FINALLY!

Endelig er vi inne på området. Tror hele greia er temmelig forsinka. Men nå er vi her og venter mens stakkars pansar magnar og di tester lyd. Wig Wam gjorde det i sted mens vi sto og ventet. Artig. Blogges.

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

:'(:'(:'( Håper det vil gå bra :( Tenker på deg :(

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Godord for dagen :)

De menneskene som får mest ut av livet, er ikke de som har levd et århundre, men de som har levd hvert minutt. =).
Enjoy life peoples!
Sendt från en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

:'(

...Å, som jeg gleder meg til lørdag nå. Ja, til fredag også. Se familie igjen. Men jeg kjenner virkelig at det er tid for litt rock n roll nå. Sparke løs mine bekymringer. Mine sorger. Mine smerter. Mine sinte følelser... Hver gang jeg tar Wig Wam eller GLAMunition på øretelefoner, så kjenner jeg så godt hvordan musikken bare løfter meg opp og får meg til å bli lettere til sinns. Det er så godt. Akkurat nå så trenger jeg virkelig litt av det... Og gjerne litt kickboksing kan tenkes. Sukk :( I hate myself right now :'(

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Madness?

"Nei, Merete. Du er ikke gal. Du nyter det bare LITT ekstra. That's all." Jau...det hender så ofte at jeg spør meg selv "har jeg blitt gal?" eller..."har jeg mistet vettet fullstendig?" Fra 2005 til i år, så hadde jeg sett Wig Wam live 7 ganger...og sammenlignet med andre, så er det visstnok ganske lite...men jeg prøvde aldri å "slå rekorder" eller gå på flest mulig konserter. Jeg gikk på det jeg turte og det jeg hadde råd til...og det som føltes ok. Jeg glemmer fortsatt aldri at de faktisk hadde 2 konserter bare 5 minutt fra mitt hjem, og jeg turte ikke å gå på dem nettopp pga stedet og vonde minner derfra og diverse. Den sved skikkelig. Det må jeg innrømme. Så begynte sommeren 2010 da...og jeg åpnet konsertsommeren offisielt den 5 juni. Og fra den dagen og til nå, så har jeg allerede vært på 4 konserter, med planer/billett til to til iløpet av sommeren, og tilsammen blir det 6. Tanken skremmer meg egentlig litt. For når sommeren er over...så har jeg nesten tatt igjen HELE antallet med konserter og opptredener som jeg var på med Wig Wam, fra 2005 til 2007. Det er to år! Og en side av meg sier at "det er helt Insane!" mens en annen side trøster med at det er noe jeg trenger og noe som hjelper meg mye. At det er en del av en slags terapi prosess jeg lar meg selv prøve meg gjennom. Kanskje ingen bombe heller at jeg liker Wig Wam også? De er faktisk et av svært få artister/band som jeg syns leverer like bra når de er live på scenen, som på cd-albumet. Og jeg syns så absolutt at deres cd-album er helt rå, alle 3. De har et helt vilt sceneshow, og ja, jeg må nok innrømme at det er mye bedre kvalitet på scene showet nå enn det var før...men altså...vidunderlig musikk,rå sceneshow...rå stemning og tilstedeværelse...og uansett hvor krevende det enn har vært, så var hver eneste opplevelse noe for seg selv, og et minne for livet. Jeg angrer ikke at reiste på de konsertene jeg har vært på...og jeg gleder meg også til de to neste. Det har gjort meg sterkere, føler jeg. Jeg har alltid måttet være sterk, både for meg og andre, men disse konsertene...disse reisene og opplevelsene har alle vært med på å gjøre meg sterkere og tryggere på meg selv.
Og den følelsen av å slippe meg selv, løsne på de anspente musklene, og slå meg løs uten å bry meg om de som ser...DET er en følelse som for meg er umulig å beskrive. Og det har skjedd på 2 av de konsertene jeg har vært på. Det er så sterkt for meg. Og så utrolig godt, og jeg skulle ønske jeg var sånn hver dag. Det skjer dessverre ikke så ofte. Så det betyr mye for meg å få dra på disse konsertene, galskap eller ei. De gir meg så mye. Så...så sånn e det. Føler egentlig at jeg ikke har noen rett lenger til å spørre om hverken bilde eller autograf, og vet ikke hvor mye jeg tør det heller. Vil ikke føle at jeg trenger meg på, forstyrrer, er til bry eller lignende. I respect privacy, no matter who it is. Vel vel... Jeg stikker... Altså ikke sånn som en skorpion gjør, men altså.... Jeg stikker! ;) vi Blogges! -ML-
Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Ed Hardy & Christian Audigier...

Jeg må si at jeg kanskje har fått BITTELITT dilla på disse voldsomt kule klærne her... Jeg får jo pustevansker av å gå på hjemmesiden... Og... jeg vet at jeg forlengst har bestemt meg for å slutte å kjøpe manneklær, og heller bare kjøpe kvinneklær...siden jeg er kvinne...faktisk... men det er mye fine mannegensere der inne....og mye kvinneklær som er designet for smale, superslanke sylfider...så det frister å bare drite i det og kjøpe en mannegenser istedet noen ganger... Det er ikke lett å være kvinne alltid, når man skal kjøpe klær...

Men altså... jeg har gambla igjen... (Ikke så smart egentlig...men men...) Jeg har kjøpt og bestilt to nye plagg fra Ed Hardy & Christian Audigier på www.edhardyy.us og jeg håper SYKT at de vil passe. Ellers griner jeg!

Her er bilder:

http://www.edhardyy.us/view.php?id=781

http://www.edhardyy.us/view.php?id=1636


Det er også MYE annet på den siden der som jeg skal kjøpe med tid og stund.

Forleden kjøpte jeg faktisk ny øyeskygge (!!!) Merkelige greier det der... Når hodet ikke er helt tilkobla kroppen, så kjøper man ofte ting man ikke hadde planer om å kjøpe... Men men... noen ganger har man behov for å "skjemme oss selv litt bort", eller hva? Ta litt vare på oss selv?

Når man snakker om klær... så har jeg en SKIKKELIG diskusjon med meg selv om hva jeg skal gå med på lørdag, under konserten(e). Jeg føler jo at INGENTING av det jeg har duger... og så har jeg en annen stemme som er totalt likegyldig i hva jeg putter på meg, så lenge det er KLÆR, og at jeg har dem på meg. Men det er jo på en måte en slags... "fest"... og jeg liker å føle meg i hvert fall LITT fin... om det er mulig å få til... så klærne er jo litt viktig på det punktet. Jaja... jeg tar på meg det som føles greit der og da, så får det bare bære eller briste. Jeg er der for å ha det gøy, kose meg og snu Flekkefjord på hodet... så godt jeg kan :P Neida, ikke vær redd... jeg biter ikke...så hardt ;-)

Jau... blogges!

- ML -

Hjelp!

Uff, trenger en hjelpende hånd nå ja.... Den som hadde hatt et par ekstra øyne og hender hadde vært heldig... Skulle hatt et par øyne og hender til å smøre meg på ryggen. Jaja...har smurt det jeg når, så får jeg heller bli brent der jeg ikke når...herlige sommervær :):-D

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Da sitte så ei kula!

Jeg sitter her... eller halvveis ligger...og sover nesten faktisk (Hater døgnrytmen min for tiden...) Men anyway... sitter og tenker på neste gang jeg skal dumme meg ut foran yndlingsbandet mitt på en konsert... noe som er bare knappe 9 dager til... eller noe sånt... og hør nå! Det jeg syns er så utrolig kult med DEN konserten... er at jeg skal se en annen jeg digger før konserten, på samme festivalen! Nemlig Kristian Valen! Han skal visst være der han og. Er ikke det bare... HEILT KONGE!

Så... eg må innrømme at eg gleder meg SINNSYKT til at Kristian Valen, WIG WAM, meg & Tonje skal TOPPA HEILE DRIDEN i fjorden med alle flekkene... Tog du'an? ;-)


Ja... appropos Wig Wam konserter... jeg VET at jeg har kanskje vært litt smågal og sprø og spontan denne sommeren... og handlet etter hjerte og det som føltes riktig, og ikke fornuft... Disse konsertene er alle en del av en prosess som jeg går igjennom. En terapi. And believe me! It REALLY HELPS!

Vanskelig å tro på akkurat nå da, siden jeg nå sitter i et mørkt hull og ikke engang gidder å prøve å komme meg utav det... Livet har tilfeldigvis sånne sider også, uansett hvor mye man smiler og elsker livet. Hadde bare sola skint litt oftere, og jeg hadde følt at det var sommer, og ikke høst. Men men... And the positive thoughts... Where are they? Probably on summer holiday like everyone else... Neida, de kommer nok innom hver dag og har heftige diskusjoner med resten av meg =) Så sånn e det! Life is great!

Jeg gleder meg som sagt til å toppa heile driden med Tonygirl, Kristian Valen & WIG WAM. Det blir supert!

Avslutter med noen "vise" ord fra trøtt Merry-munn:

"Alle dager har sine verdier, og ingen dag er lik. Do today what you forgot to do yesterday, and what you may not get the chance to do tomorrow"

Hmm... dramatisk... men det var det Merry-printeren printa ut nå =)
Og med det sier jeg GOD NATT VERDEN :D

LOVE LOVE LOVE

- ML -

Min sang til deg...

Denne sangen er nydelig, og den passer så bra på så mange situasjoner i mitt liv. Det er merkelig hvordan man tar sanger til brystet sitt, når de matcher sånn til ens egen "livshistorie"...

Those rainy days are not so sad....

...dumme sang! Klart regndagene ikke trenger å være triste... men om SOMMEREN ønsker jeg faktisk SOMMERVÆR! Det har vi hatt minimalt av i år... Vestlandet... og Bergen.... vi har nok regn ellers i året. Gi meg i hvert fall TO UKER med ekte, deilig sommervær... SAMMENHENGENDE!!


Joda, klart meg og Camilla hadde det kjempekjekt i regnet for noen kvelder siden. Det var Überkoselig å danse i øse pøse elefantregnet, mens vi sang sanger og svømte på terrassen... med klær på... og løp ned i veien og hoppet i dammer... men åhh, som jeg savner sommeren nå :( Det er like før jeg reiser til utlandet! Hadde jeg bare turt, så hadde jeg gjort det... *Misunnelig på lillebroren sin*

Dette været gjør meg grå til sinns... Men hvem blir ikke grå til sinns av en sånn våt sommer som dette? Sommer, sommer, kom igjen! Kom og bli min bestevenn!

...eller så flytter jeg til et mer solfylt sted :/

Snart en MULIG ferie i noen dager... før jeg retter snuten sørover i landet og besøker slekt og venner litt... Det blir kjekt. Håper været er med oss da! Ja, for ikke å glemme konserten i Flekkefjord... *kremt* Det blir sikkert kjempekjekt! Gleder meg!


- ML -

Skummelt...

Det er skummelt... Skummelt at...at jeg begynner å bli altfor hekta på den dumme serien... Skummelt at... dolokket går opp og ned av seg selv, uten hjelp av noen... Skummelt at mobilen min oppfører seg mer og mer som en data og lager merkelige lyder mens displayet blir svart... Jo, det er visst mye som kan være skummelt...men akkurat nå vil jeg ikke tenke på noe av det. Ønsker alle en god natt, og håper dere sover godt. And I hope I will too... ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Good night

Ja...så er dagen over...for lengst...og jeg er trøtt etter en lang, givende dag. Været har vært nydelig, med unntak av litt vind, men det var til gjengjeld en deilig, varm vind, og det kan man leve med. Utpå kvelden derimot... Da kom regnet, og ikke bare litt heller. Det øste og pøste ned og regnet elefanter. Og nå blåste det ikke lenger. Jeg fryktet at det ville tordne og lyne, men det skjedde ikke. Meg og camilla bestemte oss for at vi ikke ville sitte inne og være lei for at det regnet ute, så vi tok av sko og jakke og genser, og gikk utenfor og danset i øse pøse regnet mens vi sang, lagde "vannengler" og bare...koste oss i regnet. Klart at mange sikkert mener at det er galskap, eller at vi er sprø og ikke riktig navla...men hvorfor deppe over været, når man kan finne glede i det? Ja, vi ble våte. Gjennomvåte faktisk. Og ja, det er dumt å våte til klærne sine sånn... Det er akkurat som å bade med klær på. For ikke å snakke om naboene som sikkert hørte min elendige sangstemme på milevis avstand...(Stakkars mennesker!) Men vi hadde andre klær i skapet, og vi ville skape minner. Vi ville føle at vi levde. Vi ville kjenne regnet bombe og plaske mot hodet. Vi ville ha det litt kjekt utenom det vanlige, en sen og fin sommerkveld, og jeg angrer så absolutt ikke. Etterpå fikk vi på oss nye klær, og jeg tok på den nye buksen min (se bildet) Den er superdeilig, og i tillegg skikkelig knall! Jaja...en fin dag stort sett. Nå er det natta. ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Long time, no blog...

Sorry for at jeg ikke har skrevet Blogg på ei stund. Skriver når jeg gidder...og nå har vi ikke internett, så da er det ikke alltid at jeg kan heller. Hmm...det blåser...men ellers er det fint vær. Sola skinner og det er varmt...men det blåser. I går var vi på vg lista konsert inne i byen...og jeg fikk rusk i øynene når Didde sang om hjertet som visstnok var mitt. Det var en kjekk dag, men det var godt å komme hjem tilslutt også. Men jeg må gå. Laika is calling! Bye!

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Endelig hjemme!

Hjemme i sol og varme...etter en veldig kald, våt og skummel natt. Turen har vært en stor påkjenning...men jeg har også kost meg veldig og fått litt ny erfaring. Som dere ser på bildet, så er lei ganske utslått nå, men det har vært kjekt. Skriver mer om det senere. Nå skal jeg slappe av litt i sola...om jeg klarer...Ahh!

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Krabber tett inntil meg selv... Søker ly

Krabber tett inntil meg selv... Søker ly den sene kveld. Gjemmer meg langt inni hulen. Kommer ikke ut før julen. Hører vinden blåse vilt. Skulle ønske det ble stilt. Noen rasler svakt i låsen. Noen prøver å komme inn... Jeg er fortsatt inni posen, og jeg føler redsel i mitt sinn. Kjekke kveld jeg har fått oppleve. Rare ting jeg har fått se. Mange øl har jeg nok tappet. Og nå er jeg ferdig med det. Sove jeg prøver å få til nå. Men det er ikke lett. Fryser og er våt og redd. Men ingen skade har skjedd. Driter i om folka ler. De kjenner ikke meg. God natt jeg hvisker fra min hule. Mens drømmer prøver seg... Håper dere får en kjempefin natt, i en god, myk seng, omfavnet av varme og gode, beroligende følelser...det håper jeg virkelig. Peace and love! God natt... Ps: ÆSJ, ÆSJ OG ATTER ÆSJ! En mann tisset akkurat utenfor teltet mitt :( jaja...that's just my luck... Natta...

Crippled ballet dancer...

Ligger her i mitt våte telt, nesten i en dam faktisk. Men sånn er det. Jeg har i hvert fall fått en erfaring mer enn jeg hadde når jeg kom...og selv om det føltes veldig merkelig og vemodig å stå så langt unna scenen og sjenke folk drivandes drita fulle, mens Wig Wam rocket fra seg på scenen, og mitt hjerte kriblet av energi som ville ut der i øse pøse regnværet og rocke med...så var det allikevel kjekt å være bartender for en dag/kveld. Var faktisk ganske god også. Skjult talent. Haha. Jaja...litt av en dag...alle bussene jeg strevde med å ta...at plutselig Wig Wam og crew skulle stå litt lenger bak meg i kafékøen på fergen...hvor nervøs ble ikke jeg da? Joda, fergen var full av masse mennesker, og jeg tør som vanlig ikke å se på noen...så hvor skulle jeg se når jeg satte meg ned? Det var folk ved mine sider...og det var folk foran meg. Folk som KANSKJE kunne kjenne meg igjen. Og så nærmet ferge kaien seg...eller jeg mener...fergen nærmet seg kaien...og jeg gikk en lang omvei for å komme meg ned. For ikke å støte på noen som helt sikkert ikke ville støte på meg. Allikevel klarte jeg nesten å suse rett i dem på vei frem til front av båten. Pussige saker. Jaja...så gikk jeg jo av fergen...så gikk jeg hele veien til campingplass og konsertarenaen, noe som var helt jævlig med den mostersekken på ryggen, og den enorme heten. Jada, det ville dere ikke trodd NÅ. Nå når det høljer ned ute, og blåser og er kaldt og vått. Sånn er været her på vestlandet, og jeg er sykt lei. Det må jeg innrømme. ...jeg er trøtt...og sliten...utmattet...men jeg tør ikke sove :( det er for mange mennesker utenfor. For mange menn...og jeg føler hele tiden at jeg hører at noen tukler med glidelåsen, men vet at det bare er vinden...jaja...Jeg har vel blåst bort til imorgen, eller druknet... Synd at Wig Wam ikke fikk fullføre konserten sin da, også det pga været. Men sikkerhet kommer først uansett! Hmmm...merker at det er lenge siden jeg sist sov i telt. Sove...nei....ikke denne natta nei... Skrives! Klem fra ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Grrrrrr!!!

Fyyy F*#&%!!!!!

(Ikke ta dere nær av dette innlegget. På forhånd: Jeg beklager så mye!)


Åååååååå, så utrolig UKULT!!! Sikkert kjekt det... bruke ANDRES bilder i videoer og slenge det på YouTube!!! Men har dere/du spurt meg kanskje??? ALDRI!!! ÅÅåååå!!!! Jeg er vanligvis ingen hissigpropp, ingen sint person, ingen irritert person. Jeg er for det meste bare glad og rolig og vennlig, og alt det tunge holder jeg inni meg... men jeg likte virkelig ikke denne overraskelsen. Skulle bare ha meg en tur innom YouTube jeg og se om jeg fant klippet fra Allsang på Grensen der Åge synger Summer of 69... men før jeg kommer så langt, så finner jeg en video der MITT bilde med Åge skinner mot meg (nesten gjennom hele videoen)

Sånt gjør at jeg føler meg ganske trist egentlig. Det får meg til å ville slette alt jeg har på internett og bare være INGEN på internett... Det skulle jeg forresten gjort for årevis siden, for internett er bare tull... *Snufs*

Dumme mennesker!

- ML -

Jaja...

Sitter på senteret. Rundt meg er det støy og mumling, men jeg stenger det ute mens jeg sakte nyter et godt smørbrød og en deilig kopp kakao. Dere tenker kanskje "Kakao om sommeren?" Til deres informasjon, så sitter jeg her fullt påkledd med regntøy, er våt på beina...så jeg fryser, og i kroppen herjer det med både følelser og smerter for øyeblikket...så dere skjønner...DA føles det litt godt å nyte en varm, god kopp med kakao mens jeg venter på bussen. Den går om en time. Kjekt! På vei til psykologen idag, så hadde jeg "Do You Wanna Taste It" på hjernen, men bare det ene verset, og jo mer det surret og gikk oppi hodet mitt, så hørte jeg mer og mer hvor mye det talte til meg og til grunnen til at jeg går til Psykolog. "I gotta leave this mess behind. Gotta cruise from the blues. Got a life to find. All you need's there to read on that dotted line" Syns det talte sånn til meg. Men sånn er det med musikk. Det finnes alltid sanger som er perfekt som "soundtrack" til livet, og denne er en av mine, blant mange. Sanger kan ofte være veldig oppmuntrende og hjelpende når ingenting annet er det. En hjelpende hånd liksom. Men nå må jeg stikke. Vi Blogges! -ML-

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Helt utrolig typisk!

Setter vekkeklokken på 9...og våkner klokken 07:45, og mitt søvnige hode lurer meg trill rundt når jeg ser på mobilen. Selvsagt trodde jeg at bussen min gikk klokken 9, så jeg stresser jo ut av senga, selv om det var utrolig vanskelig. (Jeg sov faktisk godt til en forandring) Jeg lufter Laika i hagen, fordi jeg tror jeg har så knapt med tid at jeg ikke ville rukket noen tur...og der, stående i den altfor kalde morgenlufta og føler at jeg skulle fryse i hjel...så vender fornuften tilbake til hjernen min, og jeg kommer på at bussen min ikke går før klokken 11, og jeg hadde vekkeklokken på 9. Jeg forsov meg altså ikke. Max irriterende, for jeg ville gjerne sovet videre, en time til, siden jeg sov så godt. Men neida. Gidder ikke legge meg igjen heller liksom. Så god morgen folkens :) har dere en fin morgen? -ML-

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Så bra :D....eiller itj...

Jada, det er herlig å ta av kilo, og det er herlig å få komplimenter hele tiden om at jeg har tatt av kilo og fått så fin form (selv om jeg blir fryktelig flau over det når folk kommenterer det).... men det å slanke seg har visstnok noen bakdeler også... som jeg ikke syns så mye om akkurat nå... Men det vil sikkert forandre seg så tidlig som imorgen...

Saken er nemlig sånn.... I påsken, så kjøpte jeg 3, fantastisk deilige, gode bher. DEILIGE bher som VIRKELIG passet! Det er SVÆRT sjelden jeg finner så gode bher. Verden er nemlig ikke like lett for de som har litt mer å bære på der fremme, hvis dere skjønner... Det er smått med bher som er behagelig å gå med, men så fant jeg denne bhen da, og kjøpte 3 stykker fordi den var så god og deilig!
Men så tok jeg av mange, mange kilo... og livvidden ble mye smalere... og hva skjer da? Jo, bhene blir for store!!! Det er kjedelig, samtidig som det er veldig gøy. Klærne mine blir for store... jeg må skifte ut garderoben min... eneste problemet nå er at jeg finner ikke samma type bh i det nummeret jeg trenger den i... og det er trist :( Jaja...

Blææææh....

Se den kule buksen jeg har kjøpt meg :D Ordentlig slæpp off bukse! YAY! Venter på den i posten, ordered directly from USA actually....Nice ;-)

http://www.edhardyy.us/view.php?id=1320

Vi blogges!

- ML -

After The 9 O'Clock News

Fordi jeg bare ELSKER denne sangen! Synd den aldri kommer på noen live konsert =( Men jeg håper alltid!

After The 9 O'Clock News
Av Wig Wam


Hello!
Is it me you're looking for?
I bid you welcome to my show
And every dirty corner of my soul
Hello!
Do you fancy what you see?
I bet you're just the same as me
Behind your stainless walls

I know
That you know everything about me
Still you know
That it's only make believe


All you wanna do is to ride on through
Light the moonless night, oh baby
I do, I do too
All you wanna do is to parachute
Through the walls of heaven, baby
I do, I do too
After the 9 O'Clock news


Hello!
What is fake and what is real?
Is it all a fantasy?
Or just a crazy, crazy supernatural dream?
Hello!
I know all and nothing 'bout you
Still I know
You're a lifelong wish coming true


All you wanna do is to ride on through
Light the moonless night, oh baby
I do, I do too
All you wanna do is to parachute
Through the walls of heaven, baby
I do, I do too
After the 9 O'Clock news



Ahh, herlig <3


- ML -

It's Hard To Be a Rock 'n' Roller...in the audience...

I hvert fall, så er det hardt å være publikummer NOEN ganger. Men på Nesbyen den 2. Juli, så hadde du ALDRI i livet trodd at jeg hadde problemer med folkemengder, menn, meg selv eller noe som helst av det jeg har problemer med. Det var så absolutt ikke vanskelig å være Rock 'n' Roller DEN dagen nei.

Mange sier til meg "Jeg skulle ønske jeg var Merete'n". Folk sier det fordi jeg lever livet. Jeg reiser rundt dit jeg vil. Jeg får opplevelser. Jeg...jeg kjøper telt til og med ^^ Men som svar kan jeg så absolutt si at det er veldig sjelden at det føles greit å være meg, men når jeg får oppleve LIVE musikk, slik jeg gjorde på Nesbyen, så kan jeg virkelig si at DA er det KJEMPEKJEKT å være Merete'n.

Seriøst kan jeg vel si at sommeren 2010 sannsynligvis er, og blir, den mest travle sommeren jeg har opplevd. Men HERLIGHET så minnerikt og GØY det er, og blir! Lenge leve spontaniteten og kreativiteten =)

Men men... nå skal jeg snart våge meg ut på campingtur også...og det tror jeg blir en virkelig spesiell opplevelse det også. En kan vel kalle meg for reisende mekk med sekk på ryggen snart, for det er mer og mer sånn jeg føler meg nå. På jakt etter Rock 'n' Roll... men også på jakt etter ro, erfaringer, opplevelser... fred... (Jeg merker at disse stikkordene gjerne ikke matcher så veldig mye med hverandre, men det får bare være...)Jeg er dritnervøs foran campingturen, men tror jobben jeg skal gjøre blir bra. Jeg HÅPER den blir bra.

Jaja... nå er jeg ferdig å blogge... Vi Blogges senere...eller noe sånt...

Stor klem fra ML

Hallingmarken 2010 - Nesbyen

Delvis skrevet på togreisen fra Geilo til Bergen, og hjemme!


Ja, folk flest pleier å si at alle gode ting er tre. Men en ting jeg virkelig fikk bekreftet i går er at... alle gode ting er 10! For i går var jeg på min 10ende WIG WAM konsert/opptreden, og jeg kan love dere, med hånden på hjertet, at den opplevelsen var MYE, MYE MER enn bare god. Her er hele historien om mitt 10ende WIG WAM eventyr, som var et eventyr som fant sted i eventyrenes land med Hallingene på Hallingmarken 2010 i Nesbyen. This is NON STOP ROCK 'n' ROLL!!!




Istedet for å lure på hvor jeg skal begynne, så bare begynner jeg. Jeg kjøpte togbilletter, tur/retur, helt spontant og brått skulle jeg til Nesbyen med Eline for å se Wig Wam og feire bursdagen hennes. Jeg ville sørge for at ho fikk en kjempe fin feiring. I forgårs (Dagen før jeg skulle reise) så var jeg som vanlig nervevrak, og hodet tenkte ikke klart i det hele tatt. Jeg begynte ikke å pakke tingene jeg skulle ha med før klokken 01:00 om natta, og jeg skulle stå opp neste morgen klokken 06:30. Pga nerver og følelsen av at noe var glemt, så lukket jeg ikke mine øyne før klokken ble litt over 03:00. Jeg sov 3 og en halv time, og dro meg selv opp av senga. Konsentrerte meg sinnsykt om å ikke få hundehår på meg, siden Eline er allergisk. Jeg gjorde meg klar til å dra, tok reisepillen, tok bussen til byen, fikset bhen på et toalett (Den spratt opp! Irriterende!) før jeg gikk inn på toget. "Tilbake på toget" tenkte jeg og sukket oppgitt for meg selv. Jeg er og blir altfor rastløs til å ta tog og sitte i ro. Dessuten så har jeg pådratt meg noen skikkelige muskelknuter i rævva etter togturen til og fra Fredrikstad/Sarpsborg - Bergen. Jeg trøstet meg med at det bare ville være 4 timer, og så ville jeg være fremme.



Jeg gikk på toget, inn på den vognen jeg skulle på, og fant det setet som billetten min fortalte at jeg skulle sitte på...men der var et problem. Der satt det noen fra før. Helt typisk da at JEG tror at det er MEG som har gått inn i feil vogn, selv om billetten fortalte meg at det var riktig både på sete og vogn. Så...jeg sjekket jo en gang til, og det VAR riktig vogn. Selvsagt var jeg nervøs når jeg da måtte be dem om å flytte seg, på den mest høflige og vennlige måte jeg kunne klare. I tillegg var de japanere, så jeg måtte til med engelsken min. Heldigvis gikk det greit. Jeg satte meg ned, og snart var vi på vei. Jeg gledet meg, men var også nervøs. Nervøs for om Eline ikke ville like meg in real life, slik ho gjør i det virtuelle liv på nett... Nervøs for om hvordan konserten ville bli... Om det ville bli pressing og slåing og diverse. Jeg var nervøs for hvordan signeringen ville bli. Om de ville synes at jeg var teit og diverse. Nervøs for at min redsel og mine nerver ville ødelegge alt og få meg til å virke mer dum og teit, enn sånn jeg egentlig er. Og jeg var nervøs for om eventuelle kjentfolk ville tenke dumme tanker om meg. Så dere skjønner, det var mye angstfremkallende nerver som herjet min kropp fra dagen før jeg skulle reise, og magen var som vanlig helt på bærtur. Så kom jeg frem...omsider, og jeg trodde jeg skulle dø av rastløshet. Jeg måtte løpe. Jeg måtte hoppe. Hilste på Eline og gav ho en klem. Følte at jeg slo henne i haken med albuen stakkars.

Og så satte vi oss i bilen og kjørte. Vi spiste litt av en is på statoil... Så kjørte vi hjem til Eline med GLAMunition spillende på cd-spilleren, og jeg klarer jo IKKE å holde kjeft eller sitte stille da. Så jeg kjempet hardt mot å synge og danse. Dessverre tapte jeg. Men vi danset og sang begge to, så da gikk det bra. Jeg var ikke alene. Så kom vi frem. Jeg fikk omvisning i det fine huset, ble mektig imponert av alle de fine maleriene som moren til Eline hadde malt, en grandis ble satt i ovnen, og vi satte oss ut i hagen på en liten terrasse med marsmallowpeis med hver vår gitar, og der satt vi og jammet litt, før pizzaen ble ferdig. Vi spiste mens vi spilte, før jeg ikke klarte å sitte lenger, og løp rundt i hagen som en gal, til Elines elleville latter. Kjekt! Helt til jeg også rullet meg bortover gresset slik man alltid gjorde som liten. Og guess what happened? Jeg fikk utslett med kløe og svie oppover armene mine. Forhåpentligvis ville det gå over før kvelden. Vi fant dart tavle med piler, kastet pilene omtrent alle andre steder enn på tavlen, måtte lete etter piler i skogen med brenn...brennenesler...hørte Wig Wam musikk, gjorde oss klar og så kjørte vi. Vi var fremme en stund senere, parkerte bilen, kjøpte billett og ruslet så rundt på området. Jeg siklet over en ulvejakke som jeg helt forelska meg i og angret på at jeg ikke hadde tatt ut så møye med peng.




Jeg kjøpte gave til Eline, kjøpte en hatt til meg selv, som jeg ville prøve å få signert, om jeg turte. Hadde lyst å få dem til å signere skoene mine, men det turte jeg ikke. Men jeg gav ideen videre til Eline, som gjorde det. Haha. Men nå hoppa jeg av sporet her. Altså, ikke togsporet, men...ja, så gikk vi bort til benkene, hilste på Eirin og Bjørn før vi gikk for å kjøpe drikke og mat, og der hilste jeg på Anita, før vi så gikk tilbake og jeg hilste på Birthe. Og så gikk vi bort til scenen, stilte oss opp på første rad og så på noe veldig skummelt og nervepirrende, som foregikk 63 meter opp i lufta. Ei dame som het Sandy balanserte der oppe. Hadde jeg aldri turt med min høydeskrekk. Jaja. Etterpå så kjørte de motorsykkel på line, noe som virkelig stjal pusten min fullstendig. Og så...så begynte konserten! Og ifra første stund, så pumpet adrenalinet i kroppen min. De pekte på meg, og på mange andre. De smilte til meg, og til andre...og jeg aner faktisk ikke hvordan eller hvorfor, men jeg...ja, jeg gjorde noe mot Teeny som jeg aldri i mitt liv trodde jeg noengang kom til å gjøre mot noen. Heldigvis så gjorde han det tilbake også, med DET fliret, så jeg følte meg mye bedre. Haha.



Ellers så var jeg...tja...helt vill kan tenkes? Wig Wams musikk er jo bare helt rå live liksom, og da er det veldig vanskelig å blokkere for alt som så gjerne vil ut og rocke. Jeg tok bilder, og jeg sang med på HVER ENESTE sang. Til og med på soloene! Teenys gitarsolo er forresten helt utrolig rå og mektig, noe jeg visste fra før, men jeg ville bare si det. *sikle* Generelt sett så er musikken de spiller veldig rå og mektig. It really touches me deep within my heart and soul! Og sånn er det med musikk. Det er ren terapi. Hmm, ja...
Et sted midt inni konserten, så kom den herlige schlägeren, "Do You Wanna Taste It". Mulig hodet mitt bare er overbelastet eller tuller med meg, men rett før han begynte å synge, så pekte han på meg og sendte meg DET blikket liksom. Haha. Lurer på om han har lest om at jeg ville synge den sangen på scenen med Wig Wam i Kulås, men jeg regner med at det nok bare var tilfeldig. That's Rock 'n' Roll you know. Uansett så nøt jeg hele konserten enormt. Jeg følte meg virkelig fri når jeg sto der. Fri for absolutt ALLE problemer, og dere ANER ikke hvordan det føltes! Det var noenlunde samme følelsen som jeg hadde under en minikonsert på Straume i 2006, bare MYE bedre. Mye sterkere. Like if me, myself & I were a rockstar. Like if me, myself & I were on the top of the world, throwing myself out from a cliff and then spreading my wings, flying! Følelsen er helt umulig å beskrive, men om du så meg der i går, under konserten og sånt, så tviler jeg sterkt på at DU hadde trodd på at jeg faktisk har store problemer med meg selv within. Ja, og mot slutten av konserten, så...så fikk jeg nok en gang en flau opplevelse som nok ikke blir min siste.

Stemmen min var temmelig slitt nå, og brystet var også kjørt. Huden min kokte. Og så begynner de på "In My Dreams"...og de kommer til det øyeblikket hvor de omtrent ikke spiller, og Glam Åge rekker mikrofonen ut mot publikum for å få dem til å synge. Jeg sang jo selvsagt like høyt og like sterkt som jeg hadde sunget gjennom hele konserten, og så skjedde det. Stemmen sprakk! Og...gikk over til å bli noe mellom ei jodledame og en ballong som luften gikk ut av. Og ALLE hørte det! Including my heroes on stage! Seriøst, hvor FLAUT er ikke DET? Mhm,det kan trygt sies at det var VELDIG flaut og jeg gjemte meg under hatten min, mens jeg hører og ser latter, fra scenen og i publikum. En mann sa at det var helt gennialt, mens jeg bare ønsket og bli bitteliten og forsvinne. Men så så jeg opp på scenen hvor Teeny Trond sto, og det virka litt som om han oppmuntret meg til å synge videre. So I did...og med et bedre, mer stabilt resultat. Flause = over, og jeg var på topp igjen. Sukk. Konserten var over, og vi skulle til signeringen. Først NÅ kjente jeg at mitt bryst banket av smerte, og at jeg rett og slett ikke fikk puste ordentlig. Det var som om jeg hadde en svær pose med et lite pustehull i. Og pustehullet var tett. Jeg strøk meg over brystet og prøvde å puste rolig, men det hjalp ikke. Shit, tenkte jeg. Jeg vil ikke få angstproblemer nå liksom. Men Eline hjalp meg.



Ho fikk meg til å snakke om noe, og noen barn kom og snakket med oss mens vi sto i køen, og de var koselig. De syns vi var så kule under konserten, og de nektet å tro på at jeg var så gammel som jeg er. Hehe. Flott det. De trodde jeg var 17. Vel, man er vel kanskje ikke eldre enn man føler seg... Som regel føler jeg meg som om jeg var 40-50 år, så det er godt at noen tror man er 17 innimellom. Hvis det å digge musikk, og vise det for andre, vil si det samme som å være 17, så er jeg kanskje det også :) Vi hadde det morro i køen, og jeg hadde selvtillit, noe jeg sjelden har. Og det føltes deilig! Jeg sang Michael Jackson og tok en liten MJ move før vi snakket litt dialekter...og så forsvant ungene inn for å få signering. Jeg ble nervøs igjen, men gikk sammen med Eline når det var vår tur. Jeg fikk videokamera hennes plassert i hendene, og filmet når ho var med Glam Åge. Og så var det brått min tur, og jeg var nervøs. Men så smilte han mot meg. "Merryyyy!" sa han mens han reiste seg og åpnet sine armer og inviterte til en klem. Jeg smilte, sannsynligvis, og klemte han. "Stilig hatt" sa han så, og jeg benyttet meg av sjansen. "Ja, og DEN skal du få lov til å signere for meg". For en uhøflig ting å si. Jeg skammet meg VELDIG over det, for jeg er ALDRI en som bare sier "GJØR DET!", men heller en som sier "Kan du gjøre det?" eller "Vil du gjøre det?". Jaja...
Han sa noe, men jeg husker ikke hva, men så gav jeg han sølvpennen min, da jeg så at han hadde en svart en. "Jeg har sånn sølv jeg" Han tok imot den. "Ja, klart, du vil jo ha sølv du" sa han, eller noe lignende. Jeg vet ikke. "Ja, jeg må alltid ha sølv. Tøft det" sa jeg, eller noe lignende. Dum jeg. Haha. Og så signerte han hatten min, før han fikk signere dvd coverene mine og et cdcover. Og så...og så våget jeg meg til å spørre om et bilde, noe som virket lekende lett etter den klemmen, og det var klart at jeg skulle få bilde. Jeg fikk en vakt til å ta det, og måtte veilede han i å bruke kameraet mitt mens jeg sto med Glam Åge. Bildet ble etter hvert tatt, og jeg takket...tror jeg. Jeg burde i hvertfall gjort det. Dessverre glemte jeg å hilse til han fra en hel haug med mennesker, noe jeg kom på etterpå. Jeg gikk forbi Flash Bernt og Sporty Øystein og smilte til dem, før jeg kommer til Teeny Trond. Han sa hei, tror jeg, og da var boblen igang. Jeg sa at jeg skulle hilse til han fra Hanne, som hadde gitt en kopp før, og han sa at det var jo koselig. "Hvordan går det med deg da?" spurte han så med et smil. "Jo, bra. Det går bra" og jeg smiler forsiktig. "Det går i hvert fall skikkelig bra NÅ!" Han smiler. "Jammen, DET er bra. Det er sånn det skal være!" Og jeg spurte om jeg kunne få ta bilde med han. Han sa noe om bilde, og jeg sa noe om at jeg ville ha bilde med han, og med Flash og med Sporty. Det skulle fikses sa han. Så gikk meg og Eline på utsiden og venta.

Vi venta, og jeg snakka litt med Bjørn, før vi venta litt til. Ei dame sa at for å ta bilde med dem, så måtte vi stille oss i kø igjen, så vi gjorde det, selv om det føltes feil. Men vi kom ikke inn, siden porten ble stengt for oss. For vi hadde allerede vært igjennom. Så vi ruslet tilbake til andre siden og ventet der. Og så begynte vi plutselig, sånn helt utav det blå, å synge "Vill du værra med mæ hjæm, i natt. Ska vi sov i samme sæng, i natt. Æ kainn gi dæ aillt du træng, i natt, hvis du tør", og Teeny lo...og jeg ble flau igjen, men det var også gøy. Og så, når alle hadde vært igjennom, og Birthe og de gikk inn for å ta bilder med dem, så gjorde vi det også. Jeg fikk ta bilde med Flash, og det var gøy. Og så tok meg og Eline bilde, eller bilder, med Teeny og Glam. Ikke samtidig da. Teeny fikk meg bare til å le. Haha. "Ja, det e flott det. Sånn så ongdommæn lika. Hja..." Haha, det var så gøy, og vi lo. Og så med Glam etterpå, og vi spøkte littebittegrann med grimaser og diverse, før jenta jeg spurte om å ta bildene tok bilde av seg selv. Og så tok jeg bilder av ho. Haha. Så holdt jeg underlig nok Glam Åge på armen og takket han for en veldig fin kveld, og han takket tilbake før vi gikk derfra. Vi fant bilen og dro hjem til Eline. Og nå er jeg fremme i Bergen, så da må jeg ha skrivepause, for jeg skal endelig gå av toget. Yay! .....




...... Sånn... Altså, vi kjørte hjem til Eline, og på veien så vi en merkelig, men kul blomsterbed-pyntegjenstand, og opplevde også at bilen ble bombardert av en millionervis av SCHVÆRE ekle fluer. YUK! Det var ekkelt. Men men...
Vi kom hjem til Eline... jeg lagde meg 2 knekkebrød, jeg viste bildene mine til Eline og vi så på Wig Wam Live in Japan en liten stund, før vi gikk å la oss. Måtte tidlig opp dagen etter, som da var idag, fordi jeg måtte hjem med toget. Og her er jeg, og jeg smiler og ler i ett sett ved tanken på de morsomme øyeblikkene fra i går, og kjenner fortsatt de gode følelsene som jeg følte under konserten. Det er virkelig ubeskrivelig. Det er det jo alltid, omtrent, men... Om jeg skulle prøve å beskrive det som hendte med meg i går, så ville jeg sagt... forestill deg en person...og et fjell på størrelse med f. eks Mount Everest... og forestill deg så at den lille personen BÆRER det fjellet på ryggen. Så ser du for deg at det fjellet som personen har måttet bære, forsvant! Kan du tenke deg hvordan det kan føles? Selvsagt er ikke dette eksempelet mulig å gjennomføre i det hele tatt, men still... Det var det beste jeg kunne komme på for å prøve å beskrive gårsdagens konsert og hendelser.

Konserten var, som dere skjønner, terapi for min kropp og sjel, og herlig medisin, herlig ROCK! Herre Lotusblomst, som jeg bare DIGGER WIG WAM LIVE!!!!! It's WÜNDERBAR!!!

Wig Wam spilte disse låtene på konserten:

- Non Stop Rock 'n' Roll
- Daredevil Heat
- Do Ya Wanna Taste It
- Gonna Get You Someday
- Walls Come Down
- I Turn To You
- Flash Solo, og mener å huske at det var noe Sporty solo også. (Meg og Eline var litt "blown away" på dette tidspunkt)
- Rocket Through My Heart
- Teeny's herlige solo
- Still I'm Burning
- From Here <3
- Hard To Be A Rock 'n' Roller
- Out of Time
- C'Mon Everybody

...før de avsluttet helt fantastisk (Med unntak av flausen min) med IN MY DREAMS!

Og med det takker jeg for meg for i kveld. Jeg takker alle som var tilstede på denne dagen, både i fysisk form og heart & mind & all... og jeg takker WIG WAM for den beste medisinen jeg har fått på flere år. Jeg takker Eline gojenta mi, og moren hennes, for en fin, koselig dag, og spesielt for lånet av verdens beste seng (I forhold til min)... Håper vi snart sees igjen!

Mange gode Merryklemmer fra...øhm...Merry ^^
God natt! Og Tusen takk!

In My Dreams

Hei... Ville bare si at...denne kvelden har vært helt utrolig ubeskrivelig deilig! Jeg mener...ALT det jeg turte å gjøre i kveld! Alt det jeg egentlig aldri tør å tenke på å gjøre engang...blandt folk. Å være meg selv fullt og helt, og vise andre hvem jeg er også. Pga adrenalin og herlig energi fra konserten, og utrolig herlig musikk som jeg så ABSOLUTT ikke klarer å holde kjeft til...så følte jeg meg mer selvsikker enn jeg pleier. Kanskje jeg kan takke Eline vennen litt for det. Hadde jeg vært der alene, så vet jeg ikke om jeg hadde turt å slå meg så ikke løs. Men så deilig det var. Jeg følte meg FRI under konserten til Wig Wam i kveld! Jeg har vært på to andre konserter med dem i år, men jeg fikk ikke nyte dem like godt som jeg nøt denne. Kiss oppvarmingen var magisk, så klart. Jeg vil aldri glemme den dagen, ei heller noen andre dager. 5 juni var mer voldsom enn god....med unntak av det ene lille øyeblikket jeg fikk oppleve. Men jeg tror fortsatt at jeg bare drømte det. Så sånn e det. I kveld fikk jeg en skikkelig dose med rock 'n' roll adrenalin, og når jeg har det, så tør jeg dessverre altfor mye. Signeringen gikk overraskende bra, noe som også kanskje skyltes den gode konsert opplevelsen. En megastor flause fikk jeg jo også, under konserten, men jeg forteller mer om det senere. Alt jeg ville si nå, før jeg sovner og våkner til rockebakrus (uten å ha drukket noe) er TUSEN, TUSEN, TUSEN TAKK! Selv om jeg føler meg helt utkjørt nå, så var den konserten noe jeg virkelig trengte nå, og jeg beundrer virkelig Wig Wam for alt de tar seg tid til. Jeg får jo ofte dårlig samvittighet når jeg har med mye som jeg vil ha signert, og når jeg vil ha bilde. Jaja, snakkes! Skriver en mer fullstendig rapport når jeg er hjemme. Nå sovner jeg. ZzzzZZ...

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

En ny venn

Da jeg gikk på tur i sola i sted,så traff jeg på denne. Den lå på bakken og hadde problemer med å lette, sannsynligvis pga den lille vinden som var. Så jeg løftet den forsiktig opp på fingen min og snakket rolig til den. Plutselig fløy den bort på båndet til Laika, og der bestemte den seg for å bli. Den ble med meg hjem, og krøp etterhvert opp i hånden min igjen. Hjemme prøvde jeg å slippe den ned på blader, busker,blomster og diverse, men den ville ikke slippe. Jeg benyttet sjansen (igjen, for dette har jo skjedd før) og tok noen bilder. Håper dere har en fin sommerdag. Imorgen blir det rock n roll! ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon