanger for å være høflig, fordi jeg ikke ville at de skulle føle seg utelatt eller mindre velkommen enn Wig Wam og Kristian Valen.
Men så klokken 23:30 ble de "jagd" av scenen, og fikk ikke lov til å spille flere sanger, og Wig Wams crewfolk begynte å fikse scenen til Wig Wam time. Wig Wam var ventet på scenen klokken 00:00, men jeg er vandt til at de alltid er noen minutter for sen, så jeg var spendt på om de ville komme på scenen presis til en forandring. Klokken 00:13 kom Glam Nilsen på scenen, etterfulgt av de andre 4 (inkludert Lasse "Lacifer" som spiller keyboard) og så begynte de å spille den første sangen, som jeg hadde hatt på hjernen hele dagen lang, og som jeg tidligere hadde hørt litt på lydprøven deres. Nemlig the one and only "Non Stop Rock 'n' Roll". OH YEAH! The party had started, og jeg sang, jeg klappet og jeg trampet med på hver sang, og ved pyroeffekter og diverse, så fikk jeg også varmen i meg. I tillegg så hadde det sluttet å regne. Det falt noen dråper senere uti konserten, men ellers lite i forhold til resten av dagen.

Ja, det var Rock 'n' Roll. Det var røykmaskin. Det var blinkende lys. Det var elleville soloer med både trommer, bass og gitar, og det var humor idet Glam Nilsen mistet mikrofonen sin ned fra scenen, og ned på bakken foran oss. Ooops! Jau, klart han måtte ned og hente den igjen, før han gikk opp igjen og fortsatte showet som om ingening hadde skjedd. Publikum var solgt, og for en gangs skyld hørte jeg ingen som sto bak meg eller ved min side og klaget på Wig Wam, og mente de var amatører. I stedet var det mange mennesker som sang med på deres sanger, både nye som gamle, noe som varmet dypt inne. Jo, jeg må seriøst innrømme at jeg virkelig holdt på å tape kampen mot tårene under Teenys gitarsolo. Så er DET sagt!
Og jeg holdt på å dø under "Rocket Through My Heart" da jeg opplevde en slags... nærkontakt ved 3dje grad...eller noe sånt...og jeg forsvant fra kroppen min en liten stund, og når jeg kom tilbake til kroppen så fant jeg fort ut hvorfor jeg hadde forsvunnet fra kroppen min i noen sekunder. Og jeg fant ut at mine hender var på et sted jeg aldeles ikke turte å ha dem egentlig... men det var allikevel koselig. Det føltes både skummelt og godt.

Jau... og selvsagt..."From Here" var som alltid utrolig nydelig, og jeg holdt på å lekke litt her også. Den var sår, men god, og utrolig nydelig.

Alt i alt var hele konserten bare helt fullstendig rå. Lyden var bedre på Nesbyen enn hva den var her, selv om jeg sto på første rad (Det gjorde jeg der også)men det var ikke nevneverdig dårlig egentlig. Bare høyt igrunn... og høyt skal det jo sikkert være på Rock 'n' Roll konserter. hahaha!

Wig Wam gikk av scenen når klokken min var 01:47, og jeg haltet bort derfra sammen med Tonje. Først nå, når det var stille rundt meg (bortsett fra kaklingen av alle menneskene) at jeg absolutt ikke hørte en eneste normal lyd AT ALL, og hele hodet føltes lammet og kokt. Kroppen verket, og jeg var trøtt, men det var verdt alt anyway. Jeg fikk virkelig banket løst litt av aggresjonen min, og jeg fikk sunget så hardt og så vilt at jeg sitter her med slitt stemmebånd idag...og dessuten en vond hals. Haha! Minner!

Wig Wam spilte følgende sanger (Ikke i rett rekkefølge, for det husker jeg ikke...)

- Non Stop Rock 'n' Roll
- Do You Wanna Taste It
- Daredevil Heat
- Bless The Night
- I Turn To You
- I'm Gonna Gget You Someday
- AC/DC Medley
- Gitar solo
- Tromme solo
- Bass solo
- Car-Lyle
- From Here
- Walls Come Down
- C'Mon Everybody
- Rocket Through My Heart
- Hard To Be A Rock 'n' Roller
- Out Of Time
- Rock My Ride
- Still I'm Burning
- In My Dreams

Jeg vet ikke om jeg har glemt noen nå? Uansett så var det helt fullstendig rått hele kvelden. Møtte kjapt på Åge da han skulle til taxien. Vi fikk klem og Tonje snakka litt med han. Eneste jeg fikk med meg var at lydsjekken egentlig skulle vært klokka 17:00, men at de ikke fikk slippe til før klokka 20:30. Så måtte han gå til taxien som ventet, og vi ruslet tilbake til hotellet hvor vi igrunn ble nektet å komme inn, helt til vi viste nøkkelkortet vår som var bevis på at vi bodde på hotellet. Da beklaget mannen seg mye. Jeg spiste restene av den ene bollen jeg hadde, fjernet litt av sminken min og tok på nattøy før jeg gikk å la meg, facet litt med mobilen og sovnet. Så ble kroppen min avslått, og jeg var LAAAAANGT, LAAAAAANGT borte!
Da jeg våknet morgenen etterpå, så føltes det som om noen hadde bedøvet hele kroppen min brutalt mye, men jeg hadde sovet godt. Jeg følte at noen andre var våken også, og det stemte.

Kjapt og greit...for senga kaller på meg nå...

Vi spiste frokost... vi sjekket ut... vi reiste tilbake til Sandnes...jeg spiste noen nuggets fra McDonalds...jeg poserte i en trapp...jeg ble henta av mamma...og SÅ kom jeg hjem til mamma og søs EVENTUALLY...

Hva som skjedde der, det er en annen historie ;-) Men jeg kan fortelle at jeg sitter her og nyter et glass rødvin og er på vei i seng.

Vil takke Tonje for en herlig turopplevelse med henne :) Vil tilbake til Flekkefjord og bare BO på det hotellet lenge... og vil takke arrangøren(e)...for en fin konsertopplevelse, til tross for at ting ikke helt var så godt...organisert eller hva man kan kalle det? Vaktene sjekka ikke engang vesker når man slapp inn. KLART jeg angrer BITTERT på at jeg ikke tok med meg speilreflekskameraet mitt. Mange andre hadde med seg sitt speilrefleks, og jeg ble nærmest torturert av alle de knalle bildemulighetene jeg hadde med bilder jeg KUNNE ha tatt om jeg hadde et bra nok kamera til det. Men Canon kameraet klarte ikke å bære byrden. haha! Jaja...konsertopplevelsen var uansett bra :)

Vil samtidig, før jeg stikker, få innrømme at etter at jeg jobbet som frivillig på Tysnesfest, så betyr det LITT ekstra for meg...er litt mer spesielt å se alle de som er med som frivillige på sånne arrangementer. Jeg VET hvordan de har det når de jobber der. Hvordan de stresser med bestilling av ditt og datt, Cola Zero, cider...øl... vann uten eller med kullsyre...osv... Det var litt spesielt å få være der i går og se på de frivillige med andre øyne, etter å selv ha jobbet som frivillig på et lignende arrangement.

Tilslutt vil jeg takke Kristian Valen, lokalbandet og Wig Wam for fin underholdning, god musikk og en knall opplevelse. Dere fortjener alle en kjempeapplaus =) Husker at jeg sto der og var bekymra for dere (ikke Valen, for han slapp å stå i regnet) alle for dere ble våte og NOEN av dere frøs sikkert litt også, ettersom dere var litt mer lettkledd der oppe, uten jakke og diverse. Ja, spesielt Glam Nilsen da.
Jaja... takk anyway for en fin kveld alle sammen! Det var en utrolig minneverdig opplevelse å se Kim Larsen på Allsang på Grønnes. Det må jeg innrømme ;-) Hahaha!

Nå takker jeg og vinglasset mitt for oss, og går til sengs. Ønsker alle sammen en fortsatt fin sommer, selv om sommeren sannsynligvis er like grå og våt og kald overalt. Det var i hvert fall en våt opplevelse i Flekkefjord i natt...men sånt overlever man lett når man i tillegg har det gøy :)

Så takk nok en gang!

Merry...OuT!