Spennende tid i møte...

Så sitter jeg her... og tenker tilbake... men også frem i tid... For det er visse datoer som nærmer seg nå, og spesielt den ene datoen er jeg litt nervøs over. Jeg kommer VIRKELIG til å være livredd den dagen, men jeg håper det vil gå bra. Det blir sikkert spennende. Det blir kjekt! Det blir dødsskummelt... Men jeg tror det vil bli en opplevelse jeg vil trenge... En opplevelse jeg vil bli sterk på, og ta med meg senere i livet. Det er kaos i mitt hode akkurat nå, på grunn av gårsdagens telefon, men jeg vil allikevel...

Ikke vil jeg nevne hva det gjelder, så ikke spør. Det har ingen hensikt å spørre nemlig... Det finnes nok ikke interessant for noen uansett... Bare snakk om en jobb jeg skal gjøre...på et...sted... Bare det... Mer vil jeg ikke si, for jeg er nervøs nok fra før...


Godt jeg skal til Nesbyen først og feire bursdag med Eline da =) Det blir sikkert kjempekjekt og jeg gleder meg! Det kribler egentlig i magen bare ved tanken på den bursdagsfeiringa OG den jobben jeg skal gjøre senere. Så jeg både gleder og gruer meg. Men jeg har en god følelse ;)


Ellers så begynner jeg å bli en smule lei av fuktige gater, dammer... vannpytter, sørperegn og ustabilt vær. Skal det fortsette sånn, så reiser jeg utenlands på flekken altså! Eller til et anna sted i Norge der været er mer stabilt. Jeg ELSKER byen Bergen, og jeg elsker vestlandet... simpelthen fordi jeg ER derfra. Jeg er oppvokst med dette. Men jeg vet at været ikke alltid har vært så ustabilt, selv om det bestandig har regnet mye her. Vi har pleid å ha lange, fine, varme sommere fra jeg var liten til jeg ble stor... men nå får vi kanskje sommer til frokost, høst til middag og vinter til kvelds... Sånn føles det i hvert fall noen ganger...


Jaja... man skal vel ikke klage... Bergen by hadde sikkert ikke vært så spesiell for folk om den ikke hadde status som regnbyen Bergen... selv om den virkelig er utrolig nydelig når det er fint vær og sol. Men men... sånn er det bare...


Bergen e best anyway! <3


- ML -

Ord for dagen...

Så ligger jeg her, på den hvite seng, og tenker over dagen som har vært. Jeg har opplevd nok engang at Bergen by noen ganger er litt våt... Jeg har opplevd det klassiske film øyeblikket fra en eller annen komedie der man står og venter på å få krysse veien, og en bil kjører forbi og etterlater meg kjempevåt. Jeg har fryktet min egen skygge i byen i tilfelle noen skulle dukke opp bak meg med en kniv, for ikke engang Bergen er visst trygg lenger. Jeg fikk en telefon som overraskende nok fikk meg til å føle meg sterk og glad, som om jeg kunne klare alt jeg ville. Jeg savnet min hund, som savnet meg, og håpte at både henne og pusen har det bra. Jeg kjøpte frukt i en fruktbar og syns det var veldig godt. Jeg var på mcdonalds og spiste noen nuggets og ble imponert over den ansatte som betjente meg. Men også grunnen til at jeg reiste til byen med søs idag fortjener noen ord. Nemlig filmen vi kom for å se på kino. Jeg skal ikke nevne for mye, for det er jo sikkert andre som også skal se den, men en ting kan jeg si...og det er at den var veldig underholdende. Og nå ligger jeg her...på den hvite seng...Jeg har endelig fått varmen i meg. Pulsen har begynt å roe seg. Brystsmerten jeg oppdaget at jeg hadde fått under filmen går forhåpentligvis bort snart...og det håper jeg også at smerten i halsen også gjør. Ønsker dere alle en skikkelig fin, god natt! Nattaklem fra ML. Ps: foto: Tonje Z.

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Wow!

Sjokk! Jaggu vet jeg at jeg har tatt av mange kilo...men OI! Tok nettopp på meg en bukse. En veldig, veldig kul bukse. Jeg har brukt den KUN en gang, ved en spesiell anledning som heter "The Show Must Go On - Christmas Spectacular", og ellers prøvd den på noen ganger...Jeg har vært ganske redd for å bruke den, fordi den er så utrolig rå, og de gangene jeg har hatt den på, så har den vært skikkelig stram og jeg var redd for at knappen skulle sprenge. Nå når jeg tok den på meg, så er den plutselig altfor stor...og DET føles merkelig. Men utrolig herlig! Yay! Snakkes! ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Sommer

Jau...sommer og vinter hadde en heftig krangel i morgentimene idag, fra halv fem om morgenen, til godt utpå formiddagen. Det virker som om sommeren vant, for nå er det virkelig sommer her. Deilig! Ligger ute i den koselige terrassesitte gruppen vår i nærmere 30 grader og lurer på hvorfor i alle dager jeg har klær på kroppen. Jeg nyter den tropen som har inntatt terrassen vår nå. Eneste som mangler er et basseng. Hehe. God sommer alle sammen! Håper det blir en bra en :) -ML-

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

There Must Be More to Life Than This...

Dette er en demo. Syns den er helt nydelig! Syns også det er litt tidig at det er Michael Jackson og Freddie Mercury, som BEGGE to er av mine favoritt artister. (VAR av mine favorittartister, men er fortsatt også)

Denne sangen minner meg forøvrig om premieren av "Gone To Soon" Show hyllest konserten til Michael Jackson i Fredrikstad den 26. Mai 2010. For etter showet, så var jeg så sliten, og jeg ruslet ute på gata... og helt plutselig ute av det blå så begynte jeg å synge KJEMPEHØYT på denne sangen, før jeg switchet over til "Somebody To Love" av Queen. Pussig, men dessverre hender det innimellom med meg, og i nærheten av meg... selv om jeg ikke tør det. Er jeg alene, så gjør jeg det jo... og jeg TRODDE jeg var alene... men så fikk jeg øye på bevegelse på andre siden av gaten, på en stol. FLAUT!!!

Jaja, det er sånt krydder som gjør livet underholdende. Men altså... her er sangen:



- ML -

Bilder 4

Enda flere bilder fra Akvariet i Bergen. Bildene er tatt med mitt nye kompaktkamera, Canon PowerShot A480. Selv er jeg ikke helt fornøyd med kvalitet og diverse, men regner med at det er fordi jeg er så vandt med Nikon kameraet mitt. Dessuten så er jeg pirkete perfeksjonist... ting...












Sonja i haitunellen...



Sonja er fascinert!



Sort Enke
- Ikke aggressiv edderkopp, men har en sterk gift som KAN være dødelig for mennesker. Dødsfall har skjedd pga denne lille skapningen.


Men nå går jeg og legger meg. Poster flere bilder senere en gang. hehe...
Tenk at jeg skal sove inne i byen fra tirsdag til onsdag? DET høres ut som et SPENNENDE eventyr!

NATTA!

- ML -

Bilder 3 :D

Bare Bilder....bilder av Selma, Zelters og Vitus, som er selene på Akvariet i Bergen. Vitus er den store <3 Selma er den minste tror jeg. Zelters er filmstjernen som var med i filmen SOS Svartskjær.
















- ML -

Bilder 2

Sier ikke mer... BILDER rett og slett!




Nye skoa mine <3





Blad med vann på... (Sikkert ÜberNYDELIG i svart/hvitt)




En stakkars øyestikker som kræsjlandet pga vinden... og mine stygge fingre...











- ML -

BILDER :D

Ja, mens man holder på å redigere bilder, så kan man jo bare legge ut noen andre som jeg har ment å legge ut en gang :D
Det er noen eksperimenter med vann, fordi vann er HERLIG å eksperimentere med :D














Jeg har redigert dem i photoshop, stilt lys og lagt på et mystifisisk filter og diverse :D

Hei og hå!!

Hei og hopp...

Idag har vært en lang dag hvor tiden aldri sto stille, og jeg omtrent aldri sto eller satt stille heller. Egentlig en givende dag, samtidig som den var slitsom også. Men jeg følte at jeg gjorde noe. Noe fornuftig! Det er ikke første gang jeg gjør hva jeg gjorde, for det har jeg gjort ofte, men det føles godt å få det gjort når man ser at det virkelig, virkelig trengs. På en måte så letter det en god del på samvittigheten min, ettersom det som skapte kaos innvendig hos meg, var mitt ansvar. Nemlig hundehår. Laika er i en SKIKKELIG røyteperiode.... og gulvet ser ut deretter...

Jeg tenker over det, hver gang jeg fungerer som husmor i hjemmet. Lager middag, vasker klær, støvsuger, vasker, rydder... jeg tenker over det hver gang jeg blir sånn "husmor-assistent"... at det å være husmor VIRKELIG er en slitsom, energikrevende jobb. Dessverre er det også en fulltidsjobb. For uansett hvor mye en husmor ber, spør eller ønsker at andre gjør litt i huset også, så er det bestandig henne det går mest utover, og det er bestandig hun som må slite i huset. Jeg respekterer husets husmor enormt mye, og hjelper henne så godt jeg bare kan, hver eneste dag! Jeg blir lei meg, trist, irritert, ikke minst oppgitt når jeg ser andre som krangler over små bagateller. "Det var ikke min tallerken", eller "Det var ikke jeg som sølte!" Hvorfor bruke energien på å diskutere og krangle om sånne småting i evigheter, når man bare kan bruke den energien til å bære tallerkenen ut på kjøkkenet og sette i oppvaskmaskinen/vaske det opp, eller hente klut og tørke opp det som er sølt, og vaske kjapt over? Sånne småting irriterer jeg meg over ofte, og blir egentlig ganske oppgitt. Men sånn er det ganske ofte i dagens samfunn. Folk har det for godt.

Jeg tenker veldig ofte igjennom det. Tiden har forandret seg MYE siden jeg var liten. Når vi var barn, så lekte vi ute hele dagen. Vi løpte over alle hauger, klatret i trær, lagde hytter i trær av materialer man kunne finne, ble skitne, ble våte i vannpytter, og vi falt og slo oss hele tiden, hadde blåveiser og føtter fulle av plastre. Og vi kom hjem kun for å spise og gå på do før vi igjen gikk ut for å leke og være med venner. Og på dager da vi var inne, så lekte vi inne også. Vi tegnet i tegneblokker. Vi "perlet". Vi vevde. Vi lekte med lego. Vi hørte på musikk og danset og sang foran mamma. Det fantes ingen grenser for hva vi kunne finne på, både ute og inne, og vi la oss alltid for natten, trøtte og slitne.
Nå er det noe helt annet med dagens barn. Alt går i film, tv og data nå, og det man på Merryspråket kaller for LekeStasjon. (PlayStation) Jeg blir ofte litt trist over at det er sånn idag. Vi er i 2010, så det er vel bare sånn det blir når teknologien blir bedre. Men trist er det. Selv prøver jeg å holde meg borte fra dataen så ofte jeg kan, og setter meg som regel ned en stund på kvelden og nattetimene, når jeg skal slappe av. Og jeg får ALLTID god samvittighet når jeg har vært aktiv, i bevegelse, gjort noe fornuftig hele dagen liksom.

Men nå har jeg skrevet mye mer, og mye mer anderledes enn hva jeg hadde tenkt å gjøre... Sånt skjer...veldig fort faktisk :D

Jau, men back to buisness! Mitt point er: Hjelp mødrene deres i huset, og ikke la henne gjøre alt selv, for det sliter henne ut. Dessuten så setter hun veldig stor pris på det, om noen hjelper henne litt iblandt =) Og DU kan føle deg litt bedre selv også =)

Jau.... nå skal jeg skrive... og redigere bilder... eller begge deler rett og slett... Mange bilder som venter på å bli lagt ut her nå, så...

CIAO!!!

DAGENS SANG: DAREDEVIL HEAT - Fordi den er bare så utrolig rååå idag! Og Alle andre dager! Men idag er den EKSTRA rå!


- ML -

Gone, but never forgotten!

A white dove of peace is gone, but we will always remember it. A rose is dead, but we'll remember the nice smell from it from when it was alive. A smile is gone, but we'll always know how it looked like. A loving laughter is now silent, but in our hearts and minds, it's still laughing. A musician we all admired, loved, appreciated and cared for is gone too soon, but his music and his legacy will forever live on in our hearts and in our lives. R.I.P, Michael J. Jackson <3 I'll never forget you!

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

En tung dag

Ikke aner jeg hvem eller hva som kjørte over meg i natt...men idag føler jeg meg i hvertfall helt mørbanket og ødelagt. Som om noen brukte hodet mitt som boksesekk eller som punchingball. Tinningene dunker...øynene verker...og det føles som om hodet skal eksplodere. Håper jeg ikke holder på å bli syk. Godt mulig at det er det dumme søvnmønstret mitt sin skyld...eller trykket som er utenfor nå. Jeg mener...det er varmt...og det henger et tykt skydekke over oss...det er fuktig, men varm luft, og sola skinner sterkt utenfor det tykke skydekket, noe som skaper et virkelig sterkt lys som torturerer øynene og skaper hodepine. Det er generelt sett veldig trykkende utenfor. Jeg håper det er derfor jeg føler meg helt elendig idag, og ikke det at jeg holder på å bli syk. Camilla er jo syk, så det er jo en sjanse der også. Men jeg håper det ikke er tilfelle.
Anyway...it's a nice day for living. Enjoy it! And...long live Michael Jackson! Rest in peace, dear friend.
Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

I HATE BREAD!!!

ÅÅååååhhh!!! Jeg LÆRER aldri!! Jeg må slutte å spise brød. ALDRI! ALDRI kan jeg spise brød! ALDRI!!! Ikke en eneste bit engang!
Så neste gang jeg tenker at "åååh, så godt det hadde vært med en liten skive nå", så må jeg også minne meg på at jeg ALLTID blir dårlig og ødelagt av brød, nå som magen ikke er vandt til den slags lenger.


Ellers... så har jeg vært på kino idag sammen med Camilla. Og vi så en kjempe, kjempe, kjempe skjønn og rørende film som het "Dragetreneren" i 3D. Det var en veldig fin, underholdende og spennende film, med helt utrolig nydelig musikk som skapte helt perfekt stemning. Dessuten, så var den *kremt* veldig rørende *kremt...



Det er forresten Alexander Rybak som spiller stemmen til hovedrollen, som da er animerte Hikken som ønsker å bli viking, drepe drager og bli en av gutta. Istedet jobber han i smia og lager sverd og diverse til de andre store vikingene. Men når ingen ser, så havner han i trøbbel mens han forsøker å drepe en drage. Trøbbel som kan føre til mye vonde...eller gode ting, som for eksempel en helt ny venn.

Jeg anbefaler virkelig denne filmen på det sterkeste... til suppemennesker som meg selv, som også er glad i 3D-animasjon, humor, spenning og diverse rå action og hete scener. Tog du'an? HETE scener liksom? Drager? De puster ild og ild er hva? Jo, HET! hahaha! (Dårlig)





Men når vi snakker om Mr. Rybak...så må jeg også nevne hans nye album som kom ut den 21. Juni. Det heter "No Boundaries".... og et eksemplar av det ligger herved i senga mi...for øyeblikket. Jeg har hørt kjapt gjennom det 2 ganger, og kan si at det inneholder MYE forskjellig, akkurat som omtalt. Det er mye pusete sangtekster og sånt, men også rørende øyeblikk (Også her ja...) samt rolige OG urolige...(haha) låter. Det er låter som lett henger seg fast på hjernebrikken. Det er en sang hvor føttene og kroppen ikke KLARER å sitte stille et sekund. Det er en sang med et mer rocka preg, hvor jeg faktisk blir litt imponert og overrasket over hvor mye Alex sin stemme faktisk KLER sjangeren. Og generelt sett, så høres det en smule bedre ut vokalmessig fra hans side...på noe av det. I tillegg, så fikk jeg meg en liten overraskelse som minte meg VELDIG om året da jeg ble 18, siden jeg gikk og tralla og sang på den sangen ENORMT mye det året. *kremt* Jaja... Eneste jeg savner er en ordentlig fin, rolig fiolin solo....for de elsker jeg =) Men helt greit album, virkelig!

Personlig gjennomgang på låtene:

1. "First Kiss" - Det første jeg tenker er at HER kan man lett bli fristet til å danse litt vals over gulvet. Søt, klissete tekst og ellers helt grei. Personlig kan det bli litt mye etter hvert, av valsrytmen og diverse. Passer fint som filmmusikk i en prinsesse/prins film.

2. "Europe Skies" - Den er fin med alle fiolinene sammen, og en fin rytme og melodi, ikke minst tekst. En av "hjernebiterne" som jeg kaller det. Men det gjør ikke så mye at denne er en hjernebiter, for jeg digger den. Den har så fine refreng!

3. "I'm In Love" - Som sagt, så er dette en sang som jeg pleide å synge enormt mye det året jeg ble 18, for den var veldig populær da, og gikk overalt. Den har en catchy melodi. Hvorfor Mr. Rybak har valgt å ha den med på albumet sitt, det vet jeg ikke, men uvandt er det i hvert fall å høre han synge den. Men en ting som jeg legger merke til er at han synger teksten renere og klarere enn hva originalen gjorde. He sing it the Rybak way! THAT's for sure! Og det er jo igrunn den eneste måten han BURDE synge den på også.

4. "Oah" - Den andre "hjernebiteren" på albumet. Men den er søt og kul på samme tid, og det er gøy å synge med til den. Forståelig hvorfor den ble en single. Musikkvideoen til denne sangen er forresten en av de mest morsomme musikkvideoer jeg NOENGANG har sett. MÅ SE!! (Og se også "Fela Igjen" musikkvideoen mens du er i gang) Men back to the song! Fengende, søt med en fin rytme og god stemning.

5. "Kaja's Letter" - Til denne kan jeg ikke annet enn å si "AAAAAaaaaaww!!!" for denne er virkelig kjempeskjønn. Det er ei jente som leser brev til Alexander, og det er jo søtt det, og så går overgangen så fint over til neste sang når ho er ferdig å lese. Virkelig skjønt! Jeg liker!

6. "5000 Letters" - En fin, fin ballade hvor jeg faktisk innimellom bare faller bort i musikken. Nydelig tekst, sannsynligvis (og dette er MIN tolkning!) skrevet for fansen som skriver og sender brev til Mr. Rybak. Det høres sånn ut i hvert fall. En virkelig fin sang. Meg like!

7. "Dare I Say" - Hmm... hva kna jeg si? Fin sang, men den blir lett kjedelig innimellom. Men innimellom det kjedelige, så dukker det også opp i hvert fall et morsomt øyeblikk, og noen øyeblikk hvor det er ganske pent og drømmende faktisk. Kordamene til Rybak skaper drømmestemning mot slutten. Tommel opp til dem!

8. "Suomi" - Egentlig det samme her som på nummer 7. Den er fin, litt kjedelig her og litt fin der. Ser den for meg i en film faktisk, som filmmusikk i en slags dramafilm, eller noe sånt. Og så er det jo et litt halv-magisk øyeblikk mot slutten, eller midt i sangen, hvor det roer seg bittelitt, og... ja, stemningen blir rett og slett en smule magisk.

9. "Why Not Me" - Det er en rocka og røff låt... og jeg liker ting litt rocka og røffe så klart. Den minner litt om Greenday faktisk, og er igrunn ganske knaill og fengende. Som sagt så syns jeg at Alex sin stemme passer overraskende godt i denne sjangeren, men det er jo det JEG syns. Vi har jo alle forskjellige ører, øyne, smaksans, luktesans, følesans og meninger. Jeg liker denne! Den er... vel... tøff!

10. "Barndance" - Klar til å danse og slå deg HELT FULLSTENDIG LØS på dansegulvet, så er denne låta AKKURAT det du har venta på. Det er låvedans på sitt beste, og JEG personlig klarer så absolutt ikke å sitte stille når jeg hører det. Jeg digger det... rett og slett!

11. "Disney Girls" - Rolig, fin sang. Kanskje en fin avslutning på albumet. Jeg drømmer meg litt bort med teksten og nyter også en liten falsett her. Behagelig, rolig og avslappende... og litt tidig når han ler, så klart.


Men så absolutt! Jeg vet at ikke alle der ute mener det samme som meg om dette albumet, disse sangene, og jeg lar da folk få mene hva de vil også =) Det er et bra album, mye variert, mye forskjellig, og veldig bra vokalmessig, men jeg tror jeg er veldig knyttet til "Fairytales" albumet også og tror det skal litt til for meg å "toppe" det. Men så absolutt et bra album!


Favoritter for øyeblikket: "Oah", "Europe Skies", "5000 Letters" & "Why Not Me?"... Ja, og så klart "Barndance"




Jeg gir terningskast: 4



Takk for meg!
Ønsker dere alle en fin fredag!

Klem fra
- ML -

Venter

Sitter i sola og venter. Har kjøpt det mest viktige. Resten kjøper jeg imorgen. Skal forresten på kino imorgen, med min kjære Camilla. Dragetreneren skal man se da. Og det tror jeg blir Gøy. Leste nettopp at ÅSN skal være med på åpningen av Allsang på grensen i år. Hvorfor akkurat på åpningen? Jeg ville jo være med som publikum i år om han ble med, men jeg har ikke den minste sjanse på åpningen. Jaja.... Det får bare være... God sommer! Må stikke.

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Sånn er livet

Man har dager da man rett og slett ikke orker...
Man orker ikke å være sosial...
Man orker ikke å prate...
Man orker ikke å tenke...
Orker ikke å spise eller drikke...
Orker ikke å føle engang...
Og en sånn dag er det idag.
Jeg føler meg bare tom.
Helt utrolig tom...
Jeg lar meg selv drive på videre allikevel...
Stenger ikke av motoren.
Jeg bare kjører på, og vil ikke sitte stille...
Vil ikke slappe av når jeg vet at det finnes så mange som IKKE kan det...
Vil ikke ta meg en hvil og sitte meg foran pcen, når jeg kan gjøre så mye annet for å forbedre dagen...

Så... jeg vasket klær... jeg hang opp klær... jeg gikk turer med Laika... som vanlig... og på turene mine tok jeg som vanlig frem mobilen og hørte på WIG WAM sanger og sang. DA var jeg FULL av så utrolig mye. Liv. Energi. Glede. Et kick som ikke kan forklares med ord. Det må føles. Det må sees. Og så kom jeg tilbake til verden... med de tettbebyggede husene hvor folk kan høre meg om jeg synger... så jeg sluttet å synge...og jeg følte meg tom igjen...

Når jeg kom hjem igjen, så satte jeg meg utenfor og malte. Jeg hadde et bilde jeg ville male. Et bilde som skulle forestille meg, sittende fremoverbøyd, gråtende... for det var sånn jeg følte meg innvendig, uten at jeg kan forstå helt hvorfor. Istedet, så ble maleriet noe helt annet. Istedet for å bli meg som satt og gråt... så ble det min lillebror som satt og gråt, med englevinger og liljeblomster rundt seg. Jeg bare male...og hånden bare førte en pensel over lerrettet. Og det sier vel egentlig litt om hva jeg har inni meg for tiden, kan tenkes... Jeg ser tegn... Jeg kjenner lukter... Og ALT minner meg om han! Så det er vel sikkert naturlig at jeg endte opp med å male noe, relatert til min lillebror <3

Ellers så merker jeg VELDIG godt på kroppen hver gang jeg enten drikker eller spiser noe usunt. Har gått på diett i 8 uker ( Er i min 9 uke nå)og i løpet av de 8 ukene, så har jeg knapt spist noe snacks i det hele tatt. Ikke brød, ikke mye snop, ikke mye snacks, ikke brus, omtrent ikke junk-food i det hele tatt... og jeg kjenner det så godt på kroppen nå, hvis jeg tar et glass cola for eksempel, eller hvis jeg tar en bolle, en sjokolade, noen skiver osv. Magen takler det rett og slett ikke, og jeg blir kvalm og dårlig eller får mageknip deluxe. Jeg ser jo på det som et positivt tegn, for det betyr jo bare at magen har klart å vende seg til å ikke spise den slags.

Idag har vært en fæl dag, når det gjelder mat. For vi hadde ikke melk, og jeg hadde ikke mer melk igjen til å ta shaken min med... Jeg KUNNE ha valgt knekkebrød til frokost og lunsj, men dumme meg klarte jo å velge to skiver istedet både til frokost og til lunsj, så magen min har vært helt på tryne i hele dag. Den føles oppblåst, og jeg føler meg helt blæsj liksom. Men IMORGEN skal det blir normalt igjen. Og det skal bli DEILIG!!!

Jaja... jeg ønsker alle sammen en hyggelig kveld =)

Vi BLoGGeS!

- ML -

Blæ...

Dager kommer... Og dager går... Føler meg lei. Føler meg utslitt. At jeg ikke orker noe lenger. Men jeg vil ikke ha det sånn. Det er da jeg må sparke meg selv i baken og få meg på beina... Men innimellom, så er også det vanskelig. Jeg er bare teit som sier sånn, føler sånn. Tenk på alle de som har det ille hver eneste dag? Tenk på dem som ikke har noen mor og far? Tenk på dem som sliter hver dag med å klare å leve? Tenk på alle barna... Jeg syns virkelig ikke at jeg har noen som helst grunn til å føle meg som jeg gjør, når alle de barna og menneskene har det så ille. Og jeg tenker på dem hver eneste dag! Ofte... Når jeg har det helt utrolig j***ig og ikke orker noe mer...så spør jeg meg alltid: "Hva ville HAN ha gjort?" og med det samme jeg har spurt meg selv om det, så er det liksom som om jeg allerede vet svaret. Jaja... Må stikke... Laika is calling... -ML-

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Bli vokalist i WIG WAM under konsert i Kulåsparken!!

FYTTI GRISEN liksom! For en MULIGHET! haha! Sorry at jeg...TAR LITT AV her... men... JØSS! Hvem har liksom ikke fantasert og drømt om å synge sammen med Wig Wam i årevis? Øhm.... NEMLIG!!! Om det så måtte være å ta Glam Åges plass for EN sang liksom... Men...(og dette er et STORT men...) Jeg... tørr ikke! Okei... så er ikke det en god nok grunn til å ikke prøve... men jeg tror heller at jeg ville bare ha dummet meg ut, og folk ville ha ledd seg i hjel av meg fordi jeg dummet meg ut sånn... For jeg er ikke så veldig god på sang føler jeg, og kan i hvert fall ikke gå i Glam Åges fotspor. For DET er jammen meg store fotspor å fylle =) Ikke at jeg tror at man må være kjempebra for å vinne heller. Men for at folk skal ville stemme, så må man sikkert ha karisma, sangstemme og være selvsikker nok til å kle seg som Glam og tørre å rocke skikkelig foran mange mennesker. Og jeg har problemer nok med å stå i folkemengden liksom... Dessuten så er Glam en mann! Ikke en kvinne/jente/dame/whatever som jeg er... Så sånn e det!

Men så utrolig herlig det hadde vært! Stått på en scene og bare slått meg helt fullstendig løs, slik jeg gjør hjemme når jeg er trygg på meg selv. Jeg husker når jeg sto på scenen under Stjerner i Sikte på skolen, og folk sto og klappet ifra midten av sangen og til den var ferdig. DET var herlig! Det gav både et skikkelig super-rush og et megakick i hele meg. Men... det er en gjemt historie, så... *kremt*...

MEN for de som skal til Kulåsparken den 27/08-10 på trippelkonserten der den dagen, og som har lyst til å prøve seg som vokalist i WIG WAM under låten "Do You Wanna Taste It" så ta en titt her!
*Sukk!*

For dere som skal prøve, her er TEKSTEN:




Do You Wanna Taste It
Music: Trond "Teeny" Holter
Words: Åge Sten "Glam" Nilsen


Get it on, get on top
Make a move extreme
Make a pose
Make a shortcut to your dreams
Floath straight to the stars
on that flying thing
Getting high, Getting brave
Getting snowblind
Game set, go!
Pick a tune, Chick harpoon
In a world beyond
Got a beat
Got the heat
on a phony string

Tear your soul apart
Let the magic start

Now Do ya really wanna
Do ya really wanna taste it
what's going up must come down
Do you really wanna
Do you really wanna chase it
Baby you're loosing ground
Blind to what you'll soon become
The mirror lies, the whole world's wrong but you
Dancing with your blinkers on
Throw your dog the invisible bone

Say I do
Say I will
'n Put your jet in gear
Anything to get you outa here
Gotta go hit that ride to the setting sun
Pack it up
Get ahead
Gotta leave this mess behind
Gotta cruise, from the blues
Got a life to find
What you need's
There to read
On the dotted line

Kill your selfcontrol
Welcome to the show

Do you really wanna
Do you really wanna taste it
what's going up must come down
Do you really wanna
DO you really wanna chase it
Baby you're loosing ground
Blind to what you'll soon become
The mirror lies, the whole world's wrong but you
Dancing with your blinkers on
Throw your dog the invisible bone

- ML -

Akvariet...

I går var jeg på akvariet med mine nevøer, Sebbe & Ruby Tuesday (kallenavn ja) Det var kjekt, og jeg ble ille skremt av størrelsen på de nye krokodillene der, som jeg IKKE har besøkt før nå nei... SKAMMELIG er det! Samson og damene trivdes godt der, så det ut som. Og Samson lå og mønstret meg med sine mystiske, ilske, ville øyne, og jeg fikk følelsen av at han ville ta meg gjennom ruta. Så bra at ruta var der, for han var STOOOOOOR!!! (Poster bilder senere)

Annet de hadde der, var apekattlignende dyr, skilpadder, små alligatorer og andre lignende dyr. Ja, og slanger selvfølgelig. Slanger og edderkopper og skorpioner, både giftige, svært giftige og ikke giftige i det hele tatt. Rett og slett piggeløs(haleløs faktisk. Og jeg, som alle andre som pleier å komme til akvariet, tok bilde sammen med den pene ulven. Og vi så på pingvinmatingen og på selshowet til Zelters, Selma og Vitus. Såklart ble jeg jo oversprøytet med saltvann under selshowet deres, og det var lille Selma som sørget for det. Men det var bare artig, og jeg lo og koste meg, og det gjorde også mine nevøer og min søster og hennes samboer.

Ja... det var en koselig dag, og selv om vi ikke rakk å gjøre alt som var planen at vi skulle gjøre i byen, så koste vi oss og spiste pizza på Peppes etterpå, før vi reiste hjem sent på kvelden. Det ble nok litt sent tilslutt ja, og vi var trøtte alle sammen.

Forresten, så har jeg kjøpt noe kjekt noe. For disse KISS konsertene er så geniale, siden de tar opptak av konsertene og selger det som cd eller diverse etterpå. Og jeg har kjøpt KISS - Sonic Boom Over Europe Live from Oslo 14/06/10. Genialt eller hva? Så nå har jeg BÅDE Bergen konserten jeg var på, OG Oslo konserten som jeg var på i samlingen. Gode minner <3
Men klart... når jeg hører gjennom den, så hører jeg jo at mange av de sangene jeg skrev i min rapport om konserten, var feil. (Flaut!) Men de sangene jeg tok feil av, var sanger som lignet på andre KISS sanger, så der har du den igjen =P haha!
Hører også nå at de begynner å bli litt opp i årene, og gjerne ikke er så bra på sang lenger, som de sikkert en gang var, men det ødelegger allikevel ikke min opplevelse av konserten i Vallhall. Det var helt utrolig RÅTT, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg spanderte meg denne turen... Det var bursdagsfeiring, julaften, nyttårsaften og alt anna av helligdager og feiringer!! Og jeg vil aldri glemme at WIG WAM var oppvarmingsband for KISS den dagen. Jaja... sånn er nå det...


Poster ut bilder fra akvariet senere. Nå må jeg sove =)
Ønsker alle en fin natt, og en fin dag imorgen =)

Peace & Love,
ML

WIG WAM & KISS i Vallhall, 14/06-10 LANG VERSJON!

Ja, så har ENDELIG tiden kommet til at jeg skal sette meg ned og tenke gjennom hele min tur til Oslo og skrive om den på best mulig måte. Kort og greit kan jeg si at det var en UTROLIG koselig tur med utrolig mange opplevelser. This is RockOmania ^^




Lang eller kort historie? Hmm... tror jeg tar den lange jeg... siden den ER lang! haha! Etter dårlig søvn natt til mandag 14/06, med bare 2 timers urolig søvn, så sto jeg opp klokken 04:00, gjorde meg klar til å reise...og klokken 06:00 satt jeg på bussen på vei til flyplassen. Faktisk første gang jeg tar FLY for å komme til en konsert, men jeg er dessverre GANSKE så lei av tog nå etter hvert. Hehe...

På vei opp til flyplassen med bussen, så var jeg nervøs for om jeg kom til å rekke fly og annet viktig, ettersom det var rushtrafikk oppover Sandsli og i området der vi skulle, slik det pleier om morgenen og ettermiddagen. Men vi kom oss opp til flyplassen tilslutt, og jeg fant fort ut hvor gaten min var. Jeg ventet... og så gikk jeg på flyet etter en stund, og reiste mot øst ca klokken 09:15...med landing på Gardermoen 40 minutter senere. Og DER møtte jeg Tonje =D Weeee!! Vi hadde landet nesten samtidig. Vi kjøpte billetter til toget og hadde en latterfull, overtrøttisk, latterkrampisk og delvis skremmende tur inn til Oslo sentrum, hvor jeg nok lagde den klassiske "Merry-ønsker-velkommen-til..." videoen. Se den nedenfor her:





Vi kjøpte oss mat...ikke noe BRA mat, men vi var sulten, og da tok vi det nærmeste. PØLSE! Og jeg kjøpte en Cola som jeg styggelig, styggelig angret på veldig fort. Etter at jeg begynte på diett, så tåler jeg rett og slett ikke Cola så godt som jeg gjorde før. Ganske bra egentlig =)
Anyway... vi kjøpte 24 timers billett til T-Bane og diverse, tok bilde med Tigeren vår <3 og stakk innom BodyMap og Dragens Hule en liten kikketur, før turen gikk videre til hotellet... som vi tilslutt fant! Haha!

Rommet var så som så, men en ting var sikkert, og det er at SENGEN var DEILIG!
Jeg var trøtt, så å legge seg ned på den var selvsagt HERLICH! Men jeg var overtrøtt, så det ble FORTSATT mye latter på oss.

Så... etter litt diskutering med toaletten, og med vasken som sprutet vann utenfor vaskefatet, så dro vi til T-banen igjen og tok den til Hasle... der kjøpte vi litt snacks før vi tok en buss til Valle, og derfra gikk vi til Vallhall. YAAAY!!! Må forresten få sagt at mennesker er veldig hjelpsomme og snille der borte. I hvert fall de som tilfeldigvis hjalp oss, uten at vi hadde spurt om hjelp. Takknemlig! JA!

Vi kom frem til Vallhall...og der forventet vi at det skulle være lang kø, og masse mennesker. Istedet var det bare noen få smurfer som campet foran portene. Vi joinet dem og spiste bolle, kjeks og skrev falskt navn på vannflasken min. Jeg gikk under navnet "Bø!".









Vi satt der og campet fra 15:00 og utover, for å i hvert fall PRØVE å få en bra plass når portene ble åpnet. Senere kom det noen damer som vi snakka mye med, og var med, så og si. De gledet seg veldig til konserten, og hadde droppa et Vorspiel med KISS Army for å sikre seg bra plasser. Men de var skuffa over folkemengden, som ikke engang sang en eneste KISS sang mens de ventet. Jo, jeg er enig der. Det var LITE stemning, så vi sørga jo for en god del av den. De snakka jo også om Åge Sten Nilsen og WIG WAM. De syns at WIG WAM kledde seg tåpelig, men at de var et bra band, og sa faktisk at Åge Sten Nilsen var på høyde med Paul Stanley i stemmekraft og talent. OM de mente det, det vet jeg ikke, men det virka som om de gjorde det. De hadde sett han på Queen show og var skikkelig imponert.
Når de begynte å bli fullere og fullere der vi ventet utenfor, så glemte de forøvrig navnet hans helt fullstendig, og kalte han både Åge Aleksandersen og, det mest komiske, Åge Arne Samuelsen, og da kameraet til NRK kom, så ropte de ikke bare at de ville se KISS og PAUL STANLEY, men de ropte at de ville se STEN ÅGE xD Jau, den alkoholen! Den alkoholen! hehe =)

Så åpnet portene seg, og vi fikk alle grei beskjed om å gå fort istedet for å løpe. Så jeg gikk så fort jeg bare klarte, og vi endte opp med å få en fin plass på 3 rad... om enn så lenge det varte i hvert fall... Vi var glade, spendte, rørt over det hele... jeg var i hvert fall det. Det var STORT! Jeg hadde sett KISS før, i Bergen, men aldri med mitt favorittband som da er både hatet og elsket av mange, som oppvarmingsband for KISS!!! Hvor STORT er ikke DET??? I tillegg, så visste jeg at det var Åges store drøm, så derfor var dette virkelig rørende.

Det var en time til WIG WAM skulle på scenen, men det føltes igrunn ikke som så veldig lang tid. Sannsynligvis på grunn av spenningen. Og jeg husker at jeg tenkte, mens jeg så på de tragiske som sto foran meg og snakket nedlatende om WIG WAM, "Buer dere på WIG WAM i kveld, så skal dere JAMMEN FÅÅ!". Før WIG WAM kom på scenen, så var det ei dame og to hvitløksstinkende unge, høye menn som presset seg fremfor meg, og dyttet meg og Tonje et hakk lenger bak. Det var kjipt =/ Men sånn er det jo bare...
Klokken 19:30 tordnet det i hallen, og WIG WAM kom på scenen. Det var DA at hjertet banket, rockefoten satte igang, og adrenalinet PUMPET for fullt! Jeg hørte Glam Åge sin fantastiske stemme runge i hele salen mens han og resten av WIG WAM fremførte den råe låta, "Non Stop Rock 'n' Roll", og publikum var helt ville. Jeg sang høyt med, og de som hadde presset meg lenger bak snudde seg og så forskrekket på meg, tydelig overrasket over at jeg kunne tekstene. Jeg gav totalt blaffen i deres blikk, for INGEN skulle få ødelegge denne opplevelsen for meg. INGEN!




Jeg nøt konserten med WIG WAM så utrolig godt, hver eneste låt, og sang med på alle sangene. Det sies at lyden var dårlig, og det var den kanskje også, men jeg hørte i hvert fall MYE bedre (Faktisk!) denne gangen, enn hva jeg gjorde da WIG WAM var på Sotra den 5. Juni. Merkelig, siden de da fikk lydsjekk, mens de IKKE fikk lydsjekk i Vallhall. Savnet gitarriffene da, for jeg tror ikke jeg hørte DEM like godt som jeg hørte Mr. Glam, men hørte gitaren til Teeny Trond, bassen til Flash Bernt og trommene til Sporty Øystein også. Kan ikke beskrive følelsen jeg hadde da jeg hørte Glam Åges FANTASTISKE stemme runge i den store salen. Det var herlig! :D Og det var SVÆRT tydelig at han og de andre hadde det helt ubeskrivelig "kjekt" oppe på scenen også.




Det var en herlig, liten konsert med WIG WAM, og publikum var HELT med på hver eneste sang. Jeg ble litt sur da den ene personen foran meg buet litt, men det ble overdøvet av alle andres elleville applaus og jubel...håper jeg. Det var helt rå allsangfaktor på de mest kjente låtene, "Hard To Be a Rock 'n'Roller", "Do You Wanna Taste It" og selvfølgelig "In My Dreams" som var den magiske, UTROLIG rørende avslutningen. Jeg så han der oppe. Hans øyne glinset av glede, av ekstase, av gledestårer, og så sier han "Dreams MAY come true... It DID tonight!" eller noe lignende. Tårene svømmer over i mine egne øyne, mens jeg tar bilder OG filmer samtidig. (Hadde mobilen & et kamera jeg lånte av Tonje) Og jeg sang med og følte meg såååå utrolig stolt og rørt og UTROOOOLIG glad på deres vegner, og på hans vegner! Når han sang "In My Dreams" så var det liksom som om alle orda han sang virkelig var sanne og de var ektement, ektefølt... det var EKTE! Det har sikkert vært det før og, men det var så utrolig ekte og emosjonelt og helt VANNVITTIG RÅTT! Jeg hadde frysninger, jeg gråt nesten (tårene var i øynene) og jeg følte meg mer glad og stolt og rørt over et bands suksess og glede, enn jeg noengang har gjort før ved noen som helst annet band. WIG WAM FOREVER! haha!

Wig Wam fremførte disse låtene:


* NON STOP ROCK'N ROLL
* DARE DEVIL HEAT
* DO YA WANNA TASTE IT
* WALLS COME DOWN
* HARD TO BE A ROCK'N ROLLER
* C'MON EVERYBODY
* IN MY DREAMS

Har faktisk en sprø tanke om at "Gonna Get You Someday" også var med, men den var ikke det...

TUSEN, TUSEN TAKK FOR ET HERLIG SHOW, WIG WAM! Dette var absolutt en herlig, minnerik, STOR, rørende, STERK opplevelse som jeg for alltid vil oppleve om igjen og om igjen i mine tanker, drømmer og mitt hjerte =)

You make my life ROCK =)<3




Så var de ferdig, og vi gledet oss til at det skulle smelle løst med KISS på scenen. Spesielt Tonje var spendt, for ho hadde aldri vært på KISS konsert før, og visste ikke helt hva hun gikk til eller hvordan det ville bli. Jeg hadde sett de i Bergen, så jeg visste jo hva de hadde å by på. Men jeg gledet meg enormt allikevel, og trodde det ville bli en herlig opplevelse i sann ånde av ROCK 'n' ROLL! haha! Rockeånden! Så etter en stund med spennende venting, og knuffing og puffing og dytting, så kom KISS på scenen med varm ild, flammer, eksplosiver, fyrverkeri og "Modern Day Delilah". Det ble etterfulgt av flere knalle sanger, men noe lenge fikk jeg ikke stå der og nyte det, da ei (SORRY at jeg sier det. Kan ikke TRO at jeg kaller noen det, men jeg GJØR det, men sånn er det...) BITCH og hennes type begynte å slå meg hardt, dytte meg og presse meg for å velte meg vekk fra deres vei frem mot scenen. Jeg gav meg ikke uten kamp, for jeg var livredd. Jeg holdt flere ganger på å falle mot bakken da de slo meg, dyttet og presset, og jeg mistet balansen innimellom. Jeg hyperventilerte... jeg fikk skikkelige problemer, fikk panikk og holdt på å falle om på bakken rett og slett, samtidig som jeg ble SKIKKELIG fly Forb***A (SORRY igjen, dette er ord jeg vanligvis ikke bruker, men de må allikevel frem for å beskrive hendelsen) Det er mulig jeg overreagerer når jeg reagerer sånn, men en konsertopplevelse skal ikke være sånn, mener jeg. Man skal kunne stå trygt der man står, og man skal kunne beholde samme plassen hele tiden. Men folk er dessverre ikke sånn i dag, og jeg visste at jeg måtte ut. Jeg måtte bak. Jeg taklet det ikke lenger. Jeg måtte ha luft og pusterom. Klart, jeg hadde holdt meg sterk nok til å stå så nærme alle mannlige, og kvinnelige, som sto tett oppi meg i folkemengden, men når den bitchen og typen hennes kom som en bowlingkule over meg sånn, så taklet jeg ikke mer. Jeg fikk panikk, rett og slett. Vi flyttet oss lenger bak...og jeg falt faktisk underveis, lendt inntil andre tilskuere, og tårene presset skikkelig mens jeg prøvde å puste roligere. Så satte vi oss tilslutt helt bak på tribunen, og der fikk jeg endelig litt pusterom og vurderte å pensjonere meg som rocker etter 2010, og heller begynne med klassisk. Haha!



KISS var FANTASTISKE! Såklart sier journalister noe helt annet, men jeg nøt hvert eneste øyeblikk (bortsett fra bitchen og co)Jeg sang med, jeg klappet med og jeg nøt hvert eneste knall og pang og vidunderlige sang. Det VAR virkelig nyttårsaftenen, samt bursdagsfeiring og julefeiring og alle mulige slags ANDRE feiringer! Så folkens: Ikke kjøp noe til meg til bursdag eller jul i år, for jeg har alt feiret =D og det var FANTASTISK :D



Jeg satt der, på tribunen, med den følelsen av at denne dagen kommer jeg ALDRI til å oppleve igjen. Jeg kommer ALDRI til å oppleve noe lignende igjen liksom. Kanskje var det også den siste KISS konserten jeg fikk muligheten å gå på også. Hvem vet? De begynner jo å dra på årene, så hvem vet når de bestemmer seg for å gi seg? De har jo hatt mange avskjedsturneer, holdt jeg på å si xD haha... men kommer de noengang tilbake til Norge liksom... DET er spørsmålet!



Konserten var herlig, og jeg fikk mange av sangene jeg elsker med KISS, inkludert "Beth", som jeg helt fullstendig forelsket meg i Live. Kan ikke noen lære meg den på gitar? Jeg VIL!!!
Men altså... (jeg husker ikke alle sangene KISS fremførte, men kan nevne de jeg husker) KISS åpnet med "Modern Day Delilah" og fremførte ellers sanger som: (Ikke i rett rekkefølge)

Crazy Crazy Nights
I Love It Loud
Lick It Up
God Gave Rock 'n' Roll
Beth
I Was Made For Loving You
Say Yeah
Detroit Rock City
Deuce
Black Diamond
Rock and Roll All Night
Russian Roulette
Never Enough
I'm An Animal
Calling Dr. Love
Love Gun
Firehouse


Paul Stanley begynte faktisk på "I Want You", og jeg ble SÅÅÅÅ lei meg når det var bare begynnelsen som kom, før han skiftet til en annen... Han lekte seg også litt med Led Zeppelins "A Whole Lotta Love"...faktisk. Hehe!
Jeg vet at de spilte flere sanger også, men jeg husker virkelig ikke hvilke.

Var DU tilstede på konserten? Husker du noen sanger som KISS fremførte som IKKE står på listen, så let me know!

Det var en magisk dag, en magisk kveld. Det var WIG WAM! Det var KISS! Det var smell, det var pang, det var fyrverkeri og sang! Det var blod! Det var skrekk, og jeg hadde det skikkelig gøy, koselig, magisk, ubeskrivelig... HELT FANTASTISK!

TUSEN TAKK til ALLE som var med å gjøre denne opplevelsen helt utrolig sykt fantastisk og rååå! You all know who you are =)

IKKE takk til bitchen og co... DE burde heller takke MEG for at jeg ikke slo DEM like hardt som de slo MEG!

Ahh...ja...okai...

Etter konserten, så gikk vi oss vill... I OSLO!!! på NATTA!!!! Hvem var redd og følte seg pysete og hjelpeløs og teit og nøffete da? JO, MEG!!!! STAKKARS Tonje! Uff, jeg var bare så redd, så jeg var sikkert veldig teit. Trodde jeg skulle dø av redsel, kvalme, smerter, angst og panikk jeg da... men vi fant frem tilslutt heldigvis... og DA var det jaggu deilig å legge seg i senga og bare...sovne! Jo, sove ja, grytidlig opp dagen etter for å dra hjem skjønner du =)Så sånn e det =)

Nå stikker jeg!
Fikser bilder senere!


Vi BloGGeS!

- ML -

Konsert rapport på vei!

Ja, hva betyr det at jeg legger ut dette bildet? Jo, ikke annet enn at jeg skal skrive en lang Blogg idag om mandagens ville hendelser! Og de hendelsene omhandler blant annet de to bandene som er på bildet. Rock n Blogg, alle sammen :)

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Morgen...

Ja... Da var det plutselig morgen... Og en veldig tidlig en også! Jaggu sa man it's hard to be a Rock 'n' Roller. Håper dagen blir bra. At alt vil gå bra! Ting skjer...ting forandrer mine planer...men det skal gå fint, og jeg skal kose meg skikkelig. Jeg kommer til å være sammen med Tonje <3 og da er jeg ikke alene mot verden. Og nå sitter jeg og slapper av så godt jeg kan mens jeg ser sola stå opp i øst. Herlig! Fortsatt en time til bussen går. Merker at jeg er litt for vandt med å ha Laika og ansvaret som følger med. Å måtte lufte ho og gå tur med ho før jeg skal gå liksom. Men ho er jo ikke her, så jeg kan tenke bare på meg selv idag. Jau... Der forsvant jeg. Blogges! -ML-

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Jeg må bli bra igjen...

Sitter her...dagen før dagen...og føler meg som en most makrell...eller lignende. Uff, håper alt går bra imorgen. Nervene er til å ta og føle på...men det finnes også andre vonde krefter som herjer min kropp for tiden. Så jeg håper det vil bli en fin dag imorgen. Slitsom blir den nok helt sikkert...og helt fullstendig rååå...bare jeg føler meg bra og alt holder seg bra. Uuu, jeg håper vi får bra plasser. Haha.

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Gi Meg Fri

Jeg sitter og ser på livet
Jeg sitter og ser på meg selv
og jeg har min egen verden
og der føler jeg meg vel
for selv om jeg er alene
og ser mennesker gå forbi
er jeg med å farve byens
eget gatemaleri

Så fint å sitte og leke med tanker i blant
å la satsene ta hva de får
Det er livets egen hvilepuls som slår

Du kan drømme fantasere
Du kan finne på mye rart
Du kan tenke spekulere
Ikke alt kan bli forklart

det er mye jeg ikke skjønner
Av livets store magi
Men jeg holder fast på drømmen
og min egen fantasi

Så fint å sitte å leke med tanker i blandt
å la sansene ta hva de får
Ja det er livets egen hvilepuls som slår

Gi meg gi meg fri
Nå vil jeg si
å gjøre det jeg vil
Gi meg gi meg fri
Nå vil jeg gi
Meg selv no' mere tid
Gi meg fri

(så noe spansk lignende...)

Så fint å sitte å leke med tanker i blant
å la sansene ta hva de får
Det er livets egen hvilepuls som slår

Gi meg gi meg fri
Nå vil jeg si
å gjøre det jeg vil
Gi meg gi meg fri
Nå vil jeg gi
Meg selv no mere tid
Gi meg fri

Gi meg gi meg fri
Nå vil jeg si
å gjøre det jeg vil
Gi meg gi meg fri
Nå vil jeg gi
Meg selv no' mere tid
Gi meg fri ola la la la la

Gi meg fri!

Dårlig bilde, men still...

Ja, sånn ser jeg altså ut nå :) på håret altså. Uvandt, men det går nok bra. Og på mandag blir det liv :)

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

ÅÅÅÅÅååååååhhh!!!

Så typisk! Skjønner IKKENO jeg nå... Blææ!!
Jeg lagra jo i går, så why is this happening now? Grrr....
Jaja.... ingenting å gjøre med det... enn å skrive det om igjen... rett og slett...
Hmprf....

Fred og ro...

Sitter her ute på terrassen min i den varme, gode sommernatta... Stillheten har senket seg fullstendig over bygda. Hegrene kakler borte på øya si, mens den spøkelsesaktige sommertåken åler seg inn over fjorden for natta. Fluer og sommerfugler svirrer urolig omkring på sin søken, og jeg puster tungt og avslappet før jeg tar en god slurk av mitt kjære vinglass. Det er fred og ro...endelig...

Jau Jau

Har akkurat kommet ut fra et hemmelig / anonymt sted der jeg...gjorde noe kult og sprøtt noe. (BLE du nysgjerrig nå?) Utenfor var det en stor gruppe med mennesker kledd i fine dresser og slips, og de bar på hver sin grønne mappe. "Geee!" tenkte jeg. "Er'e visning eller?" jeg skjønte ingenting, men det så ut som om det var noe buisness greier. Og... Det flagdes på halv stang på rådhuset idag. Det er aldri kjekt å se at det flagdes på halvt. Første tanken jeg fikk var at det var ordføreren. For en dum tanke. Men men. Uansett hvem det er, så håper jeg at vedkommende får hvile i fred nå. Nå skal jeg hjem og sjokkere alle, overraske alle, få alle til å si "wow!". (Fortsatt nysgjerrig?) Men nå kommer bussen. Vi Blogges. ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Sommerfest maleri!

Idag har jeg malt et maleri som jeg dedikerer til Sommerfesten som var på Straume Idrettsplass den 5. Juni 2010. Dere får tolke det som dere vil, men jeg har min egen tolkning =) Her er det!





"Sommerfest"


Ha en fin sommerdag!

- ML -

Sommerfest, Straume Idrettspark 05/06-10

Tekst & Bilder: Merete S. Solsvik
Konsertbilder er tatt med mobilen min.
.


Hvor kan jeg begynne? Sommerfesten på Straume Idrettspark var... noe for seg selv. Det er det ingen tvil om. I hvert fall ikke hos meg. Det hendte den 5. Juni 2010. Her får du HELE historien fra mitt 8. Wig Wam eventyr.





Det var en varm morgen da jeg sto opp om morgenen den 5. Juni 2010 og gikk tur med hunden. Været var lovende og sola var på plass på himmelen. Jeg hadde planer om å reise inn til Sartor Senter med 12:00 bussen, sånn at jeg rakk å kjøpe Wig Wams nye cd-album, "Non Stop Rock 'n' Roll" til min nevø, Sebastian, som skulle komme inn for å hilse på noen ekte rockestjerner. Men heldig, som vi var (meg og Camilla), så skulle pappa og de innover også, så vi kjørte inn ca. 11:20, og var der inne litt før 12:00. Wig Wam skulle ha signering på PlayCom klokken 14:30, så jeg hadde god tid til å kjøpe cden.

Etter å ha kjøpt den, så fikk jeg tiden til å gå ved å rusle rundt med Camilla på sartor, gikk på do for å "pynte" meg litt og holdt på å kjøpe en stilig bukse i en anonym butikk... noe jeg selvsagt endte opp med å IKKE gjøre, fordi jeg allerede hadde enormt mange tunge ting å bære på, og skulle bære i flere timer. Så jeg la det fra meg, og vi ruslet litt til. Vips, så var klokken blitt 13:00 og Caroline og moren, Hanne, hadde kommet. Vi møtte dem utenfor PlayCom, og jeg fikk en plakat av Caroline som hun hadde funnet til meg. En plakat av Wig Wam. Den var krøllet og brettet, men allikevel. Det var en fin plakat av mitt No.1 Rockeband, og jeg var glad for den. Tusen takk, Caroline!
Så gikk turen til Nille for jeg hadde selvfølgelig glemt solbrillene mine hjemme, og det var sterk sol ute. Og DA må man ha solbriller. I hvert fall må jeg ha det. Jeg endte opp med å kjøpe noen som kanskje ikke passet meg så bra, men som var gode å gå med. Men hva hjelper det om jeg ikke kommer til å gå med dem?
Så sto vi utenfor PlayCom og ventet da. Og ventet. Og Ventet. Og VENTET... Og jeg var skikkelig sliten i kroppen allerede. Litt gåing på kjøpesentre = ødelagt Merry kropp, så jeg prøvde å holde meg i bevegelse... til store latterbrøl fra de andre. Min søster kom med sine to sønner... fordi jeg hadde beordret henne til å komme. Fordi Sebastian ville møte Glam og Wig Wam. (Jada, han har nok blitt lit påvirket av sin tante Merry) Spesielt ønsket han å få autografen til Glam, og ta bilde med Wig Wam. Helst ønsket han at de skulle løfte han opp i luften, men det store ønsket var et bilde i hvert fall. Og autografen...
Og vi ventet... og ventet... og ventet. Klokken passerte 14:30... og ingen Wig Wam kom. De ansatte i butikken kom spesielt til oss og sa at de var litt forsinket og kom ikke før 15:10 eller 15:15... så vi ventet litt mere. Det begynte å bli grenser for hvor mange ganger jeg, Camilla og min søster kunne si "De kommer snart" til Sebastian. Så kom den mannlige ansatte ut igjen, spesielt til oss, og fortalte at de var på lydsjekk på Straume Idrettspark og kom snart. Undres på hvorfor han kom til OSS. Var det SÅ tydelig at vi var...*kremt* Wig Wam fans? *kremt* hehe... Så, omsider, litt før 16:00, så dukket de brått opp... og magen min spendte seg som vanlig. Blæ. Men vi linet opp i kø, og gjorde oss klare.



Sebastian får autografer av Wig Wam.


Jeg lot Sebastian få signert sine ting først. Og da Åge spurte han hva hans navn var, så sa han ingenting med det første. Bare holdt opp begge pekefingrene sine, med et bredt mellomrom imellom. Og så gjorde Åge det samme med sine fingre. Og så sier Sebastian at han heter Sebastian. Og dermed var samtalen igang... FULLSTENDIG på Bergensk. *kremt* Ja, jeg må egentlig si at Herr. Nilsen har blitt litt flinkere på Bergensken sin enn hva han var i Mars 2009... eiller itj. Uansett, så var det artig å høre på. Så, mens de andre i Wig Wam signerte for Sebastian, så var det min tur. Det første jeg gjorde, var å legge en cd med lilla cover, og en påklistret konvolutt ned på bordet, og så skjøv jeg den over til Herr. Nilsen. Han så på den. "Men hva er dette?" Han smilte opp til meg. "Å, det er ikkeno det" sa jeg. Haha, så klossete. Var litt nervevrak kan man si, men jeg syns jeg var i hvert fall LITT flink. Jeg husker han tok den opp til øret sitt, ristet på den og sa "Er det penger?". Det fikk meg igrunn til å smile litt. "Den skal jeg åpne når jeg kommer på rommet mitt etterpå" Jeg smilte og nikket. "Ja, ikke her" Jeg mente ikke å si det, men det bare hoppet ut allikevel. Endelig hadde jeg fått gi han gaven som jeg lenge har villet gi. Gaven jeg ikke fikk sjansen til å gi han i Fredrikstad, når jeg var der. Men nå har han fått den endelig.
Så var det signering da. Han spurte meg om han skulle skrive Merry eller Merete. Jeg visste ærlig talt ikke hva jeg skulle si, så jeg sa at det var det samme. Jeg er begge deler, selv om det ene er et kallenavn...eller hur? haha... Så fant jeg frem sølvpennen min, siden sølv er kult. Så signerte de hva jeg hadde av ting og tang... Plakaten som Caroline fant til meg, noen sånne greier fra Rockmerch... og cd-coveret.


Her signerer de for meg. Legg merke til plakaten min <3

Når alt var blitt signert, så ventet jeg med Sebastian, fordi han ville ta bilde med dem. Jeg, som var så VELDIG flink til å spørre om sånt... jada, men jeg skulle få det til. For han. "Dette tar jo en hel eeeeeevighet jo!" Sa Sebastian høyt, og fikk WIG WAM til å le. I hvert fall de tre som vi sto nærmest. Trond (Teeny), Øystein (Sporty) og Bernt (Flash). "Da sku du ha vært der i går, for DA tok det en hel evighet da!" Sa Trond til Sebastian. "Tålmodighet må man ha" sa Øystein så. Og vi ventet til alle de andre var ferdig å få signert ting og tang, før jeg klarte å spørre Mr. Holter om Sebastian kunne ta bilde med dem. "Jada, vi går utenfor her nå og tar bilder" Men jeg tok bilde av dem ved inngangen. Sebastian var kul sammen med ekte rockere. Hehe. Klart jeg er stolt tante som får han til å ville ha autograf og bilde med mine yndlingsrockere ^^

Jau, så fikk jeg somlet til meg noen knipsebilder med Wig Wam jeg også da, ved hjelp av Caroline. Tusen takk, nok en gang Tror ikke jeg hadde helt turt å spørre selv. Men der sto jeg plutselig, mellom Åge og Trond. Dum plassering egentlig, for da blir de andre to litt alene, og det vil jeg ikke. Jeg var redd og nervøs, men det gikk bra. Første gang jeg får ta bilde med hele bandet faktisk. Og første gang jeg tar bilde med Sporty og Flash. Og jo... hadde ikke så flau følelse som jeg hadde første gang jeg tok bilde med Glam, for DET var flaut. Oi oi oi, så flaut det var! Men det var en annen konsert, en annen historie ;-)



Hanne, Eirin & Susan <3

Etter signeringen gikk vi på kinarestaurant og spiste mat. Ganske dumt egentlig, siden vi hadde kjøpt VIP billett til konserten, og hva fulgte med VIP-billetten? Jo, GRILLMAT! Orket jeg å spise noe etter kinamaten? Neida! haha! Men vi hadde det kjekt på kinarestauranten, Hanne, Caroline, Susan og meg. Etter det så gikk vi mot Idrettsparken. Vi møtte Birthe og Eirin. Og så fikk vi den kjipeste melding vi så absolutt ikke var forberedt på. Speilrefleks kameraer var ikke LOV å ha med inn! Meg og Caroline ante ikke hva vi skulle gjøre. Vaktene nektet å hjelpe oss, og sa det ikke var deres ansvar. Hva skulle vi gjøre? Kameraet mitt er liksom en av de aller største hobbyene mine. Jeg kan ikke se for meg et liv uten kamera. Allikevel endte vi opp med å gjøre noe som var splitte, pine galt. Vi gjemte det i en BUSK, under et tre, som vi bandt dem fast i, ca 50 meter bortenfor porten til idrettsparken. Trygt? Neeeeeeeeiiii!!! Fyyyy så utrygt det der kunne være! Området kom til å flyte over at fulle folk, og hvem vet hva de vil finne på, eller hvor de vil gå? Selv om vi tok ut batteri og minnekort, så hjelper ikke det noe særlig, så det var med svært dårlig mage at jeg gikk fra kameraet mitt der. Nå var jo nervene på plass fra før, siden dagen før faktisk. Men men...


Patrick Myerz i Killer Queen

Vi gikk inn på konsertområdet, fikk sjekket veskene våre, ble kroppsvisitert... og så ble vi fortalt av en som tydeligvis øvde på reklikkene sine, at med den blåe billetten vår så MÅTTE vi få mat med. Vi ruslet rundt. Og ruslet. Sjekket området. Observerte lydsjekken til tribute bandet, Killer Queen. Det var NICE! Så gikk vi bort til noen bord og satte oss sammen med Birthe, Eirin og Eirik, og noen av oss spiste litt grillmat...
Så gikk vi foran scenen, og der hoppet og danset og tullet vi mens vi fortsatt så på Killer Queen som testet lyd og sånt. Vokalisten deres gikk jo utenfor scenen der som vi var og sang. Når det var ferdig, så hoppet og danset og tullet jeg litt mer, for jeg måtte holde meg i bevegelse for ikke å kjenne smertene så mye. Tiden gikk, vi lo... tiden gikk mer... vi lo enda mer... og så var klokken 20:00... Killer Queen kom på scenen og folk var gira. Det var helt rått. Rå allsangfaktor på hver eneste sang, og ikke så mye alkoholisme. Når de var ferdig, så var det mer venting mens vi hørte på Gruppesax og Aristocats som spilte på scenen utenfor. Men vi sto der vi sto, og "voktet" våre plasser ved scenen. Egentlig tåpelig, men sånn var det. Vi ønsket å stå foran og oppmuntre og være gale rockemennesker når WIG WAM skulle på scenen, så da måtte vi holde på plassene vår.
Klokken ble 22:00 etterhvert, og da kom Boney M på scenen. Stemningen var god blandt publikum nå. Det var bandet de fleste hadde ventet på, og nå hadde det kommet en del mer alkohol ombord også. Folk danset og var "LITT" ville bak oss, så vi fikk noen knuff og slag nå og da. Jeg hadde kanskje kost meg mer om jeg kunne teksten ordentlig, og om jeg ikke hadde så mye smerter. Hadde slitt stemmen litt under Killer Queen sin konsert, så var litt kraftløs under Boney M. Når jeg ikke kan teksten, så blir det ikke like gøy. Men jeg sang med på det jeg kunne. Kan jeg få si at de ikke var så VELDIG bra til å få med seg publikum? Jeg mener, Killer Queen var jo skikkelig bra der, og WIG WAM er skikkelig bra på å få med seg publikum. Men det var sikkert kjekt for de som likte Boney M. Jeg liker noe av Boney M, men syns faktisk det er finere å høre på det hjemme på cd osv, enn det var der. Og så liker jeg ikke den fyren som er med nå. Han som var før hadde bedre stemme. Jaja, sånn er det nå bare...


Boney M

Når Boney M var ferdig, så visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Folk gikk ikke bort. De ble værende denne gangen, så jeg fikk ikke hoppet og danset og bevegd meg. Kroppen verket sykt. Jeg hater de smertene mine på sånne ting som dette. Men men, anyway... vi fikk beskjed om at Wig Wam kom om en halvtime, og scenen holdt på å bli fikset om til WIG WAM stil. Det tok litt tid, og folk stirret forventningsfullt. Folk var fulle og ropte på WIG WAM, selv om de ikke var fans. Folk sa at WIG WAM var et amatør band. Allikevel skulle de stå helt fremme med oss, bak oss og være en pine for oss som var fans.
Wig Wam kom på scenen ca. 23:24, og det med et realt pang. Alle vaktene plasserte seg rett foran oss, så vi ikke så mye. Men selvsagt, vi vil vel ikke at vaktene skulle sprenge til himmels, vil vi vel? Og ikke mye senere, så sa det virkelig pang ifra pyro-pang-pang'er. Haha, det var et merkelig ord. Folk var fullstendig gale, og Glam Åge var flink, tilstede på scenen og hadde god kontakt med publikum. Dessverre var folk virkelig ville og gale, og hadde gått over toppen på alkoholbarometeret. Vi som sto fremme ble skvist inntil stålgjerdet, og personlig fikk jeg noen skikkelige trøkker mot ribbeina. Klarte ikke å puste gjennom store deler av konserten, og var nær ved å besvime flere ganger. Brystet verket på grunn av hyperventileringen min, og jeg var oppriktig redd noen ganger faktisk. Jeg turte ikke si ifra til vakter eller noen om at jeg slet. Jeg turte ikke å slippe ut tårene som presset så enormt på. Jeg turte ikke noe. Caroline, Hanne, Susan og Eirin hadde det heller ikke noe særlig bra. Det kom masse vakter, politi og førstehjelp frem til oss. Caroline fikk en vannflaske, og jeg husker hvor inderlig lyst jeg hadde på en sånn vannflaske der og da. Jeg ville ha pusterom og muligheten til å nyte konserten ordentlig.


Flash sin bass-solo

Så konserten til WIG WAM var dessverre ikke så... underholdende, selv om WIG WAM var fantastiske på scenen. Det var ikke deres skyld at jeg ikke hadde det helt topp på konserten. Men det var allikevel kjekt å synge med på sangene, så godt jeg bare klarte. Så kom det en nydelig ballade som heter "From Here", og folk var litt roligere for en liten stund. Glam Åge gikk ned fra scenen og hilste på fansen og andre folk på første rad. Og så var han på vei opp igjen på scenen før han så i min retning... og så falt jeg brått i et sort hull... Et sort hull som gjorde meg både svimmel, varm, rørt, anspent, glad, sjokkert... det gav meg en god, varm følelse som jeg ALDRI, ALDRI kommer til å glemme. Og jeg tenkte med det samme "Jeg tror han likte gaven min litt". Kjekt det. Jeg HÅPER i hvert fall at han likte den.


Teeny

Ikke lenge etterpå... så taklet vi ikke mer av den hyppige stangingen inn mot stålgjerdet, og vi forlot konserten på nestsiste låt. Vi følte at vi sviktet WIG WAM når vi gikk. Det var rene kaoset å komme seg gjennom folkemengden på vei ut. Gråten hang fast i halsen, og smerten satt som spyd i hele kroppen. Vi hentet kameraene vår... jeg gikk ned og hentet dem i busken, ved treet... og jeg LA fra meg plakaten som jeg hadde fått signert mens jeg skulle binde opp kameraene og få dem løs. Og når kameraene var løs, så gikk jeg...

Caroline og de gikk på bussen sin, og jeg lette etter Øygarden bussen. Jeg hørte noen fulle mennesker rope at Øygarden bussen hadde kjørt allerede. Merkelig, tenkte jeg, siden bussene ikke skulle kjøre før 01:30. Men i den tro at bussen hadde kjørt, så tok gikk jeg innpå en annen buss som gikk nesten helt hjem. Og der... like før bussen skulle til å kjøre... så oppdaget jeg en ting. Plakaten! Den jeg hadde bært med meg hele dagen, og prøvd så utrolig hardt å passe på under alle konsertene... den var borte! Og jeg visste NØYAKTIG hvor den var. Den lå nok igjen der jeg la den, mens jeg skulle hente kameraene. Som om ikke det var deprimerende nok å vite, så kom det en annen buss utenfor litt før vi kjørte. Øygarden bussen. Det faktum at jeg visste at jeg hadde hatt tid til å gått ut og ned og hentet plakaten for så å gå innpå Øygarden bussen etterpå, det pinte meg enormt. Men bussen min kjørte, kaklende og full av fulle mennesker. Jeg ville gråte. Jeg lengtet etter ro og stillhet. En mulighet til å slappe av. Samtidig kjente jeg lukten som brakte meg tilbake til "det sorte hullet". Jeg husket det så godt. Hver bidige følelse. Det var som om det fortsatt hang igjen på meg. Men samtidig føltes det så uvirkelig... som om jeg bare hadde drømt det. Men minnet av det som skjedde fikk meg til å slappe litt av... helt til en mann satte seg ved siden av meg og begynte å prate med meg. Hjelp! Men etter noen få ord, og etter å ha kjørt noen meter, så følte jeg egentlig at hans energi var rolig. Han var litt eldre enn meg, og snakket med meg om de andre i bussen som var fulle og festegale. De stresser litt for mye, sa han. Det er kjekt å se at de har det gøy, men de stresser litt for mye syns jeg. Jeg var enig. Du er jo i den alderen du også, så han så. Jeg nikket. "Ja, men jeg er ikke som dem" Og det er sant...



Jau... for å ta slutten kort og brutalt... vi kjørte nesten hele veien hjem, før vi måtte snu på grunn av at det hadde vært en ulykke og veien var derfor stengt. Så vi måtte snu og kjøre nesten helt tilbake til Straume, for å kjøre gamleveien. Greit nok det, men jeg følte jeg måtte sende melding hjem til min stebror som passet hunden min, Laika, og si at jeg ble litt senere enn planlagt. Jeg fortalte grunnen. Fikk melding tilbake at jeg skulle si ifra når jeg var ved endestasjonen, så kunne han komme og hente meg. Det var snilt

Alt i alt, så hadde jeg en krevende, nervepirrende, smertefull, men også utrolig fantastisk, konge, råbra dag. Og jeg er takknemlig for hvert eneste sekund av den, selv om deler av den var vond, nervepirrende, krevende osv... Jeg hadde et motto i meg hele dagen. Ord som drev meg videre, og hjalp meg å holde ut. Jeg ville ikke gi opp. Jeg er ikke en person som gir opp rett og slett. Jeg ville fortsette å prøve, og møte utfordringene, og jeg skulle ikke gi opp. Jeg skulle holde ut helt till the bitter end. Dessverre holdt jeg ikke ut til konserten var over, men jeg klarte å holde ut til WIG WAM kom, og nesten helt til de var ferdig.

Tusen takk for en fin dag Camilla (det lille jeg var med deg), Caroline, Hanne, Susan, Birthe, Eirin, Eirik... Kaja som ved min side sto mot slutten...

Stor takk til Killer Queen. It was a true pleasure!

Takk til Boney M. It was fun!

Og så desserten da, som smakte så utrolig goooodt OG vondt

FANTASTISK stor takk til WIG WAM!!! Takk for at dere valgte Sotra som en av deres turnesteder. Det er jeg evig takknemlig for, selv om det endte som det endte. Det var allikevel helt konge, helt rått! Helt fullstendig ROCK 'n' ROLL!!!! Jeg kommer aldri til å glemme denne konserten. Hverken det gode eller det vonde. Jeg er ekte Wig Wamaniac, på godt og på vondt. hehe... Men jeg er i hvert fall superglad for at dere tok turen til Bergen og Sotra. Det var på tide nå =)

Jeg sier det igjen... Jeg sendte en mail tidlig i februar og tryglet og ba om at Straume skulle hente inn Wig Wam og fortalte om Wig Wams suksess den siste tiden med platesalg og annet... og jeg sendte mailen til den samme mannen som er med å arrangere Sommerfest hvert år faktisk. Fikk som svar at det var ikke noe de hadde tenkt på, men så absolutt noe de ville vurdere sterkt! Ca 1-2 uker senere sto det stort oppslag i avisen om at Boney M, Killer Queen og WIG WAM skulle komme til Sommerfest. Tilfeldig? Kanskje, men jeg er i hvert fall VELDIG glad for at det ble fikset at WIG WAM skulle komme.

Tusen takk!

Wig Wamania Forever!


Rock 'n' Rooooll!!!