Tenk at det bare er 5 små dager igjen? 5 KORTE dager eller 5 LANGE dager... hvem vet hva de vil føles som... men venting pleier vanligvis å føles ganske lang om man venter på noe godt :D Og Wig Wam er noe VIRKELIG godt!
Jeg gruer meg også... faktisk... Det gjør jeg hver gang det er noe jeg skal på. Men denne gangen har jeg egentlig en vond følelse om. Som at noe ille vil skje. Mange mennesker kommer dit, og mange av dem kommer til å være kanonfulle før kvelden er omme. Og mange av dem kommer også til å være menn. I tillegg er det kjentfolk der... Men jeg skal dit allikevel. Jeg vet at jeg kommer til å være utslitt, tappet for energi, utmattet og ha utrolig vondt i kroppen når de konsertene og hele dagen er over... men det er neimen ikke hver dag jeg får gå på WIG WAM konsert, og da spesielt ikke WIG WAM konsert i nærområdet. Egentlig så føler jeg "bittelitt" at jeg har "bittelitt" av skylda til at WIG WAM var et av bandene som ble valgt i år.
Det har seg sånn at jeg sendte en mail til en snill, koselig mann en gang tidlig i februar i år og spurte om det kunne bli en sjanse til å oppleve
WIG WAM i nærområdet igjen snart. Og jeg fortalte om deres suksess i det siste. At de hadde sin beste plassering på VG-Lista noengang og var svært populære for tiden. Fikk som svar at de ikke hadde tenkt på det, men at det var noe de virkelig ville vurdere hvis sjansen bød seg. Ca 1-2 uker etter var det STORT oppslag i avisen om at Boney M og WIG WAM skulle komme hit [:big grin:] HVEM ble skikkelig, skikkelig glad da tror dere? Joda, JEG selvfølgelig!!! :D
Så uansett hvor mye angstproblemer, hyperventilering, fibrosmerter og andre smerter jeg vil komme til å få den dagen, så skal jeg dit uansett! Og jeg håper jeg får levert gaven min til Mr. Nilsen den dagen også, siden jeg ikke fikk gitt den til han i Fredrikstad. Jau jau.... en ting er i hvert fall sikkert, og det er at det blir en ROCKEKVELD uten like, og vi Bergenske Rockerne skal VISE WIG WAM at vi kan rocke [:big grin:] Eller hur?
Peace!
ML
Welcome to my bubble...
31.05.2010
29.05.2010
Flere bilder fra reisen min...
Men nå må jeg ut og leke med Laikaen min <3 Update later ;-)
Ha en fin solskinnsdag!
LOve!!!
Min reise...
"It must be moooooore to life than this!!!" sang jeg høyt der jeg satt i gaten mellom McDonalds og Rica City hotell/Scene i Fredrikstad. Der satt jeg, sliten etter show, lang dag og lang natt og ventet sammen med Marianne som gikk frem og tilbake der på plassen... og ventet. Ville han komme tro? Bilen hans sto der, sa hun, så han måtte jo sikkert komme før eller siden. Egentlig ville jeg ikke sitte der og vente, for jeg vil ikke være påtrengende. Jeg vil ikke være til bry. Jeg vil ikke være i veien. Ville ikke invadere noens privatliv... Men vi ventet... og ventet... og ventet... Og så begynte jeg på ny å synge... "Each morning I get up, I die a little... Can BARELY STAND on my feet..." Jeg sang høyt. Jeg sang HELT sikkert helt jævlig (Unnskyld ordspråket! Brukte det på meg selv, ikke på dere!) Tingen var at... gaten var folketom... trodde jeg... og jeg var LAAAANGT over overtrøtt... og da vet man aldri hva jeg finner på.... Jau, jeg sang..."LITT" høyt... og brått fikk jeg øye på en jente som tilfeldigvis satt utenfor McDonalds og hvilte seg etter at ho hadde rydda utenfor der. Jepp, jeg slutta å synge på SEKUNDET! "Wooops!" var det neste ordet som kom ut av min teite munn. Haha!
Jo, det hadde jo vært en laaang dag... og jeg kan jo gjerne fortelle litt om den, for jeg husker jo fortsatt alt jeg gjorde, opplevde, følte, tenkte osv :)
Jeg kan begynne der hvor jeg leverte Laika til "hundehotellet" som hun skulle være på til jeg kom tilbake. (Noe sier meg at dette blir et VEEEELDIG langt innlegg) Det var skikkelig tungt å levere henne der. Ho var redd og usikker når vi gikk inn dit, og så ble ho bare tatt ut av hendene mine... eller båndet ble bare tatt ut av hendene mine. Jeg trodde jeg skulle falle sammen der og da, egentlig...men jeg fikk lov å være med inn dit hvor hundene var, og se hvor hun skulle bo. Enkeltrom, kalte de det. De andre hundene bjeffet på Laika når vi gikk forbi. Ho fikk sperre og ville ikke gå, men damen som holdt henne fikk henne fint med seg. Og ho tok av båndet hennes og slapp henne inn i buret hun skulle bo i. Og så hang hun båndene til Laika opp på veggen utenfor. Jeg holdt på å gråte. Skikkelig. Måtte snu meg bort et lite øyeblikk, bare for å skjule mine øyne som holdt på å sprenge av tårene som presset på. Hun fortalte at dette kom til å gå bra, og at Laika virket som en rolig hund.
Men så skulle vi gå. Jeg så på Laika gjennom buret. Hun hadde et nervøst, redd blikk og så på meg med et blikk som sa "Hva skjer? Skal jeg være her? Hva er dette stedet? Skal du gå fra meg? Skal jeg være alene?" og mye mer. Og så gikk jeg derfra sammen med damen... og da hørte jeg, blandt alle de andre hundebjeffene, min kjære Laikas egne, paniske hyl og gråtende stemme. Jeg hørte henne. Hun gråt. Hun hylte. Hun skrek etter meg. "Ta Meg MEEED!!!" Jeg slet så enormt der og da, og følte meg såååå utrolig ondskapsfull. Klarte ikke snakke ordentlig når jeg så snakket med dem igjen utenfor, på kontoret. Og hver gang jeg tenkte på henne mens vi kjørte derfra, så holdt jeg på å gråte igjen...
Så ble jeg kjørt til byen hvor jeg skulle tusle rundt i noen timer, uten mening, til toget gikk. Toget som skulle frakte meg til Oslo. Jeg hadde håpet at det gikk en film på kinoen som jeg kunne sett mens jeg ventet, men nei. Det var filmer som nettopp hadde startet og filmer som begynte for sent til at jeg kunne se dem. Så jeg gikk til galleriet og kjøpte noe porsjonsposer med Noka shake, før jeg gikk og spiste.... på det verste tenkelige stedet en kan spise! McDonalds nemlig... UFF, som jeg angret på det besøket hos McDonalds etter at jeg hadde spist opp maten. Jeg var så utrolig dårlig! Seriøst, folkens! Den maten ER usunn!!! (Jeg har ikke spist drittmat på ukevis)
Jau, så tuslet jeg rundt litt mer... var ødelagt i kroppen min da jeg omsider gikk på toget, og håpte så sykt at jeg kunne få sove under reisen. Det fikk jeg... fra tid til annen... Men kroppen var stadig vond, og setene var svært ubehagelige. Jeg hater å sitte i ro, men turte ikke å forlate tingene mine, så jeg ble sittende og prøvde å sove.
Så endelig kom jeg frem til Oslo, og fant fort sporet til toget som skulle ta meg videre til Fredrikstad. Og snart kom også DET toget, og jeg gikk innpå... i komfortavdelingen til og med. hehe. Men eneste komforten jeg fikk, var at jeg fikk et stort bord og et sete som var avskjermet fra andre seter. Hehe, jeg er ikke BARE negativ asså. Jeg er bare ærlig :) Jeg var sliten og utmattet, og da blir jeg litt bajs... Men sola skinte, og jeg telte minutter til jeg endelig var fremme i Frækkstad (som noen kaller det ;-))
Når jeg gikk av på Fredrikstad stasjon, så smilte jeg bredt. "ENDELIG!!!" tenkte jeg. Byen jeg lenge hadde ønsket å besøke. I hvert fall en av dem. Jeg hadde sett bilder av byen på nett. Bilder som hadde trollbundet meg og gjort meg forelsket. Forelsket i en by jeg aldeles ikke kjente. Spesielt et sted som skulle være i byen, ved glomma. En trapp med en beliggenhet som jeg bare elsket. Og nå når jeg var i byen som ble kalt for Plankebyen, så var jeg fast bestemt på at dette stedet, med den herlige trappen... DET skulle jeg finne!
Og jeg fant det :D Jeg måtte lete en stund, og spørre mange mennesker om veien for å i det hele tatt finne frem til sentrum, og Marianne hjalp meg jo litt, men der var jeg! Først ved Rica City Hotell, hvor også kveldens show skulle holdes. Jeg hentet billetten min, til showet, og der ble jeg møtt av en hyggelig dame som syns det var SÅ fantastisk at jeg hadde reist helt fra Bergen for å få med meg Michael Jackson showet. Det fikk meg til å smile.
Jeg møtte mange hyggelige mennesker i Fredrikstad, og passerte faktisk også bergensere og masse andre vestlendinger som faktisk bodde der. Og så fikk jeg følelsen av at jeg skulle gå til venstre, og ikke rett frem lenger, så jeg gjorde det. Og hva møtte jeg? JO, trappen min :D:D:D <3 <3 <3 Ååååå, så glad jeg ble da! Kroppen skrek riktignok av smerten, men der og da gav jeg blaffen i den og bare nøt freden jeg følte når jeg endelig satte meg ned på trappen og lyttet. Ender svømte foran meg. Sola skinte varmt på meg, og jeg følte meg lett til sinns. Når jeg gikk derfra, så hadde jeg en lettere spirit og godt mot.
Og nå, før jeg skulle ta bussen til Sarpsborg, så bestemte jeg meg for å sjekke hvilket postkontor som var flinkest, best eller som sendte brevene sine raskest av det i Fredrikstad og det i Sarpsborg. Så jeg fant postkontoret, fikk kjøpt et postkort i en liten 7 eleven (tror jeg det var) og sendte det hjem, før jeg tok bussen til Sarpsborg, kjøpte TO kort der og putta det ene i den røde boksen utenfor postkontoret, og det andre posta jeg inne på kontoret i kassen. Selvfølgelig var jeg spendt på hvilke kort som kom først frem til huset mitt, men jeg antok jo at de kom frem alle 3 samtidig.
Jeg tuslet rundt i Særp en stund før Marianne kom og vi dro hjem til henne. Der facet vi litt, fiksa oss og hørte på MJ musikk til vi skulle dra. Vi dro. Vi kom frem. Vi spiste på McDonalds, og jeg ble dårlig igjen. Klarte ikke å spise opp maten engang. For mektig. Jau, og så gikk vi til City Scene da. Der var det folksomt, noe jeg visste det ville bli, og heldigvis holdt jeg meg i områder der det var pusterom mens vi gikk opp trappen opp til salen. Salen ja. Ikke en sal jeg er vandt med. Setene var tett opp i hverandre, og det var lite plass til beina, men det gikk, og jeg gledet meg til showet begynte. Det var stemmer overalt rundt meg. Det var trangt. Alle kaklet med hverandre. Og jeg satt der og følte jeg skulle besvime hvert øyeblikk. Jeg hyperventilerte og håpte at showet snart skulle begynne, sånn at alle ble stille og fulgte med på scenen. Og så begynte det også. Takk og lov! Jeg pustet lettet ut, og følte at angsten gradvis slapp taket. Jeg kunne puste igjen.
Showet var fantastisk! Det startet med "Billie Jean" og sannsynligvis "Wanna Be Startin Something" om jeg ikke husker helt feil... og det sa virkelig PANG rett foran meg. Jeg så lyset et kjapt øyeblikk, og det glitret for mine øyne mens varmet berørte mitt ansikt, og jeg husket at det siste jeg så før lyset, var Åge Sten Nilsens ansikt og finger som pekte mot stedet hvor det nettopp hadde smalt. Nemlig en halv meter foran meg. Hahaha! Og... når man sitter en halv meter fra fyrverkeriet når det sprenger, så... vel, JEG får i hvert fall PLENTY med adrenalin av det, så jeg hoppet i setet mitt og kunne vel egentlig løpt flere runder rundt hotellet jeg der og da. Haha!
Etter det introduserte Åge showet, mener jeg å huske, før en av barna som var med i showet begynte å fremføre låten "Ben". Og etter det kom de på løpende rad. "ABC", "Rockin Robin", "Stop The Love You Save", "I'll Be There", "I Want You Back"... "Money"... "Smooth Criminal"... "Thriller" som var ekstatisk og skummel. Moahahaha! Åge sang "Gone Too Soon" som virkelig satte igang følelsesapparatet mitt, og jeg kjempet for å holde diverse øyelekkasjer inni meg, og ikke utenpå. Det ble veldig vanskelig. Spesielt da et bilde av Michaels kiste kom på lerretet, og barna la ned hvite roser foran den og koret begynte å synge en av de vakreste versjonene jeg noen gang har hørt av "Will You Be There". Til å være en cover, så var det helt utrolig nydelig. Jeg bare ELSKER kor! Og selvsagt, jeg tapte kampen mot øyelekkasjene, men bare såvidt. Klarte å holde det i orden så ingen så hvor mye jeg slet.
Jeg husker ikke rekkefølgen på sangene som ble fremført... men jeg husker i hvert fall noen av sangene. "Human Nature" ble sunget fint og behagelig av Morgan Lillehjem, før en annen i Team Åge sang "The Way You Make Me Feel"...mener jeg å huske...sammen med Ole Børud kan tenkes at jeg vet at jeg husker at jeg... at de sang ja. Og så ble det etter hvert temmelig morsomt når 4 menn... eller 3 menn og en ungdom sang "The Girl Is Mine" og liksom kranglet om å få damen. haha!
Videre: "Earth Song", "They Don't Really Care About Us", "Jam" hvor en fyr rappet og det ble ellevill breakdansing på scenen, og syk akrobatikk. Jeg var målløs. Haha! Husker ikke om "Don't Stop Till You Get Enough" var med, men jeg mener det. Men husken min er elendig! Etter pausen så åpnet de med "Can You Feel It". Jeg visste at det snart ville komme enda et smell rett foran meg, så jeg var forberedt på at noe ville skje snart. Men det skjedde ikke på denne låta. Så kom noen låter til, som jeg har nevnt over (Money, Smooth Criminal & Thriller) og da det nærmet seg slutten på den skumle av dem, og det fortsatt ikke hadde skjedd noe, så antok jeg at det sikkert kom LITT senere i showet. Og AKKURAT da jeg tenkte den tanken, DA smalt det! Så merkelig... og der satt jeg da og så lyse orber sveve i lufta, med et så forskrekket blikk at man skulle virkelig tro at jeg hadde sett zombier danse på scenen...og så kom adrenalinkicket...
Jeg aner ikke om "I Wanna Rock With You" kom heller, men jeg tror det... eller ikke... Og en snutt fra "History", og "Man In The Mirror" kom... samt en sang jeg ikke kan faktisk. (Flaut, siden jeg faktisk ER en stor Jackson fan og har vært det siden jeg var liten) MEN... en sang jeg VET at kom... var "Heal The World"!. For når den jenta begynte å snakke, så begynte jeg nesten å gråte på nytt... Blautfisk! I KNOW!!!
Akk ja... hele showet var magisk! Kan IKKE forklares med hverken bilder eller ord! Man kan ikke høre musikken ved å se på bilder! Hehe... fantasien har jo vinger... akkurat som den der drikken som jeg ikke kommer på navnet på just nu... men allikevel...
Jeg klappet i hendene mine til ringene ble ødelagt og hendene var røde og fulle av blemmer, men jeg fortsatte å klappe og...tja, hyle litt? Jeg var overhet av all energien i rommet, og det var tydeligvis Bjørn også, som satt på andre siden av Marianne, for Marianne mente hun følte at varmen kokte fra både han og meg. Og så var det over... Buhuuu! Alle sto på scenen og de fikk blomster og noen personer talte og takket... Det var nå jeg ikke helt visste hvor jeg skulle se. For der oppe var det så mange ansikter, og mange av dem kunne jo se at jeg så opp dit. (Ja, jeg vet at jeg er teit...) Jeg takler bare ikke så mange ansikter på en gang, og vet rett og slett ikke hvordan jeg skal være, hva jeg skal gjøre eller hvor jeg skal se. Men det var kjempekos å få med seg alt som ble sagt til koret, til Åge, til Ole Børud og alle barna, danserne og alle andre som hadde bidratt i showet. Det var godt, og jeg følte meg stolt av dem alle for hva de hadde laget for å hylle kongen av pop, Michael Jackson.
Showet var over. Jeg var moden for sengen. Jeg hadde selvsagt ønske om å treffe Åge, og gi han noe som jeg hadde med til han, men jeg ville heller ikke trenge meg på, plage han, forstyrre han eller være til bry for han på noen måter. Jeg ønsker ikke det. Jeg satte meg ned i den røde trappen... og ventet... Så reiste jeg meg opp igjen... og satte meg ned igjen... og reiste meg opp igjen... Så kom Morgan fra Team Åge og sa hade til alle som sto der og gav klem til oss alle. Jeg sto der, forundret over at han gav klem og sa hade til meg også. Visste han i det hele tatt hvem jeg er? Men det var jo koselig selvsagt :) Jeg ble bare så overrasket. Folk i Østfold er anderledes enn hva jeg er vandt med...
Så gikk vi ut... Kanskje han kom ut der, sa Marianne. Jeg fulgte etter jeg, og satte meg ned på benken der. Noen flere fra Team Åge og de forlot stedet og takket oss for at vi kom. Vi gikk rundt hjørnet og Marianne fikk øye på bilen til Åge... og der var vi ved begynnelsen igjen...
"It must be more to life than this!"...
Så sånn e det :) Jeg har hatt et koselig opphold i Østfold, og jeg koste meg veldig mye på show også, noe som sikkert kan bekreftes av de som så meg der. Haha! Ja, med unntak av da jeg gjemte meg bak kameraet mitt da selvfølgelig...
Tusen takk, Marianne, for at jeg fikk sove hos deg og være med deg igjen :) <3 Og tusen takk til alle som var med i showet, som var med på å gjøre det showet til en herlig opplevelse for meg.
Nå skal vi se noen bilder fra reisen:
To byduer på date i Bergen <3
Hei på deg, ja...
Toget mitt...
Fremme på Oslo S...
Frrrrrrredrikstad....
Noen sitt hode...
Domkirken i Fredrikstad, en kirke jeg ble skikkelig fascinert av... kanskje fordi den minner en SMULE om Johanneskirken i Bergen, som da er en kirke jeg liker, fordi den er så mektig og svær.
her er Johanneskirken:
City Scene i Fredrikstad / Rica City Hotell
En bro...
Et VELDIG koselig sted som jeg forelsket meg i <3
Nei, og nei, nå MÅ jeg legge meg, så jeg får legge ut flere bilder imorgen :)
Sweet Dreams Merry... og ha en gin dag folkens...øhm...FIN dag! ja! hahah!
Vi Blogges!
- ML -
PS: Vinneren av min postkontortest ble Fredrikstad postkontor. Sarpsborg slurvet litt med det kortet jeg sendte innefra kontoret. Ellers er begge kontorene bra.. haha... (Sarpsborg får pluss for å selge Åge Sten Nilsen postkort og Team Åge og Åge S. N. frimerker)
Sukk... Natta!
Jo, det hadde jo vært en laaang dag... og jeg kan jo gjerne fortelle litt om den, for jeg husker jo fortsatt alt jeg gjorde, opplevde, følte, tenkte osv :)
Jeg kan begynne der hvor jeg leverte Laika til "hundehotellet" som hun skulle være på til jeg kom tilbake. (Noe sier meg at dette blir et VEEEELDIG langt innlegg) Det var skikkelig tungt å levere henne der. Ho var redd og usikker når vi gikk inn dit, og så ble ho bare tatt ut av hendene mine... eller båndet ble bare tatt ut av hendene mine. Jeg trodde jeg skulle falle sammen der og da, egentlig...men jeg fikk lov å være med inn dit hvor hundene var, og se hvor hun skulle bo. Enkeltrom, kalte de det. De andre hundene bjeffet på Laika når vi gikk forbi. Ho fikk sperre og ville ikke gå, men damen som holdt henne fikk henne fint med seg. Og ho tok av båndet hennes og slapp henne inn i buret hun skulle bo i. Og så hang hun båndene til Laika opp på veggen utenfor. Jeg holdt på å gråte. Skikkelig. Måtte snu meg bort et lite øyeblikk, bare for å skjule mine øyne som holdt på å sprenge av tårene som presset på. Hun fortalte at dette kom til å gå bra, og at Laika virket som en rolig hund.
Men så skulle vi gå. Jeg så på Laika gjennom buret. Hun hadde et nervøst, redd blikk og så på meg med et blikk som sa "Hva skjer? Skal jeg være her? Hva er dette stedet? Skal du gå fra meg? Skal jeg være alene?" og mye mer. Og så gikk jeg derfra sammen med damen... og da hørte jeg, blandt alle de andre hundebjeffene, min kjære Laikas egne, paniske hyl og gråtende stemme. Jeg hørte henne. Hun gråt. Hun hylte. Hun skrek etter meg. "Ta Meg MEEED!!!" Jeg slet så enormt der og da, og følte meg såååå utrolig ondskapsfull. Klarte ikke snakke ordentlig når jeg så snakket med dem igjen utenfor, på kontoret. Og hver gang jeg tenkte på henne mens vi kjørte derfra, så holdt jeg på å gråte igjen...
Så ble jeg kjørt til byen hvor jeg skulle tusle rundt i noen timer, uten mening, til toget gikk. Toget som skulle frakte meg til Oslo. Jeg hadde håpet at det gikk en film på kinoen som jeg kunne sett mens jeg ventet, men nei. Det var filmer som nettopp hadde startet og filmer som begynte for sent til at jeg kunne se dem. Så jeg gikk til galleriet og kjøpte noe porsjonsposer med Noka shake, før jeg gikk og spiste.... på det verste tenkelige stedet en kan spise! McDonalds nemlig... UFF, som jeg angret på det besøket hos McDonalds etter at jeg hadde spist opp maten. Jeg var så utrolig dårlig! Seriøst, folkens! Den maten ER usunn!!! (Jeg har ikke spist drittmat på ukevis)
Jau, så tuslet jeg rundt litt mer... var ødelagt i kroppen min da jeg omsider gikk på toget, og håpte så sykt at jeg kunne få sove under reisen. Det fikk jeg... fra tid til annen... Men kroppen var stadig vond, og setene var svært ubehagelige. Jeg hater å sitte i ro, men turte ikke å forlate tingene mine, så jeg ble sittende og prøvde å sove.
Så endelig kom jeg frem til Oslo, og fant fort sporet til toget som skulle ta meg videre til Fredrikstad. Og snart kom også DET toget, og jeg gikk innpå... i komfortavdelingen til og med. hehe. Men eneste komforten jeg fikk, var at jeg fikk et stort bord og et sete som var avskjermet fra andre seter. Hehe, jeg er ikke BARE negativ asså. Jeg er bare ærlig :) Jeg var sliten og utmattet, og da blir jeg litt bajs... Men sola skinte, og jeg telte minutter til jeg endelig var fremme i Frækkstad (som noen kaller det ;-))
Når jeg gikk av på Fredrikstad stasjon, så smilte jeg bredt. "ENDELIG!!!" tenkte jeg. Byen jeg lenge hadde ønsket å besøke. I hvert fall en av dem. Jeg hadde sett bilder av byen på nett. Bilder som hadde trollbundet meg og gjort meg forelsket. Forelsket i en by jeg aldeles ikke kjente. Spesielt et sted som skulle være i byen, ved glomma. En trapp med en beliggenhet som jeg bare elsket. Og nå når jeg var i byen som ble kalt for Plankebyen, så var jeg fast bestemt på at dette stedet, med den herlige trappen... DET skulle jeg finne!
Og jeg fant det :D Jeg måtte lete en stund, og spørre mange mennesker om veien for å i det hele tatt finne frem til sentrum, og Marianne hjalp meg jo litt, men der var jeg! Først ved Rica City Hotell, hvor også kveldens show skulle holdes. Jeg hentet billetten min, til showet, og der ble jeg møtt av en hyggelig dame som syns det var SÅ fantastisk at jeg hadde reist helt fra Bergen for å få med meg Michael Jackson showet. Det fikk meg til å smile.
Jeg møtte mange hyggelige mennesker i Fredrikstad, og passerte faktisk også bergensere og masse andre vestlendinger som faktisk bodde der. Og så fikk jeg følelsen av at jeg skulle gå til venstre, og ikke rett frem lenger, så jeg gjorde det. Og hva møtte jeg? JO, trappen min :D:D:D <3 <3 <3 Ååååå, så glad jeg ble da! Kroppen skrek riktignok av smerten, men der og da gav jeg blaffen i den og bare nøt freden jeg følte når jeg endelig satte meg ned på trappen og lyttet. Ender svømte foran meg. Sola skinte varmt på meg, og jeg følte meg lett til sinns. Når jeg gikk derfra, så hadde jeg en lettere spirit og godt mot.
Og nå, før jeg skulle ta bussen til Sarpsborg, så bestemte jeg meg for å sjekke hvilket postkontor som var flinkest, best eller som sendte brevene sine raskest av det i Fredrikstad og det i Sarpsborg. Så jeg fant postkontoret, fikk kjøpt et postkort i en liten 7 eleven (tror jeg det var) og sendte det hjem, før jeg tok bussen til Sarpsborg, kjøpte TO kort der og putta det ene i den røde boksen utenfor postkontoret, og det andre posta jeg inne på kontoret i kassen. Selvfølgelig var jeg spendt på hvilke kort som kom først frem til huset mitt, men jeg antok jo at de kom frem alle 3 samtidig.
Jeg tuslet rundt i Særp en stund før Marianne kom og vi dro hjem til henne. Der facet vi litt, fiksa oss og hørte på MJ musikk til vi skulle dra. Vi dro. Vi kom frem. Vi spiste på McDonalds, og jeg ble dårlig igjen. Klarte ikke å spise opp maten engang. For mektig. Jau, og så gikk vi til City Scene da. Der var det folksomt, noe jeg visste det ville bli, og heldigvis holdt jeg meg i områder der det var pusterom mens vi gikk opp trappen opp til salen. Salen ja. Ikke en sal jeg er vandt med. Setene var tett opp i hverandre, og det var lite plass til beina, men det gikk, og jeg gledet meg til showet begynte. Det var stemmer overalt rundt meg. Det var trangt. Alle kaklet med hverandre. Og jeg satt der og følte jeg skulle besvime hvert øyeblikk. Jeg hyperventilerte og håpte at showet snart skulle begynne, sånn at alle ble stille og fulgte med på scenen. Og så begynte det også. Takk og lov! Jeg pustet lettet ut, og følte at angsten gradvis slapp taket. Jeg kunne puste igjen.
Showet var fantastisk! Det startet med "Billie Jean" og sannsynligvis "Wanna Be Startin Something" om jeg ikke husker helt feil... og det sa virkelig PANG rett foran meg. Jeg så lyset et kjapt øyeblikk, og det glitret for mine øyne mens varmet berørte mitt ansikt, og jeg husket at det siste jeg så før lyset, var Åge Sten Nilsens ansikt og finger som pekte mot stedet hvor det nettopp hadde smalt. Nemlig en halv meter foran meg. Hahaha! Og... når man sitter en halv meter fra fyrverkeriet når det sprenger, så... vel, JEG får i hvert fall PLENTY med adrenalin av det, så jeg hoppet i setet mitt og kunne vel egentlig løpt flere runder rundt hotellet jeg der og da. Haha!
Etter det introduserte Åge showet, mener jeg å huske, før en av barna som var med i showet begynte å fremføre låten "Ben". Og etter det kom de på løpende rad. "ABC", "Rockin Robin", "Stop The Love You Save", "I'll Be There", "I Want You Back"... "Money"... "Smooth Criminal"... "Thriller" som var ekstatisk og skummel. Moahahaha! Åge sang "Gone Too Soon" som virkelig satte igang følelsesapparatet mitt, og jeg kjempet for å holde diverse øyelekkasjer inni meg, og ikke utenpå. Det ble veldig vanskelig. Spesielt da et bilde av Michaels kiste kom på lerretet, og barna la ned hvite roser foran den og koret begynte å synge en av de vakreste versjonene jeg noen gang har hørt av "Will You Be There". Til å være en cover, så var det helt utrolig nydelig. Jeg bare ELSKER kor! Og selvsagt, jeg tapte kampen mot øyelekkasjene, men bare såvidt. Klarte å holde det i orden så ingen så hvor mye jeg slet.
Jeg husker ikke rekkefølgen på sangene som ble fremført... men jeg husker i hvert fall noen av sangene. "Human Nature" ble sunget fint og behagelig av Morgan Lillehjem, før en annen i Team Åge sang "The Way You Make Me Feel"...mener jeg å huske...sammen med Ole Børud kan tenkes at jeg vet at jeg husker at jeg... at de sang ja. Og så ble det etter hvert temmelig morsomt når 4 menn... eller 3 menn og en ungdom sang "The Girl Is Mine" og liksom kranglet om å få damen. haha!
Videre: "Earth Song", "They Don't Really Care About Us", "Jam" hvor en fyr rappet og det ble ellevill breakdansing på scenen, og syk akrobatikk. Jeg var målløs. Haha! Husker ikke om "Don't Stop Till You Get Enough" var med, men jeg mener det. Men husken min er elendig! Etter pausen så åpnet de med "Can You Feel It". Jeg visste at det snart ville komme enda et smell rett foran meg, så jeg var forberedt på at noe ville skje snart. Men det skjedde ikke på denne låta. Så kom noen låter til, som jeg har nevnt over (Money, Smooth Criminal & Thriller) og da det nærmet seg slutten på den skumle av dem, og det fortsatt ikke hadde skjedd noe, så antok jeg at det sikkert kom LITT senere i showet. Og AKKURAT da jeg tenkte den tanken, DA smalt det! Så merkelig... og der satt jeg da og så lyse orber sveve i lufta, med et så forskrekket blikk at man skulle virkelig tro at jeg hadde sett zombier danse på scenen...og så kom adrenalinkicket...
Jeg aner ikke om "I Wanna Rock With You" kom heller, men jeg tror det... eller ikke... Og en snutt fra "History", og "Man In The Mirror" kom... samt en sang jeg ikke kan faktisk. (Flaut, siden jeg faktisk ER en stor Jackson fan og har vært det siden jeg var liten) MEN... en sang jeg VET at kom... var "Heal The World"!. For når den jenta begynte å snakke, så begynte jeg nesten å gråte på nytt... Blautfisk! I KNOW!!!
Akk ja... hele showet var magisk! Kan IKKE forklares med hverken bilder eller ord! Man kan ikke høre musikken ved å se på bilder! Hehe... fantasien har jo vinger... akkurat som den der drikken som jeg ikke kommer på navnet på just nu... men allikevel...
Jeg klappet i hendene mine til ringene ble ødelagt og hendene var røde og fulle av blemmer, men jeg fortsatte å klappe og...tja, hyle litt? Jeg var overhet av all energien i rommet, og det var tydeligvis Bjørn også, som satt på andre siden av Marianne, for Marianne mente hun følte at varmen kokte fra både han og meg. Og så var det over... Buhuuu! Alle sto på scenen og de fikk blomster og noen personer talte og takket... Det var nå jeg ikke helt visste hvor jeg skulle se. For der oppe var det så mange ansikter, og mange av dem kunne jo se at jeg så opp dit. (Ja, jeg vet at jeg er teit...) Jeg takler bare ikke så mange ansikter på en gang, og vet rett og slett ikke hvordan jeg skal være, hva jeg skal gjøre eller hvor jeg skal se. Men det var kjempekos å få med seg alt som ble sagt til koret, til Åge, til Ole Børud og alle barna, danserne og alle andre som hadde bidratt i showet. Det var godt, og jeg følte meg stolt av dem alle for hva de hadde laget for å hylle kongen av pop, Michael Jackson.
Showet var over. Jeg var moden for sengen. Jeg hadde selvsagt ønske om å treffe Åge, og gi han noe som jeg hadde med til han, men jeg ville heller ikke trenge meg på, plage han, forstyrre han eller være til bry for han på noen måter. Jeg ønsker ikke det. Jeg satte meg ned i den røde trappen... og ventet... Så reiste jeg meg opp igjen... og satte meg ned igjen... og reiste meg opp igjen... Så kom Morgan fra Team Åge og sa hade til alle som sto der og gav klem til oss alle. Jeg sto der, forundret over at han gav klem og sa hade til meg også. Visste han i det hele tatt hvem jeg er? Men det var jo koselig selvsagt :) Jeg ble bare så overrasket. Folk i Østfold er anderledes enn hva jeg er vandt med...
Så gikk vi ut... Kanskje han kom ut der, sa Marianne. Jeg fulgte etter jeg, og satte meg ned på benken der. Noen flere fra Team Åge og de forlot stedet og takket oss for at vi kom. Vi gikk rundt hjørnet og Marianne fikk øye på bilen til Åge... og der var vi ved begynnelsen igjen...
"It must be more to life than this!"...
Så sånn e det :) Jeg har hatt et koselig opphold i Østfold, og jeg koste meg veldig mye på show også, noe som sikkert kan bekreftes av de som så meg der. Haha! Ja, med unntak av da jeg gjemte meg bak kameraet mitt da selvfølgelig...
Tusen takk, Marianne, for at jeg fikk sove hos deg og være med deg igjen :) <3 Og tusen takk til alle som var med i showet, som var med på å gjøre det showet til en herlig opplevelse for meg.
Nå skal vi se noen bilder fra reisen:
To byduer på date i Bergen <3
Hei på deg, ja...
Toget mitt...
Fremme på Oslo S...
Frrrrrrredrikstad....
Noen sitt hode...
Domkirken i Fredrikstad, en kirke jeg ble skikkelig fascinert av... kanskje fordi den minner en SMULE om Johanneskirken i Bergen, som da er en kirke jeg liker, fordi den er så mektig og svær.
her er Johanneskirken:
City Scene i Fredrikstad / Rica City Hotell
En bro...
Et VELDIG koselig sted som jeg forelsket meg i <3
Nei, og nei, nå MÅ jeg legge meg, så jeg får legge ut flere bilder imorgen :)
Sweet Dreams Merry... og ha en gin dag folkens...øhm...FIN dag! ja! hahah!
Vi Blogges!
- ML -
PS: Vinneren av min postkontortest ble Fredrikstad postkontor. Sarpsborg slurvet litt med det kortet jeg sendte innefra kontoret. Ellers er begge kontorene bra.. haha... (Sarpsborg får pluss for å selge Åge Sten Nilsen postkort og Team Åge og Åge S. N. frimerker)
Sukk... Natta!
Unnskyld...
Unnskyld for at jeg tenkte på deg...
Unnskyld for at jeg spurte om lov...
Unnskyld for at jeg satt på din plass...
Unnskyld for at jeg ville se noe på tv...
Unnskyld for at jeg liker den musikken jeg liker...
Unnskyld for at jeg smilte...
Unnskyld for at jeg lo...
Unnskyld for at jeg lo så høyt...
Unnskyld for at jeg hadde så mye energi...
Unnskyld for at jeg snakket...
Unnskyld for at jeg går på veien...
Unnskyld for at jeg går på gaten...
Unnskyld for at jeg ikke smilte når du ønsket det...
Unnskyld for at jeg var påtrengende...
Unnskyld for at jeg hadde lyden på telefonen på...
Unnskyld for at jeg kanskje ikke gjorde som du ville...
Unnskyld for at jeg er i veien...
Unnskyld for at jeg lever som jeg gjør...
Unnskyld for at jeg er den jeg er...
Unnskyld for stresset jeg overfører til deg...
Unnskyld for at jeg kan være krevende å ha med å gjøre...
Unnskyld hvis jeg har såret deg...
Unnskyld for at jeg tok det siste gode rundstykket som var i skuffen...
Unnskyld for at jeg hørte på den sangen...
Unnskyld for at jeg ikke har et perfekt rom...
Unnskyld for at jeg kom borti deg...
Unnskyld for at jeg begynte å massere deg på ryggen...
Unnskyld for at jeg sang...
Unnskyld for at jeg sikkert er en kjempestor plage...
Unnskyld for at jeg er til...
- ML -
27.05.2010
Gone Too Soon <3
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
26.05.2010
Søvnløs natt...
Sitter på toget. Ser på naturen vi passerer. Ser den fine himmelen speile seg i sjøen mens fine toner fra ipoden fyller meg. Hadde de bare fjernet smertene i kroppen også, så hadde jeg kanskje fått sove litt :) jaja... Håper de forsvinner i løpet av natta. Og...der ble jeg borte igjen ;)
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
25.05.2010
Venter...
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
When I'm in your presence, I'm lost for words...
Ååååå elsker denne sangen!
"Speechless"
Your love is magical, that's how I feel
But I have not the words here to explain
Gone is the grace for expressions of passion
But there are worlds and worlds of ways to explain
To tell you how I feel
But I am speechless, speechless
That's how you make me feel
Though I'm with you I am far away and nothing is for real
When I'm with you I am lost for words, I don't know what to say
My head's spinning like a carousel, so silently I pray
Helpless and hopeless, that's how I feel inside
Nothing's real, but all is possible if God is on my side
When I'm with you I am in the light where I cannot be found
It's as though I am standing in the place called Hallowed Ground
Speechless, speechless, that's how you make me feel
Though I'm with you I am far away and nothing is for real
I'll go anywhere and do anything just to touch your face
There's no mountain high I cannot climb
I'm humbled in your grace
Speechless, speechless, that's how you make me feel
Though I'm with you I am lost for words and nothing is for real
Speechless, speechless, that's how you make me feel
Though I'm with you I am far away, and nothing is for real
Speechless, speechless, that's how you make me feel
Though I'm with you I am lost for words and nothing is for real
SpeechlessYour love is magical, that's how I feel
But in your presence I am lost for words
Words like, "I love you."
- Michael J. Jackson -
Gleder meg til show imorgen! DETTE showet nemlig! Kribler...
Men nå må jeg stikke...
Love & Peace!
- ML -
"Speechless"
Your love is magical, that's how I feel
But I have not the words here to explain
Gone is the grace for expressions of passion
But there are worlds and worlds of ways to explain
To tell you how I feel
But I am speechless, speechless
That's how you make me feel
Though I'm with you I am far away and nothing is for real
When I'm with you I am lost for words, I don't know what to say
My head's spinning like a carousel, so silently I pray
Helpless and hopeless, that's how I feel inside
Nothing's real, but all is possible if God is on my side
When I'm with you I am in the light where I cannot be found
It's as though I am standing in the place called Hallowed Ground
Speechless, speechless, that's how you make me feel
Though I'm with you I am far away and nothing is for real
I'll go anywhere and do anything just to touch your face
There's no mountain high I cannot climb
I'm humbled in your grace
Speechless, speechless, that's how you make me feel
Though I'm with you I am lost for words and nothing is for real
Speechless, speechless, that's how you make me feel
Though I'm with you I am far away, and nothing is for real
Speechless, speechless, that's how you make me feel
Though I'm with you I am lost for words and nothing is for real
SpeechlessYour love is magical, that's how I feel
But in your presence I am lost for words
Words like, "I love you."
- Michael J. Jackson -
Gleder meg til show imorgen! DETTE showet nemlig! Kribler...
Men nå må jeg stikke...
Love & Peace!
- ML -
24.05.2010
Listen When Alone...
Ja, idag er dagen før reisedagen... eller jeg skal ikke reise om dagen da, men jeg reiser imorgen kveld i hvertfall...
Skal levere Laika til kennelen imorgen, og er jo litt spendt, nervøs, engstelig... osv... Kommer til å savne ho. Blir rart, men ho vil sikkert få det bra der mens jeg er borte.
Angående pakkingen så... jeg tror jeg pakker det meste imorgen, og heller samler alt og gjør det klart idag. Orker ikke å stresse. Har nerver nok fra før =)
Sitter og hører på Kristian Valen sin musikk fra blandt annet "Listen When Alone" albumet. Har alltid likt musikken hans. Den er fin å slappe av til eller rett og slett bare lytte til når man er litt... utafor eller...emosjonell eller noe sånt...
Kunne satt på musikk som gjør meg glad, som f.eks "GLAMunition" eller "Non Stop Rock 'n' Roll"... men noen ganger har man behov for å høre på det litt mer melankolske og... triste... og det er lenge siden jeg hørte på "Listen When Alone" sist, så....jau...
Så sånn e det :) Gleder meg til jeg er fremme i Fredrikstad på Onsdag :D
Skal levere Laika til kennelen imorgen, og er jo litt spendt, nervøs, engstelig... osv... Kommer til å savne ho. Blir rart, men ho vil sikkert få det bra der mens jeg er borte.
Angående pakkingen så... jeg tror jeg pakker det meste imorgen, og heller samler alt og gjør det klart idag. Orker ikke å stresse. Har nerver nok fra før =)
Sitter og hører på Kristian Valen sin musikk fra blandt annet "Listen When Alone" albumet. Har alltid likt musikken hans. Den er fin å slappe av til eller rett og slett bare lytte til når man er litt... utafor eller...emosjonell eller noe sånt...
Kunne satt på musikk som gjør meg glad, som f.eks "GLAMunition" eller "Non Stop Rock 'n' Roll"... men noen ganger har man behov for å høre på det litt mer melankolske og... triste... og det er lenge siden jeg hørte på "Listen When Alone" sist, så....jau...
Så sånn e det :) Gleder meg til jeg er fremme i Fredrikstad på Onsdag :D
23.05.2010
Kunst
Jau, ikke le nå, ukei? Dette er MeG, i forskjellige sinnsstemninger i forrige uke. Mine følelser som jeg ville få ut. Jeg tenkte ikke over hvilke farger jeg brukte, eller hvilket redskap jeg brukte på å få malingen på lerrettet... jeg bare malte... og dette ble resultatet/ene... Det ble aldri det jeg så for meg når jeg begynte. Men sånn er det når man maler. Man blir styrt av andre krefter og indre evner....
Maleri 1 - "Fortid"
Maleri 2 - "Fantasi"
Maleri 3 - "Himmelens Port"
Maleri 4 - "Rock 'n' Roll"
(Dette hadde jeg egentlig ingen navn til, men min stemor syns det minnet henne om Wig Wam og Rock, så derfor fikk det navnet)
Maleri 5 - "Lidenskapens Ild"
Jau? Så sånn e det... Flere malerier kommer når jeg kommer hjem fra Fredrikstad/Sarpsborg :)
Maleri 1 - "Fortid"
Maleri 2 - "Fantasi"
Maleri 3 - "Himmelens Port"
Maleri 4 - "Rock 'n' Roll"
(Dette hadde jeg egentlig ingen navn til, men min stemor syns det minnet henne om Wig Wam og Rock, så derfor fikk det navnet)
Maleri 5 - "Lidenskapens Ild"
Jau? Så sånn e det... Flere malerier kommer når jeg kommer hjem fra Fredrikstad/Sarpsborg :)
Ny header - MIDLERTIDIG!
Enhver blogg trenger en header, og denne har stått altfor lenge UTEN en. Men jeg er ikke særlig fornøyd med den nåværende, så det er mulig at jeg lager en ny :P (som vanlig) hahaha...
Og... det har blitt ytret ønske *kremt* fra forskjellige personer *kremt* om at mine mesterverker *kremt* ;-) skal vises frem for offentligheten. Haha, neida, tuller, de er ikke mesterverker, bare mine egne følelser i form av akrylmalingsfarger og penselstrøk =) Såååe.... siden folk vil se dem, og siden jeg allikevel vil legge bilde av dem ut et sted, så kan jo det bli her på bloggen, eyh? Skal legge de ut i løpet av dagen!
Håper alle vil få en givende ettermiddag og kveld :D
- ML -
Og... det har blitt ytret ønske *kremt* fra forskjellige personer *kremt* om at mine mesterverker *kremt* ;-) skal vises frem for offentligheten. Haha, neida, tuller, de er ikke mesterverker, bare mine egne følelser i form av akrylmalingsfarger og penselstrøk =) Såååe.... siden folk vil se dem, og siden jeg allikevel vil legge bilde av dem ut et sted, så kan jo det bli her på bloggen, eyh? Skal legge de ut i løpet av dagen!
Håper alle vil få en givende ettermiddag og kveld :D
- ML -
22.05.2010
Sick and tired...
Idag kan jeg med hånden på hjertet si at jeg virkelig har følt meg bedre. For det har jeg. Jeg er akkurat som en slapp vaskeklut som noen har snurret rundt og rundt. Jeg svimler bare, føler meg helt mørbanket, overkjørt og slapp. Har ikke overskudd i det hele tatt, og det føles så ulikt meg. Og den nakken dreper meg i tillegg. Må huske at jeg ALDRI igjen må male i en sånn stilling. Det er tortur. Men huff :( jeg håper virkelig at jeg føler meg bedre til jeg skal reise. Kan ikke si at det vil bli noe kjekt å gå på show eller tusle rundt i hverken fredrikstad eller særp og føle meg så elendig som nå. Det er så typisk :'(:( jeg håper jeg blir bedre! Jeg MÅ bli bedre! Anyway... Ønsker alle sammen en fin dag med mye lys og varme og glede :) klem
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
Så nydelig
Denne sangen er så fantastisk nydelig. Denne lille snutten spesielt. Jeg nyyyter! Liker fiolin musikk mer og mer jeg. Aaaw <3
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
19.05.2010
Dagen idag...piece by piece...
Hehehe... ja, jeg må innrømme at det hendte ting idag som jeg egentlig ikke hadde planlagt på forhånd, men sånn er det ofte med meg. Jeg gjør ting spontant ofte. Merkelig det der. Jaja... Morsomt har det vært i hvert fall. Hør nå her...
Tja... hmm, hva skjedde egentlig idag? Ja, uansett så var vi på senteret en tur... og jeg fikk kjøpt meg nye lerretter til malesettet som jeg har hjemme. En trepakning faktisk. Og så kjøpte jeg i tillegg en ny batterilader og fire oppladbare batterier, siden det lille Sony Cybershot digitalkameraet mitt var veldig snill den 16 OG 17 mai og... ja, fungerte rett og slett. Så jeg bestemte meg for å kjøpe nye oppladbare batterier for å bruke i kameraet, men neida. SÅ typisk! Når jeg kommer tilbake med batteriene, så vil jo selvsagt ikke kameraet funke lenger. Det er merkelig, for siden jeg kjøpte meg speilrefleks kamera, så har SOny Cybershot kameraet styrt seg selv og funket "når det selv vil" som jeg pleier å si. For den vil jo bare funke noen ganger, selv om batteriene er fulladet. Jaja, jeg har i hvert fall batteriene og batteriladeren nå, så... den får virke når den vil virke. Heldigvis har jeg det andre også :D (selv om det ikke er 100 % i frisk form lenger heller)
Og så, nå skal dere jaggu meg høre... Så gikk jeg til en spesiell butikk som jeg hadde gått forbi mange ganger... og kjøpte meg en piece... Ja, en ONE PIECE... og det morsomme med det hele var at PAPPA kjøpte seg en også. Det som jeg personlig syns var aller morsomt, var at meg og han holdt på å kjøpe en i samme farge, uavhengig av hverandre. Det vil si at han kjøpte sin først, og så kom jeg inn i butikken senere og kjøpte min, og valgte nesten den samme som han hadde valgt, uten at jeg visste at han hadde kjøpt den. hehe... ja ja ja...
Så nå er det bare 3 stk i vårt vandrende hus som mangler en one piece... Merkelig trend dette her, men det er skikkelig avslappende og koselig å gå med da :) Kosedress rett og slett :) Har planer om å kjøpe en til, som jeg har falt for. Den ser sånn ut:
Det finnes så mange sånne ONE PIECE'er som jeg vil ha :) Men men... så sånn e det...
Når jeg kom hjem fra senteret, så gikk jeg på tur nummer to med min kjære Laika, før jeg stakk opp på rommet og begynte å male, male og atter male... Og jeg tenkte ikke så mye mens jeg malte. Bare lot hånden føre penselen dit det føltes riktig, tok de fargene som føltes rett der og da, og bare fløt sammen med maleriet. hehe. To malerier som ble helt forskjellige, og jeg merker at det å begynne på'an igjen med maling er WûNderBaR!
Jaja... nå er jeg helt utslitt etter dagen... ja, ikke bare av det jeg har skrevet her, men også av andre ting...
Gleder meg til å reise østover og treffe Marianne igjen :D Det skal bli så utrolig kjekt å se henne igjen, og gå på show med henne :D
Jaja...nei nei...nå har jeg andre ting å gjøre... så da sier jeg natta, selv om jeg skal holde meg våken en liten stund til...
Håper dere har det bra!
Klem fra ML
Tja... hmm, hva skjedde egentlig idag? Ja, uansett så var vi på senteret en tur... og jeg fikk kjøpt meg nye lerretter til malesettet som jeg har hjemme. En trepakning faktisk. Og så kjøpte jeg i tillegg en ny batterilader og fire oppladbare batterier, siden det lille Sony Cybershot digitalkameraet mitt var veldig snill den 16 OG 17 mai og... ja, fungerte rett og slett. Så jeg bestemte meg for å kjøpe nye oppladbare batterier for å bruke i kameraet, men neida. SÅ typisk! Når jeg kommer tilbake med batteriene, så vil jo selvsagt ikke kameraet funke lenger. Det er merkelig, for siden jeg kjøpte meg speilrefleks kamera, så har SOny Cybershot kameraet styrt seg selv og funket "når det selv vil" som jeg pleier å si. For den vil jo bare funke noen ganger, selv om batteriene er fulladet. Jaja, jeg har i hvert fall batteriene og batteriladeren nå, så... den får virke når den vil virke. Heldigvis har jeg det andre også :D (selv om det ikke er 100 % i frisk form lenger heller)
Og så, nå skal dere jaggu meg høre... Så gikk jeg til en spesiell butikk som jeg hadde gått forbi mange ganger... og kjøpte meg en piece... Ja, en ONE PIECE... og det morsomme med det hele var at PAPPA kjøpte seg en også. Det som jeg personlig syns var aller morsomt, var at meg og han holdt på å kjøpe en i samme farge, uavhengig av hverandre. Det vil si at han kjøpte sin først, og så kom jeg inn i butikken senere og kjøpte min, og valgte nesten den samme som han hadde valgt, uten at jeg visste at han hadde kjøpt den. hehe... ja ja ja...
Så nå er det bare 3 stk i vårt vandrende hus som mangler en one piece... Merkelig trend dette her, men det er skikkelig avslappende og koselig å gå med da :) Kosedress rett og slett :) Har planer om å kjøpe en til, som jeg har falt for. Den ser sånn ut:
Det finnes så mange sånne ONE PIECE'er som jeg vil ha :) Men men... så sånn e det...
Når jeg kom hjem fra senteret, så gikk jeg på tur nummer to med min kjære Laika, før jeg stakk opp på rommet og begynte å male, male og atter male... Og jeg tenkte ikke så mye mens jeg malte. Bare lot hånden føre penselen dit det føltes riktig, tok de fargene som føltes rett der og da, og bare fløt sammen med maleriet. hehe. To malerier som ble helt forskjellige, og jeg merker at det å begynne på'an igjen med maling er WûNderBaR!
Jaja... nå er jeg helt utslitt etter dagen... ja, ikke bare av det jeg har skrevet her, men også av andre ting...
Gleder meg til å reise østover og treffe Marianne igjen :D Det skal bli så utrolig kjekt å se henne igjen, og gå på show med henne :D
Jaja...nei nei...nå har jeg andre ting å gjøre... så da sier jeg natta, selv om jeg skal holde meg våken en liten stund til...
Håper dere har det bra!
Klem fra ML
14.05.2010
You've stolen my.... Grrrrr %&¤#?!!!!!!
Hurry back, hurry back! Please give it back home to me because you don't know... what it means to me... *sukk*
&%?¤#=!!!!!
&%?¤#=!!!!!
13.05.2010
08.05.2010
Søvnløs natt
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
:(
Ååå! Jeg har virkelig ikke ord akkurat nå! Føler meg bare hjelpeløs... Så oppgitt. Så trist. Jeg er skuffet :( veldig skuffet! Kan ikke si at jeg gleder meg til morgendagen nå nei... Uff :(
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
07.05.2010
Sommer
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
Abonner på:
Kommentarer (Atom)