It's over...

Så var dagen over, og jeg gjør meg klar til å legge meg og sove for så å reise imorgen. Dagen har vært riktig fin faktisk, selv om jeg nok fikk litt frys på meg på gårsdagens konserter og er litt redusert generelt, men det bryr man seg lite om. Sola skinte ihvertfall når vi så Team Åge på nytt idag, sammen med Åge, og jeg må si jeg elsker det koret bare mer og mer. De er fantastiske, and so is Åge. Dæven, den stemmen! Eller for å si det som det er: DE stemmene, for de har alle helt utrolig vidunderlige stemmer. Spesielt imponert er jeg over Ann Sofie Pettersen, som er nestyngst i koret, og har en helt utrolig rååå stemme. Hmm...kan jeg få si at et av høydepunktene idag faktisk var en sang fra "GLAMunition"? For jeg elsker den sangen, og jeg har minner til den, og hadde ikke noen forventninger til at han skulle komme på scenen der idag og fremføre noe av sitt eget solomateriale. Jeg ble kjempeglad, for å være ærlig. Sangen er virkelig sterk og følelsesmessig, og jeg kjenner meg igjen i den, som også i mange andre av sangene. Jaja... Har hatt en fin dag, som avsluttet med at vi så Momarkedet på tv, hvor Åge sang, mens det lynte og tordnet utenfor...noe det fortsatt gjør også :-Sjaja... Nå legger jeg meg. Natt natt.

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Redusert...

Så ligger man her da, egentlig sterkt redusert og...ikke helt med, etter gårsdagens events. Tror jeg trenger litt mer tid for å ta alt inn. I tillegg så skal man jo også på konsert idag, med Team Åge...igjen, og jeg gleder meg selvsagt. Team Åge var stort høydepunkt i går. Jahn Teigen var også et ufattelig stort høydepunkt. Tenk at jeg har opplevd han live? Det var så sterkt og så mektig for meg at det var et under at jeg klarte å holde tårene tilbake...noe jeg kjempet imot under alle tre konserter egentlig... Wig Wam ja... Hva kan jeg si om dem? Det er alltid ufattelig rått å oppleve dem live på konsert...men å oppleve dem i deres hjemfylke var noe helt spesielt. Jeg er lei meg for at min energi var noe dempet og...fraværende. Det hadde sine grunner. Men jeg koste meg veldig :) skriver mer senere... Nå må jeg gjøre meg klar til runde 2... Bye!

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

...

...ZzzZzz.... Sukk...dette har nok vært en kveld og natt jeg absolutt aldri vil glemme...eller kommer til å glemme. Spørs også om jeg klarer det også, så trist som jeg egentlig føler meg etter at det hele er over... Jeg hater meg selv ekstremt mye i kveld og i natt... Jeg er så livredd, og skulle ønske jeg ikke var det. Og for småting også noen ganger. Men...det har jo vært kos også. Jeg Blogger mer om det imorgen eller søndag :) nå er det endelig natta, 24 timer og 39 minutter siden jeg våkna... Natta :)

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Once a Rocker, ALWAYS i Rocker...

This is it...sa Michael Jackson. Kanskje sier jeg det også...kanskje ikke. Hvem vet? Hvem vet hvor mange flere sånne utfordringer jeg orker å få meg gjennom? Hvem vet hvor lenge jeg vil klare å holde meg uten? Hvem vet om jeg ville ha hatt en sjanse til å vinne "Bli vokalist" konkurransen? Arg, hvem vet egentlig noe som helst? Vel, NOE vet jeg...faktisk...og det er at jeg må sove nå, for jeg skal være våken igjen om 4 timer (!!!) Og da skal jeg starte det som forhåpentligvis blir en helt utrolig minneverdig, herlig, knallbra, opplevelsesrik dag/kveld/natt/helg. Uff, jeg har allerede fått nerver. Normalt selvsagt. De kom i går kveld. Jaja. I'm gonna do my best, and Rock my pain away :)Det vil nok bli en fin dag. Det tror og håper jeg :) forresten, hvem tror jeg hadde kledd sånn farge på håret som denne jenta har? natta! ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Words of the day...

Man kommer ofte over ord som sies, og ord som man gjerne blir litt oppgitt over... Mennesker man også blir litt oppgitt over. Sukk. Folk må alltid huske at det er viktig å tenke litt innimellom, på hva de sier, skriver, hvordan de oppfører seg både på nett og ellers. Ting kan bli sagt på andres bekostning. Folk kan bli såret eller gjerne flau, lei seg, sint, oppgitt eller hva som helst annet. Man skaper ikke akkurat noen fin verden om man fortsetter med drittsnakk, mobbing, vold, trusler og diverse sånt, og den som slenger dritt om andre, er virkelig ikke noe bedre selv. Ikke alt passer seg heller å si på nett. Noe kan man også holde for seg selv. Husk dette neste gang man vil skrive noe på "den offentlige tapeten" til eller om andre.
Ellers ønsker jeg alle en fin, innholdsrik høstdag :) ML
Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Snop alà Merry

Verdens beste Snop! Nam nam! Snop alà Merry er velsmakende, mettende, det gir ny, god energi OG det er mye sunnere enn vanlig snop, som sjokolade og chips og sånt noe. Det finnes mange forskjellige varianter av Snop alà Merry. Dette er dagens ingredienser: blåbær, appelsin, eple (rødt), banan og røde druer. Jeg pleier også å ha yoghurt blandet med dette noen ganger, og liker også å bruke jordbær, bringebær, kiwi, mango og ananas i blandingen. Skjær alt i mindre biter og rør det sammen i en liten skål, og vóila! Man har da en deilig, sunn "snopeskål" foran seg. Valgfritt hvilken yoghurt man vil bruke til, og om man i det hele tatt vil bruke yoghurt til. Det smaker snadder uansett hva man velger. Enjoy! ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Wine, sweet wine...

Seriøst, folkens! Det er farlig noen ganger å ta seg en svømmetur i vinflasken...men også ekstremt deilig! Lenge siden jeg har vært så avslappa...but where did the day go, I wonder... Hmm... Jeg som hadde DEN planen om å være tidlig oppe og ta en svømmetur borte i vannet mens alle øyas unger var på skolen. I guess that's too late now though...men sola skinner og jeg skal nyte dagen. Og det håper jeg dere også gjør :) Blogges!

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Voff Voff kos...

Bøøø! Vet at jeg ikke har blogget på en stund. Sannheten er at jeg ikke har giddet. Ikke orket. Ikke ønsket. For den siste tiden har ikke akkurat vært den beste, så jeg ville ikke gjøre dere der ute i verden triste ved å dele mine negative tanker og følelser. Det gjør ikke noe godt for noen å være negativ, og jeg så heller ingen vits i å dele alt heller. Hver dag prøver jeg å tenke positivt, som en jeg verdsetter høyt lærte meg...men som den personen selv sa til meg en gang, "det er ikke alltid like lett..." Men jeg prøver... Er det rart om jeg sier at jeg både gruer og gleder meg til neste helg? Men det gjør jeg altså... Jeg håper det blir bra allikevel. Den beste.
Må stikke... The dog is calling... Blogges! ML
Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Neeei :(

Nei, nei og ATTER nei! HVORFOR? Verden er stor. Kjempe stor! Og det finnes mange flotte skjærgårder og viker langs kysten av både norge og sverige som du kan reise til, så HVORFOR må du absolutt velge DENNE skjærgården? DENNE øya? :'( Ååå, jeg vil bort herfra! Og jeg vil dra nå med en gang. Dette takler jeg ikke... Why?

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Not only a consert...

Det er noe jeg vil si, som jeg har ønsket å si veldig lenge. Eventyret " Wig Wam Live on stage"... Det er ikke bare en rå konsert av hard rock n roll og flammer og Glam faktor. Det er også en musikal, og et teaterstykke uten like, med de beste skuespillerne. Det er helt rått å være vitne til det hele. Men aller mest, så er det en konsert og en fest man ikke vil gå glipp av. Og som jeg har sagt tidligere, så er det både en utfordring OG veldig god terapi for meg...Well...have a nice day everyone :) ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

En bussjåfør, en bussjåfør...

Syns pappa er heldig idag. Tøff jobb liksom... Virker som om det er smittsomt å jobbe som frivillig. I hvert fall så fikk han brått kastet på seg en litt spesiell jobb i dag. Han er nemlig sjåfør for diverse mennesker som skal stå på scenen under periferifestivalen idag. Jeg tipper han koser seg veldig, for han elsker å få folk til å le og kose seg. Hvis jeg vinner i kveld, så blir forresten kanskje bursdagen min noe utenom det vanlige i år... Men jeg kan bare fortsette å drømme.... It would never happen to girls like me. Men man kan alltid håpe, ikke sant? Ok, da håper jeg at jeg vinner i kveld sånn at jeg kan ordne til en svær bursdagsfeiring...siden mamma har så lyst å feire hvor gammel jeg blir...Haha... Jeg logger av. Voff voff...

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

I need my hard rock adrenaline medicine =/

... Heii heii verden!



Hva står på? Jau, sitter her og... er barnevakt jeg. Kjekt det Livet sammen med barna er kjekt, og det er artig å leke med dem og være "tøysetante" og "snilletante" og alt det der...

Men akkurat idag er jeg sikkert ingen av delene. Idag er jeg mer "redusert tante" eller "trøttetante"... tante som vil være for seg selv... være alene tante... tomme tante uten innhold.....det tomme skallet mitt som trenger innhold...



Ønsker meg et lydtett. stooooort rom med herlig, god klang hvor jeg bare kan synge HØYT og bare... slippe meg løs til hvilken som helst musikk som jeg liker, uten at andre hører... uten at jeg føler at jeg forstyrrer andre... uten fare for å bli sett eller hørt... Jeg trenger det virkelig. Det merker jeg hver gang jeg tar musikk på hodetelefoner og ikke tørr å leve meg selv inn i den, fordi andre kan se eller høre...



Hvorfor ble jeg egentlig som jeg er? Hvorfor liker jeg den musikken jeg liker? Hvorfor liker jeg ikke når håret mitt krøller seg? Hvorfor... hvorfor får jeg tårer i øynene når jeg tenker på enkelte mennesker som gjør meg både redd og trygg på samme tid?



Det føles veldig trist at neste konsert er den siste på lenge... I hvert fall så blir det det for meg. Jeg er ikke avhengig, men det har vært veldig godt hver gang, selv om noen ganger var det også svært traumatisk, voldelig og stressende, osv... Men til tross for alt det traumatiske ved det, så har jeg generelt sett blitt veldig mye sterkere denne sommeren, på grunn av konsertene, reisene, opplevelsene, menneskene osv... Det har virkelig vært terapi for hver gang, og det har hjulpet veldig mot frykt og angst. Man har i tillegg opplevd litt nærkontakt som også har vært utfordrende, men også sårt og godt, fordi det er sånt man ikke tørr, og det er sånt man ikke er så vandt til fra før. Alt har betydd så utrolig mye, så uansett hva folk sier, så er 2010 et av de bedre åra, selv om året ikke er over ennå... Men det har allerede vært et år hvor jeg har jobbet veldig mye med meg selv og mine problemer. Selv om kroppen protesterer sterkt, så gleder jeg meg til neste konsert. Det er veldig trist at det er den siste på lenge. Jeg håper at den ikke blir den siste på lenge, men sånn som det ser ut nå, så blir det sånn tror jeg... og det er egentlig greit nok. Familien tenker vel sikkert at det er på tide å roe ned tempo litt... hva vet vel jeg?

Uansett skal jeg gjøre så godt jeg kan for at neste konsert blir den beste, og jeg skal ha det kjempegøy og kose meg skikkelig sammen med min gode venninne <3 You know who you are! Jeg skal nyte det skikkelig. Det blir Non Stop Rock 'n' Roll all NIGHT! Og jeg skal markere det hele (at det er siste gang på lenge osv) ved å kle på meg noe jeg aldeles ikke tørr å gå med, kanskje fordi jeg ikke føler at jeg er fin nok til å kunne gå med noe sånt. Men på "avslutningsfester" skal man føle seg litt bra... og den dagen så håper jeg at jeg tør å bare gi blaffen i mine egne tanker om hva andre vil tenke... og mine egne dumme tanker.... Skulle gjerne stått på scenen og fremført den herlige låta "Do You Wanna Taste It" sammen med gutta også, men det overlater jeg til noen annen som har mer tro på seg selv, ser bedre ut, synger bedre og ikke har sceneskrekk. Jeg skal nok synge med nede fra publikum anyway... Men jeg drømmer selvsagt om det... det hadde vært herlig å følt seg som en rockestjerne for en dag liksom... Men men... pytt pytt... Stop dreaming...





Dette ble visst et langt innlegg! Weee...

Når ting roer seg hjemme, så skal jeg legge ut flere bilder og sånt fra Flekkefjord konserten. Til da, ha det fint og kos dere der dere er, med det dere gjør... =)



Vi blogges!



- ML -

Shopping...

...er for jenter...og ikke for meg. Liker å kjøpe klær og ting jeg har bruk for, men å sulle rundt i butikker bare for å se om det er noe av interesse...for å kjøpe bare fordi man har penger til det...det er bare ikke noe for meg. Men man gjør det idag, for å tilbringe tid med venner. Kjøpesentre generelt er ikke noe jeg gleder meg til å besøke...men noen ganger er det jo nødvendig. Og når man kan spise litt sprøstekt kongereker samtidig, så blir det verdt det. Jau... Idag er det konsert i Stjørdal. Det blir sikkert kjekt for de som skal. Jeg gruer meg egentlig veldig til den jeg skal på i slutten av måneden, for det blir den siste på veldig lenge. Live konsert er liksom en medisin jeg trenger, føler jeg... Jeg får slått fra meg... Jeg får skrike fra meg... Jeg får faktisk nesten grått også... Så tanken på at neste gang er den siste på veldig lenge, det gjør meg trist. Det blir trist...så jeg håper det blir den aller beste. Jeg skal i hvert fall prøve å gjøre at den blir best, om jeg tør. Jaja, rock is life... Music is life...and Wig Wam play the music... Blogges! ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

En ålende, merkelig dag...

Jau...hva kan jeg si så sent? Smakte ål idag. Tro det eller ei, men det var faktisk nam nam. Sliter også voldsomt med samvittigheten etter at en sliten, trøtt bussjåfør klarte å gjøre en feil, og jeg ikke sa ifra. Fikk dermed en ganske så gratis busstur hjem idag. Betalte 200 og skulle ha 160 tilbake. Istedet fikk jeg 310 kroner tilbake (!!!) Det var altså 110 kroner pluss den 200 lappen jeg hadde betalt. Jeg la ikke merke til det før jeg hadde satt meg et sted i bussen og skulle ta billett og penger i lommeboka. Jeg reiste meg med det samme og skulle frem for å rette på feilen...men der fremme ble omstendighetene anderledes, og jeg satte meg ned igjen. Og der stivnet jeg fullstendig. Samvittigheten verker fortsatt. Da jeg fikk muligheten til å gå frem og rette opp feilen igjen, så turte jeg ikke. Jeg hadde stivnet. Dumme meg. Dumme kroppslås! Stakkars bussjåfør... Bortsett fra det, så hadde jeg en fin dag. Nå sluknet jeg visst. Natta! ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Stille kveld...

Jau...da var det kveld igjen, og det føles som om dagen har sust forbi i rekordfart. Sitter nå og hviler hodet litt på rommet og drømmer om en 2 ukers ferie et sted som virkelig ville gjøre godt for både kropp og sjel, uten ansvar og bekymringer... Jaja...senere en gang kanskje... Det er mye sant i orda som står på bildet over. Vi Blogges. ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Shopping - The result...

Jau, her er altså hva jeg klarte å stikke av med fra kjøpesenteret....selv om jeg aldeles ikke planla å kjøpe noen klær. Jeg hadde bare behov for det idag, og da unte jeg meg det. Forresten veldig skummelt at jeg kan kjøpe klær i DEN og DEN størrelsen nå. Hva tenker man om det? Jo, WEEEEEEE!!!!

Hehe...Her er bilder...





En koselig ny hatt til min samling...




Tøffas t-skjorte... så klart MÅTTE jeg ha den også.... fordi den matcha så mye til det andre plagget jeg kjøpte på carlings :P Ooops, ja altså, denne t-skjorta er fra Carlings :D *Sikle*





Stilig skjorte fra Carlings :D Egentlig grunnen til at jeg gikk inn på Carlings, fordi den lokka meg sånn ifra utstillingsvinduet...




Tights/ strømpebukse fra Cubus...





Øhm... ja, skjerf eller noe sånt noe :) Snaddish?




Grrrrrr "Born To Be Wild" genser...





En svart tightsebukse med en slags paljetter type nede...



And that was that :D Jeg avslutter herved dette blogginnlegget med en sang som hjemsøker meg for tiden, pga teksen, og fordi den minner meg om forskjellige ting og tang... Enjoy!




Vi blogges!

- ML -

Shopping er farlig!

Ja, shopping er farlig hvis man "mister seg selv" littegrann, og glemmer å tenke, og bare...føler... Så nå har jeg kommet hjem med noen kule plagg som tilsammen blir et kongerått antrekk...men til gjengjeld har jeg nada money left... så sånn e det :) Sånt kan skje....men hos meg skjer det igrunn meget sjelden!

Bilder postes KANSKJE av de kule plagga senere :P Moahahah!

BLoGGeS senere!

- ML -

Radio Norge Rocker forresten!... "It's a kind of magic...tralallall...!"

Shop till I drop...

Uff, jeg liker ikke shopping egentlig. Mye stress...men når man finner siklebutikker, så er det vanskelig å leve...Haha... Denne skjorten var en av antrekkene som jeg har skaffet meg. Wee!

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Bah, someone kill me!

Ååå...dumme, dumme kroppen min :( eller dumme togseter på bergensbanen som totalt ødela rævva mi en dag i mai. Men for den saks skyld... Det kan jo være at det er noe annet som har skylda. Vel vel, nå har jeg endelig klart å få meg legetime, og det var jo inderlig på tide (mener noen) Men så er ikke timen før i slutten av måneden, litt før jeg drar på siste rock party i særp. Litt lenge å vente tror jeg. Ikke at jeg gleder meg til at legen skal ta meg på rompa, men det må til når jeg har gått så lenge med det. Imens skulle jeg ønske noen drepte meg littegrann... Men jeg holder ut en måned til jeg. Går bra det :) btw dette bildet tok jeg tidligere i kveld, i 21-tiden, når jeg var på kveldstur med Laika. Syns det var så fint og rolig. God natt. Ha en fin dag imorgen. Make it become the best one. ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Yay!

Idag fikk jeg klærne mine. Wee! Kjempe digg! Gleder meg til å bestille nye. Haha.

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

On my way home...

Uff, noen ganger kan det virkelig være kjedelig og spesielt vondt å sitte i ro i en bil mens man kjører og er på vei et sted...spesielt om man føler man ikke kan komme frem fort nok. Jaja...været er i hvert fall fint, og vi er...vi er da fremme om noen timer. Tenker på boka jeg skal skrive. Mitt neste prosjekt antar jeg, selv om jeg har mange prosjekter på gang. Boka skal hete...Haha, det er en hemmelighet ;) Neida, boka skal hete "Livet på første rad", og da sier det vel seg selv hva den skal handle om? Hehe. Jeg gleder meg til å skrive den og sette den sammen med både bilder og tekst. Nok en grunn til at jeg ikke kan komme frem fort nok, for det er så mange samme prosjekter jeg bare vil begynne på. Og så gleder jeg meg til å hente Laika. Savner ho jo :) jaja...først kjøre bittelitt...og så ferge...og så litt kompe, før man kommer seg tilbake til det vanlige livet igjen :) Oppdaterer etterhvert! ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Home Sweet Home...

Imorgen reiser jeg hjem...eller rettere sagt om noen timer reiser jeg... Det blir jo både kjekt og...mindre kjekt. I hate goodbyes...men så føler jeg også at det ikke blir så lenge til neste gang jeg ser folka igjen. Jeg er ikke den som savner så ofte...men NÅR jeg savner, så gjør jeg det sterkt og med hele meg. Jaja...blir godt å komme hjem igjen, komme inn i mine normale rutiner igjen, være med "barna" mine...og ikke få kritikk fordi man noen ganger trenger å være for seg selv. Ikke min skyld at noen ikke skjønner det. At noen mennesker blir tappet for energi og redusert av å gå hele dagen i en park, eller gjøre andre aktiviteter som tapper energi. Jeg er ikke asosial. Jeg har bare sterkt behov for å være alene, for meg selv, med stillhet noen ganger. Sånn er det bare. Og det skal jeg nyte når jeg kommer hjem imorgen, og jeg skal prøve å slappe av så godt jeg bare kan, og endelig få skrive litt uten at det skal være en negativ ting. Og i tillegg så blir jeg nødt til å gå til legen, for dette muskelproblemet som jeg har valgt å kalle Bergen - Fredrikstad tur/retur syndromet, det holder på å drepe meg, helt seriøst. Gruer meg til DEN legetimen...men sånn er det bare. Nå må jeg sove, for vi skal dra imorgen tidlig...og klokken er ti på halv fem. Så vi Blogges! God natt. ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Neeeeiii! :(

Jeg er lei meg. At det går an å ha sånn uflaks :( Hvordan kan man leve et ordentlig liv uten liksom? JEG mener i hvert fall at det ikke funker så godt. Jeg ser alltid motiver, bilder, som jeg kan ta. Fy så lei meg jeg er nå :( skjønner jo ikke hvorfor du plutselig ikke vil funke lenger. Jeg har bare vært god mot deg, og behandlet deg forsiktig. Men siden jeg kjøpte deg så har det alltid vært mye kluss med deg. En reparasjon har du fått, og en til burde du få... Og nå MÅ du sannsynligvis få en også, med mindre det koster for mye. Uff :( Ingen ting slår et Speilrefleks... så Please get better baby :(

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Bamse...

Jeg står og spiser en meget deilig lakrisis...og hva skjer? JO, jeg får plutselig et par bamseører voksende ut av knollen... Så om du IKKE vil være en teddybamse, så ikke spis lakrisis ;) Takk for meg!

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Nam!

Okei, her er litt reklame...bare fordi jeg syns de fortjener det. Fy fader så god nuggets de har i matsalen i kongeparken. Og faktisk, pommes frites med ekte smak av poteter. Nam! Ja, nå er det sjelden jeg får lyst på sånn mat, men her må det nytes. Nam!

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Rock'O'Mania!

Før jeg begynner å skrive om turen til Flekkefjord, som var skikkelig NICE by the way... så vil jeg bare nevne noen få ting...


1. Jeg hater FaceBook chatten, og egentlig også hele FaceBook og alle andre nettsamfunn, men jeg besøker det allikevel for å holde meg oppdatert. Patetisk!

2. Det er ikke ALLTID så kjekt å være perfeksjonist. Man vil alltid ha alt perfekt, beint, velsmakende osv. Alt må se bra ut, og når man ikke får det man lager sånn man VIL ha det, så blir man frustrert og sint, føler seg mislykket og alt mulig sånt. I hvert fall gjør jeg det, så noen ganger hater jeg virkelig meg selv...fordi jeg er perfeksjonist...blant andre grunner.

3. Jeg har sinnsykt mange steder som jeg vil reise til!!!!


Hmm... det var det jeg husket for nå. Da går jeg over til highway to hell...øhm...nei....til Flekkefjord ;-)
*kremt* Det skjedde den dag.... en dag...at jeg tok nok en spontan beslutning, kjøpte billett og...bestemte meg helt og holdent til å dra på nok en Wig Wam konsert. Denne skulle finne sted i den lille, vakre sørlandsbyen, Flekkefjord. Den endelige avgjørelsen ble selvsagt ikke tatt før jeg hadde funnet "barnevakt" til yngstejenten min.
Det kule med denne eventgreia, var at et av mine andre idoler, (eller hva man kan kalle det) Kristian Valen, skulle være der. På samme scene som Wig Wam liksom. Helt utrolig rått, syns jeg.

Men så kom dagen, og jeg dro sørover sammen med søs & co. En hyggelig tur, og det ble mye synging av alt fra...radio sanger...til Wig Wam. Kjekt! Og jeg fikk endelig smake gode, gamle sørlandskompe igjen... men salt kjøtt er ikke det samme lenger etter at jeg begynte med slankinga mi. Can't stand it, cause it makes me thirsty and really....sick!

Ja, nok engelsk nå. Vi kom frem klokken 00:38, og da gikk jeg fort i dusjen før min kjære fürbysøster, Lizzy, flettet hele håret mitt med små, pitte små fletter. Why? Just BECAUSE! Haha!
Hele dagen hadde jeg hatt en viss Chess sang med Jahn Teigen på hjernen. *kremt* I WONDER who put THAT one in my brainplayer! haha...
Uansett, natta gikk over til morgen, og jeg tok ut flettene i håret, og ble forvandlet til en slags...kongepuddel? Det var i hvert fall det jeg følte meg som...og det var HEILT konge. Så våget jeg å la min kjære søster få sminke meg også... og jeg fikk på meg øyeskygge for FØRSTE gang siden Juli 2007. HAHA! Men... med hennes lille "touch", og med min lille "touch"...så ble jeg egentlig litt fornøyd. Så var jeg klar for Rock 'n' Roll....igjen.


Jeg gikk til Bryne sentrum... jeg kjøpte boller, vann og batterier... jeg ventet på bussen... jeg tok bussen... jeg kom til Sandnes... jeg ruslet rundt på et senter der og kjøpte tabletter for...travel-sickness...og jeg slukte en med det samme.
Så ruslet jeg litt til, var litt dårlig i magen... var nervøs... var redd, men satset på at alt ville gå bra... og så ventet jeg på Tonje på bussterminalen, og hun kom... Kjempekos å se henne igjen, og jeg gledet meg til å oppleve enda en Wig Wam og sommeropplevelse med henne. Vi ventet på bussen under taket, da det regnet... og så kom den, og vi gikk inn, betalte og fant plasser.
Turen gikk fint, og vi passerte mye skumle, vakre, facsinerende steder, og jeg likte naturen godt. Vi snakket om filmer vi kunne lage her og der. Haha, DET MÅ VI!

Anyway... vi kom frem til Flekkefjord 1,5 time etter avreise...noe som føltes som ti evigheter innimellom. (Nei, jeg liker ikke å sitte i ro for lenge egentlig...haha) Vi sto i noen minutter og lurte på hvilken retning vi skulle gå, og jeg "snakket" business med min smarte gps mobil, før vi begynte å gå i en retning for å teste ut om det var riktig retning. Straks etter fant vi skilt og veivisning til hotellet vårt, og kort etter fant vi også hotellet. Herlig! Og vi kom inn der og ble møtt av ei koselig dame som var glad for at vi var unge mennesker som HELT SIKKERT IKKE skulle sove om natten, eller legge seg tidlig...og det stemte jo forsåvidt også :) Vi skulle på konsert vi, og den skulle være om natta. Jeg ble overrasket over hotellet. Det var ikke som jeg er vandt med. Man kunne sjekke inn fra kl 15:00 og utover. Og så fikk vi rommet, og jeg ble skikkelig imponert. Det var et stort rom med et fint bad, fin stor seng og en koselig utsikt over elva og torget på andre siden av elven. Baksiden med rommet var kanskje det at pianobaren var under rommet... hvis man altså da SKULLE legge seg tidlig vel og merke. Siden vi ikke skulle det, så var jo det helt greit. Hehe.

Vi gjorde oss kjent med rommet... jeg trallet litt på "Non Stop Rock 'n' Roll" som surret rundt på hjernen min... vi gikk for å finne ut hvor konsertstedet var (Scenen var ikke engang ferdig rigget eller klar i det hele tatt, og klokken var bare litt over 17:00) før vi så dro for å spise kinamat... jeg ble som vanlig automatisk forvandlet fra "Merete" til "anmelder" når jeg gikk over dørstokken deres... Maten var veldig god, men ikke god nok til at jeg vil gi den favorittstempel. Men men... videre...

Jeg trallet litt mer til "Non Stop Rock 'n' Roll" som forøvrig hang skikkelig godt fast i hjernen min...vi gikk tilbake til hotellet etter at vi hadde spist, og vi hvilte oss litt der mens vi så på musikkvideoer på VH1. En nydelig sang dukket opp der. En sang som kanskje vil minne meg om denne dagen forever. Den heter sannsynligvis "Mama, I'm coming home" og synges av Ozzy Osbourne. Nydelig!

Så gikk vi til konsertstedet igjen...og stilte oss i kø...la fra meg vannflaska mi (...og følte meg ondskapsfull for å gjøre det...)byttet inn den fine billetten min mot et slags armbånd ting som fortalte meg at jeg skulle på konsert med Kim Larsen på Allsang på Grønnes den 11. Juni. KJEKT! Billetten min hadde vært mye bedre egentlig. Men whatever! Klokken ble 20:00...og vi fikk ikke slippe inn... jeg hadde "Non Stop Rock 'n' Roll på hjernen og SLOSS bittert med meg selv for å IKKE synge den høyt så noen hørte det... og så, ca 20:30, kom Wig Wam...en etter en... på scenen for å ha lydsjekk. Først Sporty Andersen... så Flash Jansen... så Teeny Holter...og så Glam Nilsen... og så hele gjengen samlet, og vet du hva de spilte? Haha...Teeny Holter tulla seg jo litt, noe som var skikkelig artig (Som vanlig)... men så spilte de en av mine store favoritter, "Do You Wanna Taste It" OG...GJETT 3 Ganger da!!! JAA, akkurat!! "Non Stop Rock 'n' Roll" runget over området, og jeg kunne ikke hjelpe for å synge lavt med på begge sangene, og vrikke litt på dansefoten og hoften. Jo, eg elska da ;-)

Når klokka ble nærmere 21:00, så slapp vi endelig inn. Jeg frøs og var kald, men var glad for at vi endelig fikk komme inn. Ble derimot skikkelig nervøs og full i angst da jeg så at det var mange benker og bord satt ut der, og de var nesten fulle av mennesker, og vi skulle OGSÅ sitte blandt dem. Jeg må si jeg var ikke HELT ved mine fulle fem da jeg satte meg ned ved et bord som noen andre mannlige unge folk satt ved. Jeg er teit. Sånn er det bare...MEN jeg klarte det, og Tonje var jo med meg, så jeg var ikke HELT alene =) Og så kom Kristian Valen på scenen og fikk oss til å knekke sammen av latter og nesten spytte pølse og pizza og vann på alle andre, og jeg koste meg skikkelig.

Da han var ferdig, så ble bordene ryddet bort, og vi stilte oss frem til sikkerhetsgjerdet...som ble satt på plass. Klart jeg ville stå på første rad, selv om jeg vet hva det vil si å stå på første rad. Men det har like mye gode sider, som dårlige, å stå der, og man opplever det som skjer på scenen på en helt annen måte, og får med seg sceneshowet mye bedre... så alle de gode tinga veier mye opp til de vonde sidene =) Heldigvis!
Et lokalt band kom på scenen. De spilte, som sagt tidligere i mitt forrige innlegg, MYE variert innhold. Jeg husker at jeg sang med på blandt annet Gloria Gaynor's "I Will Survive" og Bruce Springsteens "Pay Me My Money Down"...men det var ikke så bra at jeg koste meg nok til å glemme at jeg frøs, var våt av regnet som falt ned og var innmari pissetrengt. Men jeg klappet til hver eneste av deres sanger for å være høflig, fordi jeg ikke ville at de skulle føle seg utelatt eller mindre velkommen enn Wig Wam og Kristian Valen.
Men så klokken 23:30 ble de "jagd" av scenen, og fikk ikke lov til å spille flere sanger, og Wig Wams crewfolk begynte å fikse scenen til Wig Wam time. Wig Wam var ventet på scenen klokken 00:00, men jeg er vandt til at de alltid er noen minutter for sen, så jeg var spendt på om de ville komme på scenen presis til en forandring. Klokken 00:13 kom Glam Nilsen på scenen, etterfulgt av de andre 4 (inkludert Lasse "Lacifer" som spiller keyboard) og så begynte de å spille den første sangen, som jeg hadde hatt på hjernen hele dagen lang, og som jeg tidligere hadde hørt litt på lydprøven deres. Nemlig the one and only "Non Stop Rock 'n' Roll". OH YEAH! The party had started, og jeg sang, jeg klappet og jeg trampet med på hver sang, og ved pyroeffekter og diverse, så fikk jeg også varmen i meg. I tillegg så hadde det sluttet å regne. Det falt noen dråper senere uti konserten, men ellers lite i forhold til resten av dagen.

Ja, det var Rock 'n' Roll. Det var røykmaskin. Det var blinkende lys. Det var elleville soloer med både trommer, bass og gitar, og det var humor idet Glam Nilsen mistet mikrofonen sin ned fra scenen, og ned på bakken foran oss. Ooops! Jau, klart han måtte ned og hente den igjen, før han gikk opp igjen og fortsatte showet som om ingening hadde skjedd. Publikum var solgt, og for en gangs skyld hørte jeg ingen som sto bak meg eller ved min side og klaget på Wig Wam, og mente de var amatører. I stedet var det mange mennesker som sang med på deres sanger, både nye som gamle, noe som varmet dypt inne. Jo, jeg må seriøst innrømme at jeg virkelig holdt på å tape kampen mot tårene under Teenys gitarsolo. Så er DET sagt!
Og jeg holdt på å dø under "Rocket Through My Heart" da jeg opplevde en slags... nærkontakt ved 3dje grad...eller noe sånt...og jeg forsvant fra kroppen min en liten stund, og når jeg kom tilbake til kroppen så fant jeg fort ut hvorfor jeg hadde forsvunnet fra kroppen min i noen sekunder. Og jeg fant ut at mine hender var på et sted jeg aldeles ikke turte å ha dem egentlig... men det var allikevel koselig. Det føltes både skummelt og godt.

Jau... og selvsagt..."From Here" var som alltid utrolig nydelig, og jeg holdt på å lekke litt her også. Den var sår, men god, og utrolig nydelig.

Alt i alt var hele konserten bare helt fullstendig rå. Lyden var bedre på Nesbyen enn hva den var her, selv om jeg sto på første rad (Det gjorde jeg der også)men det var ikke nevneverdig dårlig egentlig. Bare høyt igrunn... og høyt skal det jo sikkert være på Rock 'n' Roll konserter. hahaha!

Wig Wam gikk av scenen når klokken min var 01:47, og jeg haltet bort derfra sammen med Tonje. Først nå, når det var stille rundt meg (bortsett fra kaklingen av alle menneskene) at jeg absolutt ikke hørte en eneste normal lyd AT ALL, og hele hodet føltes lammet og kokt. Kroppen verket, og jeg var trøtt, men det var verdt alt anyway. Jeg fikk virkelig banket løst litt av aggresjonen min, og jeg fikk sunget så hardt og så vilt at jeg sitter her med slitt stemmebånd idag...og dessuten en vond hals. Haha! Minner!

Wig Wam spilte følgende sanger (Ikke i rett rekkefølge, for det husker jeg ikke...)

- Non Stop Rock 'n' Roll
- Do You Wanna Taste It
- Daredevil Heat
- Bless The Night
- I Turn To You
- I'm Gonna Gget You Someday
- AC/DC Medley
- Gitar solo
- Tromme solo
- Bass solo
- Car-Lyle
- From Here
- Walls Come Down
- C'Mon Everybody
- Rocket Through My Heart
- Hard To Be A Rock 'n' Roller
- Out Of Time
- Rock My Ride
- Still I'm Burning
- In My Dreams

Jeg vet ikke om jeg har glemt noen nå? Uansett så var det helt fullstendig rått hele kvelden. Møtte kjapt på Åge da han skulle til taxien. Vi fikk klem og Tonje snakka litt med han. Eneste jeg fikk med meg var at lydsjekken egentlig skulle vært klokka 17:00, men at de ikke fikk slippe til før klokka 20:30. Så måtte han gå til taxien som ventet, og vi ruslet tilbake til hotellet hvor vi igrunn ble nektet å komme inn, helt til vi viste nøkkelkortet vår som var bevis på at vi bodde på hotellet. Da beklaget mannen seg mye. Jeg spiste restene av den ene bollen jeg hadde, fjernet litt av sminken min og tok på nattøy før jeg gikk å la meg, facet litt med mobilen og sovnet. Så ble kroppen min avslått, og jeg var LAAAAANGT, LAAAAAANGT borte!
Da jeg våknet morgenen etterpå, så føltes det som om noen hadde bedøvet hele kroppen min brutalt mye, men jeg hadde sovet godt. Jeg følte at noen andre var våken også, og det stemte.

Kjapt og greit...for senga kaller på meg nå...

Vi spiste frokost... vi sjekket ut... vi reiste tilbake til Sandnes...jeg spiste noen nuggets fra McDonalds...jeg poserte i en trapp...jeg ble henta av mamma...og SÅ kom jeg hjem til mamma og søs EVENTUALLY...

Hva som skjedde der, det er en annen historie ;-) Men jeg kan fortelle at jeg sitter her og nyter et glass rødvin og er på vei i seng.

Vil takke Tonje for en herlig turopplevelse med henne :) Vil tilbake til Flekkefjord og bare BO på det hotellet lenge... og vil takke arrangøren(e)...for en fin konsertopplevelse, til tross for at ting ikke helt var så godt...organisert eller hva man kan kalle det? Vaktene sjekka ikke engang vesker når man slapp inn. KLART jeg angrer BITTERT på at jeg ikke tok med meg speilreflekskameraet mitt. Mange andre hadde med seg sitt speilrefleks, og jeg ble nærmest torturert av alle de knalle bildemulighetene jeg hadde med bilder jeg KUNNE ha tatt om jeg hadde et bra nok kamera til det. Men Canon kameraet klarte ikke å bære byrden. haha! Jaja...konsertopplevelsen var uansett bra :)

Vil samtidig, før jeg stikker, få innrømme at etter at jeg jobbet som frivillig på Tysnesfest, så betyr det LITT ekstra for meg...er litt mer spesielt å se alle de som er med som frivillige på sånne arrangementer. Jeg VET hvordan de har det når de jobber der. Hvordan de stresser med bestilling av ditt og datt, Cola Zero, cider...øl... vann uten eller med kullsyre...osv... Det var litt spesielt å få være der i går og se på de frivillige med andre øyne, etter å selv ha jobbet som frivillig på et lignende arrangement.

Tilslutt vil jeg takke Kristian Valen, lokalbandet og Wig Wam for fin underholdning, god musikk og en knall opplevelse. Dere fortjener alle en kjempeapplaus =) Husker at jeg sto der og var bekymra for dere (ikke Valen, for han slapp å stå i regnet) alle for dere ble våte og NOEN av dere frøs sikkert litt også, ettersom dere var litt mer lettkledd der oppe, uten jakke og diverse. Ja, spesielt Glam Nilsen da.
Jaja... takk anyway for en fin kveld alle sammen! Det var en utrolig minneverdig opplevelse å se Kim Larsen på Allsang på Grønnes. Det må jeg innrømme ;-) Hahaha!

Nå takker jeg og vinglasset mitt for oss, og går til sengs. Ønsker alle sammen en fortsatt fin sommer, selv om sommeren sannsynligvis er like grå og våt og kald overalt. Det var i hvert fall en våt opplevelse i Flekkefjord i natt...men sånt overlever man lett når man i tillegg har det gøy :)

Så takk nok en gang!

Merry...OuT!

Og så var det over...

Sukk...så ble det altså over nå også... Sitter her og prøver å tenke tilbake... Kommer nok til å skrive en mye mer utfyllende blogg når jeg sitter ved pcen...men noe kan jeg da skrive... Det var en kald og våt sommerkveld, men det hindret ikke det gode humøret i å komme frem. Kristian Valen var hysterisk morsom, as usual, og jeg lo og lo og lo. Så kom det et lokalt band på scenen, og de var sånn passe bra. Spilte litt variert musikk, og ikke alt falt i smak hos meg, men de var bra. Klokken 00:13 kom Wig Wam på scenen, og de varmet oss med rock 'n' Roll og pyro...blandt annet... They kicked some real ass up there, og jeg koste meg veldig.
Kort og greit, en veldig hyggelig kveld og natt :) Blogger mer senere!
Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon