I love animals...
cause I'm not afraid of them...
I'm not afraid of giving them some warmth...
Or show them some affection...
I'm not scared of getting close to them...
Only afraid of losing them...
I love teddy bears...
Cause they can't hurt me...
They can be a comfort when nothing else are...
And I'm not afraid of giving love to them...
I'm not afraid of getting close to them...
Or share my warmth with them...
But can I talk with them?
Can I laugh with them?
Can I be entirely happy with them?
Is it happiness that make me howl to the stars every night?
What does this empty feeling in my chest means?
Why does it feel as if my eyes are about to burst?
Why do I feel so alone in this world, when I have so many around me who loves me so much?
I hate myself...
I wish I wasn't so scared...
"In a world filled with hate, we must still dare to hope. In a world filled with anger, we must still dare to comfort. In a world filled with despair, we must still dare to dream. And in a world filled with distrust, we must still dare to believe."
- Michael J. Jackson -
11.02.2010
Cause I had a mixed day....
Hva gjør man når man er fortvilet, deppa og oppriktig lei seg (skikkelig lei seg) over at man ikke har fått penger, så man kommer seg ikke inn til byen for å KANSKJE treffe sitt største forbilde og favorittband, når vedkommende tilfeldigvis er i byen? Jo... man setter på "GLAMunition" og blir fylt med positiv energi. Men så, når jeg igrunn har godtatt at jeg ikke kom meg inn dit for å treffe dem, så finner jeg ut at andre har fått møte dem. Sånt kan skje, selv om Bergen by er Norges neststørste by... og jeg føler at fortvilelsen igjen er over meg :(
Men jeg vet at hadde de vært her nå, så hadde de sagt noe sånt som dette: "Ikke fortvil! Ikke vær lei deg! Snart kommer vi til å rocke deg igjen skal du se! Opp med humøret og vær glad! Ta hver dag som dem kommer og fortsett å smile!" eller noe sånt. Så.... det er vel det jeg burde gjøre, og ta på "GLAMunition" igjen...
Jeg håper og tror at jeg snart får møte dem igjen, selv om det kanskje blir enda noen måneder til med venting. Men den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves! Imens blir det masse "Sonic Boom", "Non Stop Rock 'n' Roll" og "GLAMunition" ;-)
Vit at jeg elsker dere, digger dere og bryr meg selv om jeg ikke hadde råd til å komme inn og hilse på dere. You're my nr.1!
- Merete -
Men jeg vet at hadde de vært her nå, så hadde de sagt noe sånt som dette: "Ikke fortvil! Ikke vær lei deg! Snart kommer vi til å rocke deg igjen skal du se! Opp med humøret og vær glad! Ta hver dag som dem kommer og fortsett å smile!" eller noe sånt. Så.... det er vel det jeg burde gjøre, og ta på "GLAMunition" igjen...
Jeg håper og tror at jeg snart får møte dem igjen, selv om det kanskje blir enda noen måneder til med venting. Men den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves! Imens blir det masse "Sonic Boom", "Non Stop Rock 'n' Roll" og "GLAMunition" ;-)
Vit at jeg elsker dere, digger dere og bryr meg selv om jeg ikke hadde råd til å komme inn og hilse på dere. You're my nr.1!
- Merete -
08.02.2010
Slowly They Run
Slowly they run down my face
Silent I dream of a warm embrace
Life ain't always what it may seem
Wish I could escape into a peaceful dream
Slowly they run down my cheek
Tired of feeling so much like a freak
I can feel it in my heart, you can see it in my eyes
I'm not an angel, but the devil in disguise
Slowly they run because my heart is broken
Think of every word that is unspoken
There are things I wish to say to you
But I dare not do, oh I feel so blue
Slowly they run, my eyes are red
Think of every stupid word I ever said
I feel so ashamed, you must loathe me so
But I don't want to see you quit and go
Slowly they run, I'm tired now
I listen to your voice on the radio, wow
You see, your songs are therapy for me
You are the doctor who has set me free
Slowly now I close my eyes
Silent you sing your lullabies
I hear your voice saying "It's okay"
And so I'm sort of far away
"Thank you" seems like too little, you see
Can't explain what you've done for me
You're the best one I've ever met
And meeting you, I'll never regret
Tusen, tusen takk!
Vit at jeg virkelig ser veldig opp til deg.
Og respekterer deg.
Som menneske...
Som sanger...
Som låtskriver...
Som den positive energikula du virkelig er!!!
Det er vanskelig å ordlegge seg når man prøver å takke deg,
for det jeg har å takke for er så ufattelig stort, og det betyr så mye for meg.
Det hjelper meg rett og slett med å komme videre i livet og å møte mine daglige utfordringer!
Du er på en måte en engel som hjelper gjennom alle murene,
alt jeg er redd for,
alt jeg ikke tør å gjøre...
alt som er vanskelig...
Og jeg beklager virkelig alle dumme ord...
Alle dumme spørsmål...
All teit oppførsel...
Vit at det har bare vært på grunn av nerver...
Av frykt...
Av følelsen av å være mindreverdig...
Av å føle at jeg ikke var like god som alle andre...
Vit at du er god
At du er verdsatt
At du hjelper i tunge tider
At du helbreder sorg
At du kurerer frykt
At du er talentfull
At du er spesiell
At du er et verdifullt, unikt menneske,
som alle andre,
og som mange setter stor pris på! (ikke sånn pengepris da ;-))
Dette ble altfor mye, helt sikkert...
Men det er bare sånn det er...
Uansett....
Tusen, tusen takk!
I owe you!
- ML -

Silent I dream of a warm embrace
Life ain't always what it may seem
Wish I could escape into a peaceful dream
Slowly they run down my cheek
Tired of feeling so much like a freak
I can feel it in my heart, you can see it in my eyes
I'm not an angel, but the devil in disguise
Slowly they run because my heart is broken
Think of every word that is unspoken
There are things I wish to say to you
But I dare not do, oh I feel so blue
Slowly they run, my eyes are red
Think of every stupid word I ever said
I feel so ashamed, you must loathe me so
But I don't want to see you quit and go
Slowly they run, I'm tired now
I listen to your voice on the radio, wow
You see, your songs are therapy for me
You are the doctor who has set me free
Slowly now I close my eyes
Silent you sing your lullabies
I hear your voice saying "It's okay"
And so I'm sort of far away
"Thank you" seems like too little, you see
Can't explain what you've done for me
You're the best one I've ever met
And meeting you, I'll never regret
Tusen, tusen takk!
Vit at jeg virkelig ser veldig opp til deg.
Og respekterer deg.
Som menneske...
Som sanger...
Som låtskriver...
Som den positive energikula du virkelig er!!!
Det er vanskelig å ordlegge seg når man prøver å takke deg,
for det jeg har å takke for er så ufattelig stort, og det betyr så mye for meg.
Det hjelper meg rett og slett med å komme videre i livet og å møte mine daglige utfordringer!
Du er på en måte en engel som hjelper gjennom alle murene,
alt jeg er redd for,
alt jeg ikke tør å gjøre...
alt som er vanskelig...
Og jeg beklager virkelig alle dumme ord...
Alle dumme spørsmål...
All teit oppførsel...
Vit at det har bare vært på grunn av nerver...
Av frykt...
Av følelsen av å være mindreverdig...
Av å føle at jeg ikke var like god som alle andre...
Vit at du er god
At du er verdsatt
At du hjelper i tunge tider
At du helbreder sorg
At du kurerer frykt
At du er talentfull
At du er spesiell
At du er et verdifullt, unikt menneske,
som alle andre,
og som mange setter stor pris på! (ikke sånn pengepris da ;-))
Dette ble altfor mye, helt sikkert...
Men det er bare sånn det er...
Uansett....
Tusen, tusen takk!
I owe you!
- ML -

Abonner på:
Kommentarer (Atom)