Jeg kunne...

Jeg kunne grått...
Men jeg gjør det ikke.
Jeg kunne skreket...
Men jeg orker ikke.
Jeg kunne vært sint på deg...
Men hvorfor gidde?
Jeg kunne hatet meg selv...
Men det gjør jeg heller ikke.

Men jeg kan si at jeg er frustrert...
Jeg kan si at jeg er lei...
Jeg kan si at jeg ikke vil ha det sånn...
Jeg kan si at du gjør meg gal...
Jeg kan si at jeg skulle ønske det aldri hendte...
Og jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg ikke tenkte på deg 24/7...
Men det kan jeg ikke...

Nokaboka....

Jada.... diett meg her og diett meg der...
Det er jaggu vanskelig å gå på sånn diett og hele tiden måtte tenke på hva en putter i munnen. Men en ting er jeg i hvert fall stolt av, og det er at jeg har klart å holde meg unna alle fristelsene som har vært der, rett foran nesen min, hver dag denne uken siden jeg begynte.

Jeg har et mål, og jeg skal prøve å nå det målet, koste hva det koste vil!

Og ellers så skinner sola...NOT! Men den gjør det på innsiden ;-)

- ML -

Søppel

Nei, nå er jeg lei! Oppriktig lei av alt søppelet som folk kaster fra seg i naturen. Folk burde tenke på at de er ikke alene der. Det er andre som går der også. Det jeg er skikkelig irritert over også, er at folk plukker oss avfallet til hunden sin. Det er jo helt greit. Jeg gjør det jo selv. Men når de kaster posen ut i naturen, med avfallet oppi. Ja da blir jeg mektig irritert. Det er så unødvendig å plukke det opp i det hele tatt da, om de bare skal kaste det i naturen. Tenk på miljøet vårt. På barna. På dyrene. Tenk deg om før du kaster søppel i naturen. -ML-

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Stekt ris alà Merry

Jeg lagde kinamat favoritten min for tredje gang i går, og jeg må få si at det smaker bare bedre og bedre for hver gang jeg lager det. Det er herlig å vite at jeg kan lage det. Alle kan det. Det er nemlig ganske lett. Jaja... Nå må jeg pleie halsen min, som kjennes sår ut. Ciao! -ML-

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Enda en hjemkomst...

Hjemme....igjen... og igjen... og igjen...
Det har vært så mye stress... føler jeg. Reise bort... komme tilbake... reise bort... komme tilbake... Så mange å ta hensyn til... så mye å tenke på... og føle seg fremmed når man kommer tilbake. Ikke minst utrolig utmattet, pga forandringer jeg har latt meg selv gå igjennom på reisen. Flytte ditt der, få datt tilbake der... Holde meg rolig overfor Laika samtidig... Vende Månestråle og Laika til hverandre på nytt etter lengre reiser hvor de har vært fra hverandre... Pakke ut... pakke inn... pakke ut igjen... Dra bagasje med meg.... dra bagasje hjem igjen... Holde meg fokusert på hvor ting skal... holde meg selv oppe generelt... Jeg har kommet til den konklusjonen at jeg egentlig ikke liker å drasse mye bagasje med meg på reiser... At jeg heller ikke liker så godt å reise altfor ofte... og da i hvert fall ikke med mye stressende bagasje... Bagasjen skulle det gått an å trylle frem dit jeg skulle automatisk med et sveiv med en tryllestav, og så hadde tingene pakket seg ut selv og plassert seg nøyaktig der de skal, og samme metoden når man da skal dra igjen.

Jaja, heldigvis hadde jeg ikke mye bagasje med meg denne gangen, denne helgen...

Men nå er jeg nok veldig trøtt, kjenner jeg. Det har vært en ganske sterk helg, mentalt, psykisk.... whatever... Jeg vet ikke... jeg bare er litt merkelig noen ganger...

Borte bra, men hjemme best, eller hva?

God natt da folks!

Oppned

Tenk om verden var Oppned en dag? At man våknet en morgen og lå i taket... Men at lampene fortsatt hang nedover... Som da altså blir oppover. Hvor merkelig hadde ikke det vært? Haha... Jeg tenker mye rart. Jeg vet det. Kos dere idag...om det snør, er sol, lyner, tordner eller noe som helst ellers. Kos dere og lev livet :) ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Torsdag - Gone To Soon...

Ja.... så ble dagen over idag også...
Sola har gått ned, og jeg er mektig trøtt her jeg sitter. Men før jeg legger hodet på puten, så føler jeg egentlig litt for å oppsummere litt for idag...

Vel... egentlig så har dagen gått helt greit. Skulle til veterinæren med Laika for å få vaksine og få en helsesjekk, samt sjekke kulen hennes og... diverse. Det gikk greit, og jeg gikk lettet ut derfra. Så fikk jeg byttet den nye selen til Laika på dyrebutikken, i et hakk større (fra 60cm til 90cm)Heldigvis så passer den, så jeg behøver ikke å bytte enda engang.

Men så... nå skal dere høre... så kommer jeg hjem... det er middag, alt går i sin skjønneste orden... helt til jeg kommer opp på rommet og skal finne ut dato for når jeg skal hjem igjen etter "Gone Too Soon" showet som finner sted den 26. Mai 2010 (min trege hjerne klarte ikke tenke så langt som til 27. Mai nemlig)Og da måtte jeg finne frem billettene. Togbillettene... Men hvor var de egentlig? I veskelommen hvor jeg la de, fant jeg bare returbilletten, og billetten bort dit er fortsatt gone. Ganske ironisk, syns dere ikke? Billetten er faktisk "Gone To Soon" den også, i likhet med Michael Jackson.

Sånn kan det gå...
Men showet skal jeg se,
om jeg så må gå hele veien til Fredrikstad...

Det var stort sett de største "sakene" jeg hadde å formidle idag. Ganske sløv fortiden faktisk, men jeg har ALDRI før klart å rote bort billetter av NOE slag! Såååee.... det er jo selvsagt et HARDT slag i brystet... på ei måda...

Jaja... god natt folkæns :D

- ML -

Månestråle

Jeg elsker deg, pusen min. Føler meg heldig som har fått ha deg så lenge. Du er min lille engel. Ingen katt er som du. Jeg har hatt mange katter, men ingen fikk jeg beholde like lenge som deg. Håper jeg får beholde deg i mange nye år. Jeg elsker deg Månestråle. ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Sykkeltid

Ja, da er jeg hjemme igjen. Laika har fått nytt, stilig halsbånd og sele, men selen må jeg bytte. Den var akkurat litt for liten til den dype brystkassen hennes. Og så måtte jeg kjøpe ny mat til pus og hund, og bestilt time hos veterinæren for Laika. Det skjer på torsdag. Vaksine og helsesjekk. Blir spennende. Så nå er vi hjemme. Jeg har tatt ut sykkelen og vasket den, så nå er den ganske klar til "vårmønstring". Sola skinner og jeg er glad. Faktisk! Og nå kommer snart turne datoene til Wig Wam ut, så da er det jo ingenting omtrent som kan få meg ned :) håper dere har det bra. Stor solklem (ja, det står solklem, ikke solkrem) fra ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Jiiihaaa!

Jeg klarte det! Sa jeg til psykologen, og ho var kjempe stolt av meg. Og jeg går ut fra kontoret og føler at jeg igrunn har hatt en bra time. Nå hører jeg på Åge Sten Nilsen og smiler fra øre til øre. For en herlig dag! Håper det dere også har en solskinnsdag. ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Så satt jeg utenfor den røde døren igjen. Håper det går bra. Ønsker alle en fin dag. ML

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Laika

Hei og hå! Idag har jeg og Laika vært på tur med en pomeranian jente. Det var spennende å se hvordan det gikk. Heldigvis gikk det bra. Ellers har vi alle fått litt solstikk idag. Jeg er solbrent faktisk. Men nå må jeg legge meg. Skal tidlig opp. Altfor tidlig, spør du meg...men det gjorde du ikke. Hehe. Ønsker alle en fin dag imorgen. - ML -

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Noe jeg noen ganger føler...

Så vondt det er…
Å se deg sånn. Å høre dine tunge åndedrett…
Å høre deg snufse… Å høre deg gråte… Du aner ikke hvor vondt det er for meg.
Her sitter jeg… og er stille vitne… og jeg vet absolutt ikke hva jeg skal si eller gjøre. Redd for å blande meg også. For å blande meg inn i dine dype følelser og indre liv. Som om jeg ikke hadde nok med å forstå meg på mitt eget liv, og mine egne dype følelser og dritt.

Jeg er glad i deg. Det vet du. Jeg har det vondt når du har det vondt. Jeg er glad når du er glad. Jeg ler når du gjør det, og jeg gråter når du gjør det. Bare så du ikke ser det. Du skjønner… jeg føler deg… fordi jeg er så glad i deg. Du er en viktig brikke i mitt liv. En brikke jeg vil skal være glad og smile, hoppe og danse… når det måtte falle deg inn å gjøre sådan.
Jeg er så deprimert nå, her jeg sitter. Føler meg som den verste venn i verden. Du kan gjerne smile til meg om dagene… men jeg ser det allikevel på hele deg at det er noe som ikke stemmer. Jeg ser det i dine øyne. I ditt ansikt. På ditt kroppsspråk. Og nå, når du lå her og gråt under din dyne, så følte jeg meg så utrolig hjelpeløs, redd, trist, deprimert… ja, utrolig svak faktisk. Som den verste venn og menneske i hele verden. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Visste hva som var rett å gjøre. Være der for deg. Holde rundt deg. Passe på deg og trøste deg. Men allikevel gjorde jeg ikke det. Det føltes på en måte… ikke riktig allikevel… siden du hadde lagt deg, og jeg ikke ville forstyrre deg. For en dass jeg er. Jeg gråter for deg, min venn. Fordi jeg har det vondt for deg. Og fordi jeg er en så utrolig elendig venn. Du fortjener ikke å ha noen som meg i livet ditt, for du fortjener bare det aller beste. Og jeg er ikke i nærheten av det. Jeg liker ikke at du er lei deg, kjære venn. Da får jeg virkelig vondt innvendig, og blir så utrolig lei meg selv. Sånn som nå…


Jeg er så utrolig sliten. Føler jeg lever i et bur nå. Trenger å være for meg selv. Være fri. Trenger å løpe rundt ute i naturen sammen med min trofaste følgesvenn, Laika. Det fine med en hund er at man ikke er forpliktet til å måtte snakke med dem for å kommunisere med dem. Det syns jeg er kjekt, for jeg liker veldig godt stillhet. Og jeg gleder meg bare noe så inni granskauen til jeg ser henne igjen. Og Månestråle pusen min. Jeg savner dem veldig nå. Og følelsen av å være alene i verden. Ja, for noen ganger er det utrolig deilig å være alene. Jeg føler jeg ikke har vært ordentlig alene med meg selv på månedsvis nå. Og jeg lengter… å sitte sammen med mine skjønne, snille kjæledyr på mitt rom og bare… være eller ikke være.

Jeg møter ofte folks irriterte blikk. Irriterte, eller oppgitt, eller rett og slett blikk som egentlig bare får meg til å miste totalt troen på meg selv, og sender meg dypt ned i en skyggedal. Blikk som får meg til å føle meg mindreverdig. Og slike blikk får jeg til og med fra de nærmeste, selv om de kanskje ikke mener det sånn. Jeg føler at de syns min personlighet kanskje kan være litt for overveldende noen ganger. Litt for gira. Litt for teit. Litt for vill. Litt for ditt og litt for datt. De sier jo at det går greit, og at jeg bare er skjønn, men jeg ser allikevel de blikkene som sier noe annet. Mulig de også mener jeg er ufølsom, fordi jeg klarer å le når de ikke klarer det. Og at jeg klarer å smile og vitse og være sprø og sånt. Det betyr ikke nødvendigvis at ikke jeg også lider innvendig med ting og tang. Jeg viser ikke sånt til folk. Hvorfor skal de få se den siden av meg? Det har de ingenting med! Og til hvilken nytte skulle det være? Ingen gode ting kommer av at folk er triste, negativ eller ser andre som er det. Det er ikke i min natur å vise sånt til andre. Det har aldri vært noe for meg. Å gråte foran andre er noe av det verste jeg vet om. Jeg gråter heller i stillhet, når jeg er alene… eller uheldigvis ved en annen anledning, som f. eks shows som er så mektige at de rører mitt hjerte dypt nok til at tårene renner. Hvis det hender, så er det et virkelig bra show, med terapeutisk virkning. (Jeg snakker selvsagt om The Show Must Go On nå)

Jeg er trett og går til ro…
Lukker mine øyne to…
Fader se i kjærlighet…
Til ditt ringe leie ned…

Skjerm all verden
Fjern og nær
Vokt oss med de engler her
God natt…





Skrevet 03:26 den 02/04-10 (natt til)

Merete Louise