Lyset

For en uke jeg har hatt...
Jeg mener det. Seriøst! FOR en uke jeg har hatt!!!

Gikk inn i forrige uke og var singel, og gikk ut av den med en kjæreste ved min side... Er det mulig? Idag har jeg og min kjæreste vært sammen i en uke. En hel uke har jeg holdt ut, og en hel uke har han også holdt ut med meg. Det er for surrealistisk for meg til å tro på, men jeg antar at...miracles really do happen!

En yrende forelskelse... man glemmer å spise... man blir nummen i kroppen... verden blir litt borte i bakgrunnen... og alt man tenker på er HAN/HENNE!

Jeg overlevde første møtet med han, noe jeg gruet meg sinnsykt til. Jeg var reddere enn redd. Skalv mer enn en gris om vinteren. Var dårligere enn en med omgangssyke OG blodmangelanemi på samme tid. Kroppen ville bare snu og dra hjem igjen, men tankene ønsket å møte fyren som man hadde brukt utallige timer på å snakke med på Skype. Ja, faktisk, en hel natt satt vi oppe og snakka med cam på skype, fra klokken 00:30 til 07:35. Normalt? Nei...

Hvor er jeg idag? Jeg er i en båt som ikke går noen steder...
Fordi anløpshavn ikke ennå har blitt bestemt...
men mitt hjerte hvisker havnens navn så klart og tydelig at hvem som helst kunne hørt det...
Så hvorfor vil jeg ennå ikke be kapteinen om å kjøre dit?


Jeg er den redde skipsrotta som har blitt sparket og slått, tråkket på, sveket, brukt, utnyttet... så når noen først kommer inn i mitt liv med lys og varme og kjærlighet, tørr jeg da å omfavne den, ta den til meg, stole på den?
Jeg MÅ tørre... Jeg bare MÅ! Jeg MÅ prøve å stole på lyset, og på at det ikke vil brenne meg, skade meg...


Men som disse kjærlighetens vinger er gode å ha. Jeg ønsker ikke lenger å sitte på nett, med mindre han er pålogget på Skype...og det er vel en god ting?
I tillegg, så skinner jo lyset opp livet mitt. Jeg merker for hver dag som går hvor utrolig glad jeg er i lyset mitt. Jeg er også så utrolig glad i det forrige lyset jeg har, som alltid vil være lyset i mitt liv, men et lys jeg ikke kan tenne i mitt eget hjem. Dette lyset KAN jeg tenne i eget hjem. Og dette lyset vil også være med meg, er glad i meg, liker meg for den jeg er. Jeg må bare lære meg til å senke mine skuldre, senke mitt sverd og mitt skjold, lukke mine øyne og la det varme og kjærlige lyset få omfavne meg, ta meg til seg.

Akkurat nå savner jeg lyset mitt...
Var sammen med lyset mitt for bare noen få timer siden...men allikevel er savnet like stort som om det hadde vært flere år siden jeg opplevde dets nærhet.
Så jeg gleder meg til å få oppleve dets varme igjen imorgen <3

Høres jeg/dette veeeeeeldig klissete ut nå, så gi meg et hint :P
Jeg er bare forelsket!