Ikke alle som bærer ditt navn er ond, som du.
Faktisk valgte jeg en med ditt navn til å lære meg å få friheten.
Har også mennesker i min krets som bærer ditt navn, men som ikke er noe lik deg i det hele tatt.
Noen ganger kjenner jeg lukter.
Parafin, after shave, tyggis med spearmint, til og med enkelte dusjsåper...
Som får det til å vrenge seg innvendig hos meg.
Å bli tatt på, være nær noen. Til og med være i min kjære sin armkrok...
Det er vanskelig og tøft.
Jeg kan ikke engang høre på Roy Orbison uten at du ødelegger gleden min.
Men vet du hva?
Du skal ikke vinne dette.
Bare for å håne deg...
Spytte på deg...
Vise for deg at jeg er laget av jern og stål,
og at jeg ikke bryr meg...
Jeg kjemper hver dag...
Du skal ikke vinne dette.
Jeg tygger den tyggisen du tygde...
Jeg lukter på dusjsåpen du brukte...
Om lukten av parafin kommer min vei, så står jeg i det, flykter ei...
Og Roy Orbison prøver jeg også å høre på...
For dette er mitt liv, og selv om du har skitnet det til, trakket på det, så står jeg sterk i stormen.
Jeg reiser meg i skyggen av det som har vært.
Jeg er den navngitte stridsmann, og jeg bøyer meg aldri, aldri for deg eller noen annen igjen.
Selv om ikke loven trodde på meg,
så vil jeg alltid vite, huske, hva du gjorde.
Min kropp vil huske det for all evighet.
Det vil for alltid ha satt store sår, arr, kutt i meg.
Det er vanskelig å rette opp igjen.
Men jeg skal vinne 🏆 🌟❤️
Og du skal tape.
