Livet tikker og går forbi rett foran våre neser, foran våre øyne... og noen ganger går det ikke helt opp for oss hvor fort det kan gå, eller i det hele tatt hva som hender rundt oss. Noen ganger er man "blinde" for hva andre nærme oss sliter med eller går igjennom, rett og slett fordi man selv sliter eller går gjennom noe som gir enten smerte, sorg, glede eller sprudlende, varme følelser...
Livet er full av undre og mirakler. De oppstår rundt oss hver eneste dag. Det er bare vi som ofte blir "blinde" for dem, fordi vi ser forbi det vi ser. Vi tenker ikke alltid over
hva vi ser...og vi tenker ikke alltid over
hva vi føler... Noen ganger har man så mye å slite med, eller så mye sterke følelser selv, at vi knapt merker sorgen, smerten, gleden, oppgittheten eller hva det nå måtte være rundt oss...
Man ser mennesker ofte på gaten, på kjøpesenteret, i butikken eller hvor som helst ellers... kvinner med gravidemage... men hender det noen ganger at man oppriktig tenker over hva det er som skapes der inne egentlig? Hva som bruker 9 måneder på å bli til? Fra en bitteliten celle, til å bli et lite embryo, for siden å bli et foster som utvikler seg hele tiden, bit for bit... En fascinerende, men også ganske rørende, sterk tanke. Inni de magene, så blir et menneske til. Er ikke det et stort mirakel i seg selv? Dag for dag og uke for uke, så utvikler de seg enda mer og en ny del blir til. Og båndet som dannes mellom mor og barn blir sterkere jo lenger tid det går. Mødrene får en helt egen glød på utsiden, og vi som ikke aner hva de føler, ja... vi går jo selvsagt og undrer over dette fantastiske underet, mirakelet. En liten celle kommer inn... og 9 måneder senere, så kommer det et lite menneskebarn ut. Tenk det? Det er jo helt utrolig!
Nå, Pernille... nå er det din tur til å komme til denne verden. Denne store, kalde, men også innimellom varme og gode verden. Det er din tur til å komme ut i spotlighten, i rampelyset, og få alles oppmerksomhet. Det er din tur til å få oss til å gråte av glede og gi oss gode, varme, rørende, sterke følelser. Det er din tur til å bli to fine, snille gutters lillesøster og to vakre, herlige, snille og gode menneskers datter. Og det er din tur til å berike vår verden med enda et lite, uskyldig smilende ansikt =)
Kjære Pernille, jeg ønsker deg velkommen...
Jeg ønsker deg en god reise mot vår verden...
Jeg ønsker din mor lykke til mens hun jobber med å få deg ut...
Jeg ønsker din far lykke til mens han støtter henne og er der for henne...
Og jeg håper at du vil trives i vår verden, like godt som du trivdes i din mors mage.
Gleder meg til jeg får møte deg =)
- ML -
