Ahh, endelig er det rooooo! Ro til å tenke... til å i det hele tatt HØRE hva jeg tenker...
Det er ikke det at jeg ikke liker latter, sang, leking og diverse. Jeg ELSKER det 
Men det er veldig vanskelig å få skrevet blogg, eller få tanker ned på arket når det er mye bråk rundt meg. Da kan jeg egentlig bare gi opp, for da er det som om "passordet" til hjernebrikken ikke er rett, og "serveren" kobler ut. Jeg fungerer rett og slett ikke til å skrive når det ikke er ro rundt meg Så enkelt er det
Men NÅ er det ro... og nå kan jeg oppsummere alt jeg skulle skrive i løpet av alle ukene med fravær. For det første, så var jeg på Alternativmesse med Camilla og min kjære stemor, Turid. Det fant sted i Grieghallen i Bergen den 20. Februar. Det var en veldig hyggelig dag, med mange sterke inntrykk og opplevelser. Vi kom inn dit i ett tiden, og reiste ikke derfra før sent på kvelden. Det sier seg selv at det var interessant.
Vi fikk oppleve å sitte i salen mens et medium gav beskjeder fra den andre siden til mennesker blant publikum. Det var sterkt og interessant. Jeg ønsket ikke at noen av mine kjære skulle kontakte meg, siden det var så mange mennesker tilstede, men jeg følte allikevel at noen satt på mitt fang, slik jeg noen ganger føler når jeg tenker på min lillebror. Det var også ganske mange energier i rommet under seansen. Veldig sterkt.
Ellers, så lærte vi hvordan vi hviler... selv om vi egentlig visste det fra før. Men det var mange points i det han sa i sitt foredrag. Jeg visste det alt, men det er sjelden man lar oss selv tenke sånn, og føle ordentlig på kroppen, lytte til kroppen når den snakker til oss. For det er viktig.
Jeg fikk tatt aurabilde og fikk det tydet etterpå også. Spørsmålet mitt er egentlig om ho tydet bildet eller om ho tydet meg. Ville en hvilken som helst auratyder sagt det samme om bildet mitt, som den kvinnen fortalte meg? Og ville de sagt det om de bare holdt bildet mitt og så på det, uten at jeg var tilstede? DET er spørsmålet mitt...
"Meg som tar aurabilde"
Høydepunktet på messen var indianeren, J. Reuben Silverbird. Han snakket og sang på scenen, og spilte herlig musikk. Og jeg følte egentlig at musikken bare gled rett inn og skapte energi inni meg. Den satte igang noe. Noe godt! Sååååe... etter første opptredenen hans, så kjøpte jeg cden hans, "Indian Circle"
"J. Reuben Silverbird"
Under andre opptredenen hans, så satt vi på stoler og hørte på han når han snakket og sang. Og så spilte han på fløyten sin mens vi lukket øynene og mediterte. Etterpå skulle noen av oss fortelle hva vi så, hvor vi dro... Uheldigvis var jeg en av dem som fikk snakke i hans mikrofon. Flaut! Etterpå fikk vi danse i en sirkel hvor vi holdt hender, og vi danset Pow Wow dans, eller hva det het. Han lærte oss noen indianske ord fra Cherokee og Apache indianerne, og han fortalte oss historien bak steinene som heter "Apachetårer". Jeg kjøpte selvsagt en sånn stein også. De skal visst hjelpe mot sorg og diverse annet. Og han lærte oss betydningen bak de svære fjærprydene som høvdingene bærer på hodet. Hver eneste fjær står for en god gjerning. Visste dere det? De bruker ørnefjær til å lage dem også.
Jaja, etter messen, så reiste Turid hjem med bussen, og meg og Camilla dro på Sushi restaurant for å la Camilla smake Sushi for første gang Og guess what? Ho likte det ho også! Ho var enig i at det virkelig var en spennende smaksopplevelse, og noe en må venne seg til, men ho likte det.
"Nama Maki"
Ja.... det var mange ord fra bare EN dag... hva med alt det andre jeg ville skrive? Jaja...
Jeg skriver litt til jeg Hmm... snøen ja... jeg husker når den kom... Den 18. Desember...og den har ennå ikke forsvunnet. Det har bare kommet mer! Jeg må ærlig si at vi virkelig har hatt en laaaang, fiiiiiin, heeeeeerlich vinter nå.... men nå vil jeg virkelig ha en like bra vår, og en like bra sommer og høst også. Vi har hatt snø så lenge nå, at jeg knapt husker hvordan ting pleide å se ut FØR snøen kom! Jeg husker knapt hvordan asfalt ser ut. Hvordan gress ser ut. Og da det i går falt noen pittesmå regndråper fra himmelen, så var det som om jeg skvatt til og så opp mens jeg tenkte "Hva var det?" Men jo, det regnet...tydeligvis... Ikke mye, men det gjorde det, og for meg er det et godt tegn. Kanskje snøen kan regne bort litt nå.... selv om det er meldt mer snø til helgen igjen. Men det er jo kos med snø også. Vi har vært ute og lekt mye i den meterdype snøen. Koselig! Se bare på noen av videoene jeg har lagt ut.
"Camilla i snøen"
Jeg føler at året egentlig går kjempefort. Det er liksom som om det var i går at jeg og Laika barrikaderte oss på rommet mitt, og jeg prøvde å blokkere terrassedøren så godt jeg kunne, mens rakkettene skjøt opp i lufta utenfor. Nå er vi snart i midten av Mars. MARS liksom! om knappe 3 måneder til så er vi i Juni! Det føles ofte som om livet bare suser forbi rett foran nesen min, og jeg er ikke passasjer. Jeg er noen ganger dypt skuffet over meg selv, fordi jeg sløser bort livet. Jeg hater å sløse penger. Sløse tid. Men mest av alt hater jeg å sløse bort livet. Jeg burde ikke sittet her med dataen på fanget. Jeg burde levd! Jeg prøver å pushe meg hver eneste dag... men nå er det som om jeg har falt i en diger, svart heksekjel og ikke kommer meg utav den igjen. Men det kommer Det vet jeg!
Men nå må jeg legge meg. Skal tidlig opp imorgen og reise til byen for å leke julenisse Og så skal jeg bestille time til en viss ting som snart forhåpentligvis kommer på armen min Tenker du det jeg tror du tenker? Vel, hvis det du tenker på begynner med T og slutter på ATTOVERING, så tenkte du rett Men vi snakkis, bloggis, web...is!
Nå er det på tide med litt søvn
Ønsker alle sammen en fin natt, og en vidunderlig Tirsdag når dere våkner
Klem fra - ML -
"Venter på maten min"
