Dagens Mysterier...

Heiii heii peoples of the world =)



Idag vil jeg bare få en ting klart for folk. Det er veldig lett å misforstå hverandre. En kan tolke hverandre feil veldig ofte. I mitt tilfelle vil jeg tro at det er ganske så sannsynlig også. Mine nerver og min angst som stadig holder selskap med meg gjør at jeg kan være anderledes enn jeg egentlig er, at jeg kan oppføre meg anderledes, være mer stille, være mer nervøs og shaky...



Fok har gjerne tolka meg som en person som jeg ikke er ofte. Basert på mine interesser og mine venners interesser og diverse annet. Men nå skal dere høre en interessant fakta om oss mennesker: Alle liker ikke det samme, mener ikke det samme, vil ikke det samme, tenker ikke det samme osv osv osv. Så selv om en venn eller flere venner av meg liker ditt og datt, mener ditt og datt, vil ditt og datt, tenker ditt og datt, så er det ikke sikkert at jeg gjør det samme =) Det er igrunn det som er fint med å ha venner og bekjente. Vi er alle ulike. Vi utfyller hverandre på enkelte måter, og lærer hverandre ting og tang =)



Folk har mobba meg, slengt med leppa, kastet kommentarer på meg for småting jeg har gjort og sagt osv og til og med mobba for mine interesser, band jeg liker og diverse. Har blitt mobba for å like Wig Wam, Jahn Teigen med flere. Jeg har aldri brydd meg om hva folk har sagt og hva de har kastet etter meg, fordi det var DERES meninger. Og dessuten så er det heller ikke deres rett til å dømme noen de ikke kjenner heller =)



En gang ble jeg beskyldt for å prøve å kopiere noen. Noen jeg så opp til, og ser opp til. Kun fordi jeg hadde farga håret svart, så ble jeg beskyldt og mobba for å "kopiere" den personen. Jeg farget håret svart første gangen da jeg var 12, og jeg likte det godt, men fordi mamma ikke visste at fargen Ibenholt var svart før den gang, så fikk jeg ikke farge det svart igjen. Så jeg ventet til jeg kunne bestemme det selv =) Jeg trivdes godt med å ha svart hår, og følte jeg skilte meg mer ut enn ellers, og følte håret ble kulere. Jeg fikk EN ting jeg kunne være fornøyd med på meg selv og mitt ytre. Det hadde absolutt ingenting å gjøre med at denne personen som jeg ser opp til har samme hårfarge. Men etter for mange slike kommentarer, så orka jeg ikke mer og farga det mer rødlig, sånn som nå. Jeg er fornøyd med det, og for en gangs skyld kan ingen beskylde meg for noe lenger. Jeg kommer nok til å vende tilbake til svart engang, for jeg føler meg så vel med den fargen, men i mellomtiden så skal jeg nyte den røde fargen jeg har nå.



Til de som måtte tvile... Jeg kopierer ingen. Jeg har ALDRI kopiert noen. Jeg kommer ALDRI til å gjøre det. Jeg er KUN meg selv, og har faktisk ganske så nok med å være kun meg selv også =) Og hvilken glede skulle jeg egentlig fått av å prøve å være noen andre? Noen jeg ikke er?



Såååee... dagens point er vel egentlig... Ikke prøv å være noe du ikke er. Ikke prøv å late som du er noe du ikke er. Vær deg selv, og vær stolt av den du er =) Kun da vil du oppnå noe positivt =)



Ha en fin helg folkens =) Stå på og...vel... Think Positive =D



Keep smiling, keep shining =)



- ML -

Utforsking og testing...

Sier ikke mer jeg. Bare poster ut noen bilder :D

ML

Når man ikke klarer å tenke positivt...

... så er MUSIKKEN den eneste medisinen som hjelper for meg. Kan dere egentlig forstå hvor viktig musikken egentlig er, i mange tilfeller? Tja, i hvert fall for noen... Noen som meg...


Jeg skulle så utrolig gjerne ønske at jeg turte å bare synge ut med den kraften jeg har, og bare slippe alt ut, når jeg var med andre mennesker også. Ikke bare når jeg går alene, langt borte fra alt og alle. Men når jeg har det sånn som nå, så er det nettopp alene jeg trenger å være også. Da trenger jeg ikke å bry meg om at noen kan se meg, eller høre meg. Og jeg kan skrike om jeg vil, uten at det trenger å være noe pent å høre på, fordi det kun er meg som hører det...og for å være ærlig så gir jeg blanke f*** i hvordan det høres ut når jeg er alene, borte fra mennesker. Jeg trenger musikken. Jeg trenger å føle den, jeg trenger å høre den, og jeg trenger sååå utrolig sårt å få sunget den også. Noen ganger når jeg synger den ut med full kraft og har...*kremt* busskur-konsert for forbipasserende biler som ser rart på meg...ja, så føler jeg meg egentlig på topp. Jeg får det vonde ut, og bytter det ut med godt humør og positivitet. Noen ganger trenger jeg å høre en annens musikk, en annens stemme, enten live eller gjennom høytalerne på rommet. Jeg fordyper meg i teksten som så tydelig snakker til mitt hjerte, og føler at sangens ord er skrevet for meg. At sangens ord rett og slett vet hvordan jeg har det noen ganger. Når jeg får den følelsen av å lytte til musikk, så betyr det også at det er bra musikk.

Jeg vet ikke hva slags forhold DERE har til musikk. Om dere bare liker musikk og hører på den, danser til den, eller om dere er sånn som meg som bruker den som medisin og terapi i tillegg til alt det andre?

Min egen psykolog har sagt at jeg har en enestående måte å nyte musikk på, og jeg vet i mitt hjerte at det er sant. Jeg er veldig lidenskapelig opptatt av musikken og dens toner, melodier, teksten, og måten den blir sunget på, måten den blir spilt på...instrumentene... hvilket budskap som kommer gjennom, og hvordan det hele fyller meg.


Jeg husker godt en gang da jeg bare sang ut med full styrke, og begynte å gråte mens jeg sang fordi det hele berørte meg så sterkt. Det var en nokså kjent sang av Maria Haukaas Mittet (Skrevet av Mira Craig) som heter "Hold On Be Strong". Det er en sang som berører meg mye, fordi jeg kjenner meg veldig godt igjen i den. Det er en veldig bra sang!


Jau, dere lurer vel på hvorfor jeg holder et dritkjedelig foredrag om musikk og hva det betyr for meg... men saken er at jeg ikke har noe poeng med dette innlegget egentlig. Det er bare fingrene mine som taster av seg selv, slik de så ofte pleier. Jeg har det ikke så godt for tiden, og kjenner igrunn en slags bombe som vil eksplodere snart. Den inneholder stress, angst, smerte, sorg, skuffelse og sinnsykt mye mer... og det hele bygger seg opp og sprenger vel snart. Jeg er derfor sykt, sykt glad for at jeg skal på live konsert om kun 2 uker hvor jeg skal virkelig NYTE musikken som blir fremført (så sant jeg kan teksten...)

Nå...mine kjære bloggiser... nå skal jeg enten spille The Sims 3 og se hva som skjer videre med mine karakterer. (The Sims blir bare mer og mer virkeligbasert. Kommer mer til det en annen gang sikkert, hvis det er ønskelig) Eller jeg skal redigere bilder... eller jeg skal se Hundehviskeren på nett for å bli avslappet og få tankene over på noe annet... eller jeg skal...lage smykker og armbånd...eller male...eller skrive...eller gå å ta flere bilder...som jeg igjen må redigere... eller lage en film...jau, dere skjønner vel at jeg ofte kan slite mye med hobbyene mine. hahaha...

Ha en fin dag folkens =)
Always look on the bright side of life :)

ML

Dårlig vær igjen...

Nå er sola borte igjen, regnet kom. Jeg må innrømme at jeg ikke helt liker den "balansen" det er i sommerværet. Jeg mener, hvem blir ikke LITT sprø av å ha 30 grader og sol den ene dagen, for så å få 5 grader og regn dagen etter? Er det for lite å be om å få alle de fine dagene etter hverandre? Hehe, jaja... Så ble det i hvert fall tid for Sims igjen, nå som jeg har litt tid til overs til det også. Kos dere. Klem.

Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon